spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Kalender 2025: Svalbard & Grønland pfeil
Marker
Home

Års-Arkiv: 2020 − Nyheter og Reiseblogg


Ny side: Grønfjor­den – mer enn Barents­burg

En ny side som lese­stoff til hel­gen! De fles­te vil kjen­ne Grønfjor­den som Barents­burgs belig­gen­het, men uto­ver den rus­sis­ke boset­nin­gen er det en vak­ker fjord med flott natur og spen­nen­de turm­u­li­ghe­ter både om som­me­ren og om vin­te­ren. Du vil fin­ne mye bak­grunn og man­ge nye bil­der på siden om Grønfjor­den som har net­to­pp fått en full­sten­dig over­ha­ling – det er bare å stik­ke innom! 🙂

Utsikt fraGrønfjordfjellet

Utsikt over den ind­re Grønfjor­den fra Grønfjord­fjel­let sør for Barents­burg.
Et ag man­ge nye bil­der på siden om Grønfjor­den.

Sval­bard-smånytt, og spitsbergen-svalbard.no utvi­k­ler seg vide­re

Sval­bard-smånytt ..?

Det skjer all­tid noe vik­tig, men det har nå ikke skjedd mye på Sval­bard som fører til internas­jo­na­le aviso­ver­s­krift­er, og det er jo kan­skje bra. Lokal­be­fol­knin­gen og bedrift­er i Lon­gye­ar­by­en kan fort­satt nyeg gle­den av å bo og å arbei­de på en øy uten koro­na-til­fel­ler. Vi får bare håpe at det får bli sånt i all evi­ghet! Hur­tig­ru­ten Sval­bard vude­rer å sel­ge sine loka­le eien­dom­mer til en «seriøs inves­tor», uten å ute­luk­ke at det kan være snakk om en uten­landsk aktør. For så a lang­tids­lei­de hotel­le­ne og annet til­ba­ke, for­di Hur­tig­ru­ten skal jo i alle fall forst­set­te med Sval­bard-sats­in­gen. Man må kan­skje ha stu­dert noe annet enn geo­gra­fi for å skjøn­ne sån­ne opp­legg. Og hos Sys­sel­man­nen byt­tes 18 ansat­te innen utgan­gen av det­te året, uten at vedrø­ren­de eller Sys­sel­man­nen nød­ven­dig­vis øns­ker det, for­di de må til­ba­ke i deres lang­tids­stil­lin­ger på fast­lan­det. Det er selv­føl­ge­lig en uøns­ket situas­jon som Sys­sel­man­nen vil ta opp med reg­je­ri­n­gen.

Og men­nes­ker og isbjørn har nå i en stund greidd å hol­de til­strek­ke­lig avstand fra hver­and­re. Det er sånt det skal være.

Det er saker som dis­se som skjer for tiden på Sval­bard, mens mør­ket­iden nær­me­rer seg med store skritt. Alt det­te er selv­føl­ge­lig vik­tig for noen, men kan­skje ingen­ting som får ver­den til å skjel­ve.

Nye bøker

Koro­na-året har ført til mer arbei­de ved skrive­bor­det enn i fel­tet, noe som i utgangs­punk­tet er uøns­ket men man kan jo dra nyt­te av nes­ten alt. En ny bok som er på vei og den har aller­e­de fle­re enn 300 sider, og en annen ny bok har også økt litt i omfang. Selv­føl­ge­lig er det i beg­ge til­fel­ler snakk om polar lese­stoff. Lik­e­vel må man­ge fle­re sider skri­ves før det blir aktuelt å offent­lig­jø­re noe nytt. Og jeg håper abso­lutt at det blir mind­re tid med data­mas­ki­nen nes­te år, og litt mer frisk, kald luft.

Nye sider på spitsbergen-svalbard.no

Utsikt fra Yggdrasilkampen mot Munindalen

Lands­kap i sen­tra­le deler av Dick­son Land: utsikt fra Ygg­dra­sil­kam­pen
Et av man­ge nye bil­der på de nye/fornyede side­ne.

>

Det fin­nes en del nye eller for­ny­ede sider på den­ne hjem­mesi­den. Det som var godt for 10 år siden tren­ger kan­skje en over­ha­ling nå, og det er en fort­lø­pen­de pro­sess. I løpet av de sis­te måne­de­ne har jeg job­bet med en del gam­le sider som ble opp­datert med nye bil­der, kart og med ny tekst hvor nød­ven­dig. Blant dis­se side­ne er sider om vak­re fjor­der og steder som man­ge lese­re vil kan­skje kjen­ne, men også om steder om ikke man­ge har anled­ning til å oppsøke. Så hvis du har lyst til å dra på tur – vær­så­god, god fornøyel­se! Her er det mye lese­stoff for mør­ke høst­da­ger og lan­ge vin­ter­net­ter:

  • Siden og Dick­son Land-Bil­lefjor­den områ­det ble opp­datert. Den gam­le siden var jo nes­ten blitt litt pin­lig.
  • Det sam­me gjel­der Isfjord-kys­ten fra Kapp Lin­né til Fest­nin­gen.
  • Siden om Kongsfjor­den har fått en over­ha­ling …
  • … og siden om Kross­fjor­den er enda bed­re! Helt fan­tas­tisk! 🙂
  • Selv­føl­ge­lig fin­nes det også noen nye «pan­ora­ma-sider». Dis­se har ikke bare nye bil­der, både i form av 360-gra­der-pan­ora­ma­er og van­li­ge bil­der, men også mye tekst med bak­grunn-informas­jon og spen­nen­de his­to­rie. Blant dem er siden om Svenske­hu­set på Kapp Thord­sen, det elds­te huset på Spits­ber­gen med mye dra­ma­tikk som lig­ger i his­to­ri­en.
  • Bruce­by­en fikk et digi­tal min­nes­mer­ke. Det er et vak­kert sted som jeg har man­ge gode min­ner fra. Den nye siden drei­er seg selv­føl­ge­lig ikke om mine egne opp­le­vel­ser, men om his­to­ri­en om skot­ten Wil­liam S. Bruce og hans Scot­tish Spits­ber­gen Syn­di­ca­te.
  • Og ellers? Yess­ss: Coll­ins­od­den ved inn­gan­gen til Kross­fjor­den. Også et sted som man ikke får besøke hver dag. Her er anled­nin­gen for en liten tur dit, med vak­kert lands­kap – kan­skje ikke av den typen man først ten­ker på når man ten­ker Sval­bard – og litt his­to­rie.
  • Wig­dehl­pyn­ten i Wood­fjor­den. Så vak­re far­ger … det er Chris­tia­ne Rit­ter sin «ørken­sand» (fra boka «Kvin­ne i polar­nat­ten»).

… fort­set­tes.

Men det bør i førs­te omgang være nok lese­stoff til en Sval­bard-kveld eller to. For­res­ten helt uten rekla­me som går en på ner­ve­ne og som man eller stø­ter på nes­ten over­alt på net­tet. Det er det som and­re webs­i­der tje­ner pen­ger med. Men jeg liker side­ne på spitsbergen-svalbard.no slik som de er, uten rekla­me, med mye informas­jon, god gam­mel­dags geo­gra­fi og his­to­rie og man­ge bil­der som gjør steder tilg­jen­ge­lig for man­ge som man ellers kan­skje ikke kom­mer seg til uten vide­re. Ta en titt, jeg tørr å si at det løn­ner seg og jeg blir glad om jeg får besøk på hjem­mesi­den (helt uten å tje­ne pen­ger på det!).

Spits­ber­gen-Sval­bard: gui­de­bo­ka – på neder­landsk

Sval­bard-gui­de­bo­ka Sval­bard – Nor­ge nær­mest Nord­po­len fin­nes nå også på neder­landsk. Det har vært et stort pros­jekt som jeg med and­re har holdt på med i fle­re år og det er nå nes­ten avs­lut­tet – forelø­pig. Snart mer om det.

Der Spitz­ber­gen-Rei­se­füh­rer ist auf nie­der­län­disch über­setzt und gedruckt, bald geht er in den Ver­kauf 🙂 damit fin­det nun wie­der ein gro­ßes Pro­jekt sei­nen vor­läu­fi­gen Abschluss. Mehr dar­über dem­nächst.

Og ellers ..?

… er jeg en av man­ge som blir glad når koro­na-kri­sen er his­to­rie … det vil nok ta tid, og vi får bare håpe at vi, kan­skje en fin dag nes­te år, får gjø­re som vi vil igjen. Og hvis du spør meg så en det vel­dig langt oppe på ønskel­is­ten å fer­des igjen på Sval­bard med seil­bå­ter. Det er noe av det vak­res­te som jeg vet.

I mel­lomt­iden får vi bare gjø­re vårt bes­te for å hol­de ut. Det er ikke all­tid lett for folk som lever både av å rei­se og for å rei­se. Øko­no­misk sett … ikke bra. Så det er kan­skje lov å fram­hol­de at spitsbergen-svalbard.no web­bu­tik­ken er all­tid åpent og det fin­nes spen­nen­de bøker og and­re vak­re ting der for Sval­bar­den­tus­i­as­ter og folk inter­es­sert i pol­arom­rå­der ellers som kan gi seg selv eller and­re i gave. Så da ble det lik­e­vel litt rekla­me her, men helt uten å lag­re data og den slags dje­vels­kap 🙂

Stats­buds­jet­tet 2021: fle­re hundre mil­lio­ner til Sval­bard

Reg­je­ri­n­gens pla­ner for stats­buds­jet­tet 2021 inklu­de­rer fle­re hundre mil­lio­ner til Sval­bard:

  • Arbeits­til­syn­et skal styr­kes med 1 mil­li­on kro­ner.
  • Gru­ve­sels­ka­pet Store Nor­ske skal få 40 mil­lio­ner for å kun­ne kom­pen­se­re det for­ven­te­de under­skud­det i gruve 7, som sli­ter blant annet med kon­sek­vens­e­ne av smel­tevann som flom­met deler av gruve 7 etter varm­væ­ret i juli. Reg­je­ri­n­gen øns­ker å sik­re at det loka­le kraft­ver­ket adgang til lokalt pro­du­sert kull.
  • 61,1 mil­lio­ner fores­lås til skred­sik­ring i Lon­gye­ar­by­en.
  • Oppryd­ding­s­pros­jek­tet i Sveagru­va samt gru­ve­ne i Lun­ckef­jel­let og Svea Nord tren­ger 412,8 mil­lio­ner i 2021.
  • Sval­bard Muse­um skal bevil­ges 1,5 mil­lio­ner eks­tra «for å styr­ke museet og sti­mu­le­re til økt akti­vi­tet», også på bak­grunn av koro­na­kri­sen.
  • Sys­sel­man­nen vil få mer pen­ger, blant annet for å oppret­te en stil­ling for en påta­le­ju­rist.
Kullkraftverk, Longyearbyen

Lon­gye­ar­by­en har man­ge vik­ti­ge fremt­ids­pros­jekter å ta fatt i, og en del av dem er tatt opp i stats­buds­jet­tet 2021. En ny ener­giløs­ning er bare et av fle­re pro­blemer som man job­ber med.

Visit Sval­bard skal få en økning på bare 100.000 kro­ner, noe som dag­lig leder Ron­ny Brun­voll sier seg selv­føl­ge­lig ikke fornøyd med.

Men eller er man stort sett fornøyd i Lon­gye­ar­by­en. Blant annet skal lokals­ty­ret også få anled­ning til å søke om mid­ler fra Kli­ma­sats, i lik­het med kom­mu­ner på fast­lan­det. Ener­gi­for­syn­in­gen i Lon­gye­ar­by­en er baser på kull og det gam­le kraft­ver­ket er ver­ken bil­lig eller mil­jø­venn­lig. Man­ge alter­na­ti­ver er blitt dis­ku­tert, men for tiden frems­tår en ener­gi­ba­sert løs­ning med hydro­gen fra Finn­mark som en muli­ghet. En slik løs­ning skal ha poten­si­al­et til å redu­se­re både CO2-utslip­pet og strøm­pri­sene i Lon­gye­ar­by­en bety­de­lig.

Isfjor­den er blitt til en høy-ark­tisk fjord igjen. I en stund.

Mind­re og tyn­ne­re is i Isfjor­dens ind­re for­gre­nin­ger som Tem­pel­fjor­den og Bil­lefjor­den, og tan­ken på fas­tis på sel­ve Isfjor­den en fjern drøm – det er sånt det har stått til med Sval­bards størs­te fjord i sene­re år. Sel­ve nav­net, «Isfjor­den», min­ner bare om gam­le tider. Isfjor­dens høy-ark­tisk karak­ter er stort sett gått tapt.

Blåhval, Isfjord

Isfjor­den er stort sett blitt til en sub­ark­tisk fjord, noe som har blant annet ført til at fle­re hval har kom­met til områ­det. (Blåh­val i Isfjor­den, sep­tem­ber 2018).

Men det kan nå ha forand­ret seg – ikke i all tid, men i en stund. Det er resul­ta­tet av data som en grup­pe av UNIS-for­ske­re har sam­let under årets oseano­gra­fisk tokt i Isfjor­den. Frank Nil­sen, pro­fes­sor i oseano­gra­fi hos UNIS og med­forfat­te­re har opp­sum­mert resul­ta­ten i en artik­kel i Sval­bard­pos­ten.

Datae­ne viser at det er for tiden mye mind­re varmt, salt­hol­dig Atlan­ter­havs­vann i Isfjor­den enn i åre­ne før, og det som er igjen av den­ne typen vann er i store dyp­der på mer enn 150 m. Ellers had­de varmt Atlan­ter­havs­vann som kom­mer opp til ves­t­kys­ten av Spits­ber­gen med gulfs­trøm­men og dens nord­ligs­te for­gre­ning, som er kjent som Ves­t­spits­ber­gen­strøm­men, trengt inn i fjor­de­ne der. Dis­se har der­for tapt mye av sitt høy-ark­tisk karak­ter med tan­ke på oseano­gra­fi og bio­di­ver­si­tet, og ligner mer på sub­ark­tis­ke fjor­der. Vann­tem­pe­ra­tur, sal­tinn­hold og dyre­plank­tons sam­men­set­ning er blant de vik­tigs­te indi­ka­to­re­ne for den­ne utvi­k­lin­gen.

Petuniabukta

I sine ind­re for­gre­nin­ger som Petu­ni­abuk­ta (her i bil­det) har Isfjor­den så langt fort­satt bev­art sitt høy-ark­tisk preg.

Det er klima­en­drin­gen som står bak det hele. Pro­ses­sen er kom­pl­eks, men inklu­de­rer lav­trykk på avvei­er. Dis­se plei­de å dra østo­ver i Barents­ha­vet, men har nå en ster­ke­re ten­dens til å vand­re nord­o­ver gjen­nom Fram­st­re­det, noe som pres­ser varmt vann nord­o­ver og inn i fjor­de­ne på Sval­bards ves­t­side. Den­ne effek­ten kan være i fle­re år selv om lav­trykke­ne drar vide­re eller fors­vin­ner etter noen få dager.

Men i år har det regio­na­le vær­møns­ter­et vært mer som man kjen­te det fra gam­le tider, med en ster­ke­re inn­fly­tel­se fra nord­li­ge ret­nin­ger. Noe som før­te blant annet til mer sta­bilt og kaldt vær i den sis­te vin­te­ren, i mot­set­ning til vin­tre­ne i åre­ne før som var ofte pre­get av peri­o­der med mild­vær. Et annet resul­tat er en bety­de­lig redu­sert inn­fly­tel­se av Atlan­ter­havs­vann i Isfjor­den. En annen grunn til det­te kan lig­ge i det ekstremt var­me været som man opp­lev­de på Sval­bard i juli: bree­ne tap­te vel­dig mye is, som gikk inn i fjor­de­ne som mye kaldt fersk­vann som kan bidra til å sper­re over­fla­ten for vann­mas­se­ne som lig­ger dypere.

Alt det­te har også bidratt til en arts­sam­men­set­ning av dyre­plank­ton som ligner mer på et høy-ark­tisk øko­sys­tem enn det man har nå blitt vant til. Ark­tisk dyre­plank­ton er domi­nert av hop­pe­kreps, men det fin­nes fle­re for­skjel­li­ge arter. I de sis­te åre­ne had­de det vært den atlan­tisk-sub­ark­tis­ke rau­då­ta (Cala­nus fin­mar­chi­cus) som domi­ner­te bio­di­ver­si­te­ten i Isfjor­den, men nå er den høy-ark­tis­ke ishavså­ta (Cala­nus gla­cia­lis) til­ba­ke i den­ne posis­jo­nen, og det­te gjel­der ikke bare Isfjor­dens inners­te for­gre­nin­ger, men også i dens sen­tra­le strøk.

Sentral Isfjord

For tiden har også Isfjor­den mid­dels­te deler igjen fått et høy-ark­tisk oseano­gra­fisk og bio­lo­gisk preg. Utsikt fra Nord­hal­let, med Alk­hor­net i bak­grun­nen.

Hvis den­ne utvi­k­lin­gen ikke fors­tyr­res av kraft­i­ge lav­trykk og sterk vind fra «feil» ret­ning, kan man håpe for en god isvin­ter med en solid isdek­ke i det minds­te i Tem­pel­fjor­den, Bil­lefjor­den og and­re side­bukter. Og kans­ke mind­re torsk og hval i Isfjor­den nes­te år.

Men i til­fel­le det var noen som tror nå at klima­en­drin­gen i Ark­tis er avlyst – det­te er dess­ver­re ikke til­fel­let. Som Nil­sen skri­ver det i Sval­bard­pos­ten: «Men en sta­bil situas­jon er det ikke, det er mer som en lokal kram­pet­re­k­ning i et Ark­tis under oppv­ar­ming».

Rekord­li­te is rundt Sval­bard

Det er van­lig med lite is i ark­tis i sep­tem­ber: som­me­ren har ført til mel­ting av mye sjøis, og vin­ter­ens kul­de er enda ikke kom­met.

Men hvis man ser på utvi­k­lin­gen over en lengre peri­ode blir det raskt klart at det fin­nes en tyde­lig trend mot mind­re og mind­re is. Helt siden 1979 fin­nes det regel­mes­si­ge målin­ger av sjøi­sen i ark­tis, men det har aldri vært så lite is som i sep­tem­ber i år. En måned som fulg­te på en som­mer med en ny tem­pe­ra­tur­re­kord i Lon­gye­ar­by­en og lan­ge varme­pe­ri­o­der man­ge and­re steder i ark­tis.

Iskart Svalbard, 1. oktober 2020

Iskart med far­van­net på nordsi­den av Sval­bard, 1. okto­ber:
den «kal­de kys­ten» er full­sten­dig isfri.
© Norsk Meteo­ro­lo­gisk Insti­tutt.

I en pres­se­mel­ding med­de­ler det nor­ske meteo­ro­lo­gis­ke insti­tuttet at gjen­noms­nitts­tem­pe­ra­tu­ren i sep­tem­ber i hele ark­tis har lig­get hele 2,9 gra­der over nor­ma­len. Refer­an­se­ver­dien er peri­oden fra 1961 til 1990. I 2021 inn­fø­res tids­rom­met fra 1991 til 2020 som ny refer­an­se­pe­ri­ode, og da blir tem­pe­ra­tur­av­vik til­syn­e­la­ten­de mind­re dra­ma­tisk, men det vil skje bare i sta­tis­tik­ken men ikke i rea­li­te­ten.

Sjøisutbredelse Svalbard 1979-2020

Sjøi­sutbr­e­del­se rundt Sval­bard fra 1979 til 2020.
Det har aldri vært så lite is som i sep­tem­ber 2020.
Kil­de Norsk Meteo­ro­lo­gisk Insti­tutt.

Signe Aaboe, for­sker ved Norsk Meteo­ro­lo­gisk Insti­tutt, tvi­ler ikke på at rekord­ver­die­ne av både tem­pe­ra­tur og is i ark­tis skyl­des klima­en­drin­ger.

Tur i sko­gen ved Pyra­mi­den

Til­ba­ke til Spits­ber­gens vak­re sider, som syner enda mer avsi­des­lig­gen­de i år enn ellers. Det tok fle­re anløp til vi kom oss til Pyra­mi­den den­ne gan­gen. Været skal pas­se hvis båten er på den­ne stør­rel­sen. Sjø­vei­en til Pyra­mi­den er mer enn 50 kilo­me­ter. Men den ret­te dagen kom og etter en kort luns­j­pau­se i Skans­buk­ta var vi aller­e­de i Bil­lefjor­den.

Pyra­mi­den

I Pyra­mi­den kun­ne vi nyte litt luk­sus i Hotel Tuli­pan, som har fått en bety­de­lig oppus­sing de sis­te åre­ne: baren er stør­re nå men fort­satt vel­dig fin og maten er vel­dig bra. Bare litt synd at de gam­le rom­me­ne – «Sov­jet style» – fin­nes ikke mer. Men det er vel tidens gang. Og de hol­der på og pus­ser her og der i den gam­le byen. Litt liv er kom­met til­ba­ke til kul­tur­hu­set, hvor de har aller­e­de hatt film­fes­ti­valer. Vi får være spent hvor­dan det blir i fremt­iden.

Pyramiden: den gamle kantinen

Mye gjø­res i Pyra­mi­den. Her får den gam­le kan­ti­nen en oppus­sing.

Sko­gen fra devon­ti­den i Mun­ind­a­len

Men det var natu­ren som fris­tet. Vi ville gjø­re en skogs­tur. Det er noe som du fak­tisk kan gjø­re i Pyra­mi­dens omgi­vel­ser! I Mun­ind­a­len, ret­te­re sagt. Du kan ikke gå inne i sko­gen, men du kan gå til sko­gen og se den. Den­ne sko­gen grod­de i devon­ti­den, for mer enn 350 mil­lio­ner år siden! Da var lands­ka­pet nok en elves­let­te (litt som i dag!). En flom begra­vet trær­ne med sand og lei­re og så ble de til stein i ettert­iden. Og sånt står de fort­satt i dag, lod­rett som den­ne gan­gen («in situ», som geo­lo­ge­ne sier). En av ver­dens elds­te sko­ger.

Tre fra devontiden, Munindalen

Avtrykk av et tre fra devon­ti­den i Mun­ind­a­len.

Det fan­tes ingen trær før devon­ti­den. Og i til­fel­le du har sett lignen­de fos­si­ler i Pyra­mi­den: de stamm­er fra kar­bon­ti­den (som kul­let der), noe som betyr at de er mye yng­re enn den fors­te­nete sko­gen i Mun­ind­a­len. Da løn­ner det seg å få våte og vel­dig kal­de føt­ter (eller ta gum­mi­stø­v­ler med, men det had­de vi dess­ver­re glemt) for­di du kan see den fos­si­le sko­gen i en liten fjell­vegg rett ved siden av elva.

Pyramiden: Mimerdalen, hester

Til og med reins­dy­re­ne var stør­re i Pyra­mi­dens omgi­vel­ser enn and­re steder 😉
Seriøst: de had­de hes­ter.

Og så kom tåka og skjæ­ret Lon­gye­ar­by­en av fra omver­den i fle­re døgn uten fly­tra­fikk, og GPS’en ble truk­ket frem under til­ba­ke­tu­ren til Lon­gye­ar­by­en.

I til­fel­le du har lyst på en online tur til Pyra­mi­den: det er mas­se stoff på Pyra­mi­den-pan­ora­ma-siden her på den­ne hjem­mesi­den.

Gal­le­ri: Pyra­mi­den og Mun­ind­a­len

Noen inn­trykk fra turen til Pyra­mi­den og Mun­ind­a­len.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Lon­gye­ar­by­en min­ker, ban­ken sten­ges

Lon­gye­ar­by­en forand­rer seg under koro­na-kri­sen. Byen har forand­ret seg siden den ble grunn­lagt i 1906, men det er nok den førs­te gan­gen siden and­re ver­dens­krig at mer enn 10 pro­sent av befol­knin­gen flyt­tet bort innen­for et kort tids­rom: 273 per­soner flyt­tet bort siden kri­sen begyn­te i mars iføl­ge den offi­si­el­le sta­tis­tik­ken. Mør­ke­tal­let kom­mer i til­legg. Kri­sen har ram­met Lon­gye­ar­by­en hardt, og man­ge har mis­tet job­ben.

Også ban­ken er blant årets tape­re: det ble kjent at ban­ken i Lon­gye­ar­by­en er blant de 16 filia­le­ne som SpareBank1 vil nedl­eg­ge. Iføl­ge Sval­bard­pos­ten mener SpareBank1 at det er ikke behov for fysisk tils­tede­væ­rel­se siden kun­de­ne benyt­ter seg av inter­nett-til­bu­det hel­ler enn å gå til ban­ken. Det er klart at avgjø­rel­sen sees svært kri­tisk i Lon­gye­ar­by­en, spe­sielt i koro­na-kri­sen.

Post og bank, Longyearbyen

Post og bank i Lon­gye­ar­by­en: pos­ten får bli, ban­ken sten­ges.

For de ansat­te på post­kon­to­ret er det der­imot snakk om flaks: mens de fles­te post­kon­to­re­ne på fast­lan­det blir stengt, opprett­hol­des post­kon­to­ret i Lon­gye­ar­by­en.

Isbjørn døde under mer­king i Wij­defjor­den

Seri­en av tris­te nyhe­ter fra Sval­bard kom­mer ikke til å ta slutt. På ons­dag døde en isbjørn i sam­men­h­eng med bedø­vel­se for viten­ska­pe­li­ge for­mål i Wij­defjor­den, som Sys­sel­man­nen med­de­ler.

Hen­dels­en skjed­de under Polar­in­sti­tuttets årli­ge høst­kam­pa­gnen for å mer­ke isbjørn. Bjør­nen var num­mer «30 eller 31» i den aktu­el­le kam­pan­jen. Pro­se­du­ren inklu­de­rer å bedø­ve bjørn fra heli­ko­pter og å mer­ke dyret, veie det og å ta prø­ver.

Så langt er det bare offent­lig kjent at bjør­nen som ikke over­lev­de pro­se­du­ren den­ne gan­gen var en hannbjørn. Sys­sel­man­nen oppret­tet sak for å under­søke hen­dels­en nær­me­re. Så langt er det ikke offent­lig kjent om eks­em­pel­vis dyre­le­ge var invol­vert.

Ruti­nen å regel­mes­sig bedø­ve et stør­re antall isbjørn, noe som kan rime­lig antas å invol­vere stor stress for dyre­ne, har blitt kri­ti­sert tid­li­ge­re. Iføl­ge Jon Aars, isbjørn­for­sker ved Norsk Polar­in­sti­tutt, «mis­ter (vi) mel­lom to og fire dyr av 1.000 immo­bi­li­se­rin­ger», som han med­del­te Sval­bard­pos­ten. Han sa også at «det­te (er) den tred­je isbjør­nen han har mis­tet i for­bin­del­se med mer­king, siden han begyn­te i 2003» og at «mer­kin­gen fors­va­res ut fra at vi som for­ske­re mener at kunn­s­ka­pen vi får er ver­difull».

isbjørnhodeskalle

Møter mel­lom isbjørn og men­nes­ker kan ha fata­le kon­sek­ven­ser. I år har aller­e­de 4 bjørn og et men­nes­ke dødd i for­skjel­li­ge sam­men­hen­ger på Sval­bard
(sym­bol­bil­de: harm­løst funn av en gam­mel isbjørn­ho­des­kal­le i Hin­lo­pens­tre­tet).

Det er aller­e­de den fjer­de gan­gen på Sval­bard i år at en isbjørn dør som kon­sek­vens av møter med men­nes­ker. Før det døde­li­ge angre­pet på cam­ping­plas­sen i slut­ten av august, hvor både en mann og isbjør­nen døde, var det to hen­del­ser i janu­ar. Tid­lig i janu­ar ble en isbjørn skutt av Sys­sel­man­nen uten at det var akutt fare i situas­jo­nen. Sene­re i janu­ar døde en bedø­vet isbjørn under trans­por­ten bort fra Lon­gye­ar­by­en i heli­ko­pter­et. Det var spe­sielt den­ne saken som før­te til kri­tikk. Blant annet ble spørs­må­let berørt om Polar­in­sti­tutt har til­strek­ke­lig kom­pe­tan­se til slike operas­jo­ner eller om dyre­le­ge skul­le invol­veres.

Så langt er det ikke kjent om en dyre­le­ge var tils­tede når bjør­nen døde på ons­dag.

Tur­blogg: Svenske­hu­set ved Kapp Thord­sen

Etter så man­ge dår­li­ge og til og med forf­er­de­li­ge nyhe­ter i de sis­te ukene kun­ne man nes­ten glem­me at Sval­bard fort­satt er et vel­dig vak­kert sted, og det vil det jo all­tid være. Det er kan­skje på tid med noen fine bil­der.

Det var nå aller­e­de for fle­re uker siden, men det gjør jo kan­skje ingen­ting. Det var blikk­stil­le på Isfjor­den så det var bare å ta anled­nin­gen for en tur med gum­mi­bå­ten fra Lon­gye­ar­by­en til Svenske­hu­set på Kapp Thord­sen.

Gal­le­ri: Svenske­hu­set

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Det er ikke noe vits i å gjen­gi hele his­to­ri­en til Svenske­hu­set her en gang til. Jeg har en side spe­sielt tileg­net Svenske­hu­set (så langt bare på engelsk, men snart også på norsk) og der står hele his­to­ri­en (sam­men med en del pan­ora­ma­bil­der slik at du kan ta en tur gjen­nom hele huset). Jeg kan bare anbe­fa­le å ta en titt på den­ne siden. Blant grun­nene å ta den­ne turen net­to­pp til Kapp Thord­sen var at jeg øns­ket å sam­le bil­de­ma­te­ri­al­et til den­ne siden. Så nå fikk jeg det ende­lig gjort.

Men uto­ver det­te er det jo bare en flott opp­le­vel­se å være ute på et vak­kert sted, med utsikt over store deler av Isfjor­den og man­ge fine inn­trykk og opp­le­vel­ser.

Vi bruk­te også litt tid på å ta bil­der av blom­stre­ne. Jeg har ofte opp­levd det som litt skuf­fen­de for­di på grunn av den begren­sete dyb­de­s­kar­phe­ten er det jo bare en liten del av blom­s­ten som er fokus­sert. Men her kun­ne vi nå gå et stykke vide­re tak­ket dagens tekno­lo­gi. Nøk­kel­or­det heter «focus stack­ing». Det kre­ver litt uts­tyr, inn­sats i fel­tet og behand­ling av bil­de­ne på dataen sene­re, men jeg syn­es at det løn­ner seg:

Kantlyng, Svenskehuset

Kant­lyng ved Svenske­hu­set.
Focus stack­ing gjør det mulig å få nes­ten hele blomst i fokus.

Phippsøya-isbjørn (MS Bre­men, 2018): saken hen­lagt

Førs­tes­tats­ad­vo­ka­ten ved Troms og Finn­mark stats­ad­vo­ka­tem­be­ter har hen­lagt straf­fe­sa­kene mot isbjørn­vak­te­ne som skjøt en isbjørn på Phippsøya i 2018, som Sys­sel­man­nen med­del­te på fre­d­ag.

Isbjørn, Phippsøya

Isbjørn på Phippsøya. Det var mest sann­syn­lig den­ne bjør­nen som ble skutt
på sam­me sted 11 dager sene­re.

Hen­dels­en skjed­de den 28. juli 2018 etter en grup­pe av 14 manns­kaps­med­lem­mer fra MS Bre­men had­de gått iland på Phippsøya, som er en av Sjuøya­ne lengst nord på Sval­bard. Det var ekspe­dis­jons­le­de­ren, fire isbjørn­vak­ter, en foto­graf og fle­re manns­kaps­med­lem­mer som var med i grup­pen. To isbjørn­vak­te­re ble snart sendt ut for å sjek­ke et områ­de bak en for­høy­ning i ter­ren­get. En av de to ble etter kort tid angre­pet av isbjør­nen som had­de lig­get i en dump og had­de der­for vært usy­sn­lig. En per­so­nen ble angre­pet og fikk ska­der på hodet. And­re per­soner fyr­te fle­re skrem­mes­kudd av, uten at bjør­nen stop­pet angre­pet. Der­for fyr­te to per­soner tre skudd av mot bjør­nen og drep­te den. Man­nen som ble angre­pet over­lev­de med let­te ska­der.

Foto­gra­fen tok bil­der av hen­dels­en som ble der­for godt doku­men­tert.

Stats­ad­vo­ka­ten har nå hen­lagt saken «grun­net nød­rett. Det betyr at hand­lin­gen er straff­bar, men anses som lov­lig for­di den ble fore­tatt for å red­de livet til man­nen som ble angre­pet av bjør­nen, sier assis­ter­en­de sys­sel­mann Søl­vi Elve­dahl», som det heter i Sys­sel­man­nens pres­se­med­de­ling.

Saken mot foret­a­ket ble også hen­lagt. Det ble under­søkt om sels­ka­pets sik­ker­he­ts­ru­ti­ner var gode nok.

Ingen crui­se på Sval­bard med fle­re enn 30 per­soner

Reg­je­ri­n­gen har inn­ført nye restrikts­jo­ner for fler­d­ag­s­crui­se på Sval­bard: det er ikke lov å ha fle­re enn 30 per­soner ombord – det­te tal­let inklu­de­rer både pas­sas­je­rer og manns­kapt. Dags­tu­rer er ikke berørt av den nye rege­len.

Bak­grun­nen er pro­ble­mene et Covid-19 utbrudd ombord et skip med et stør­re antall men­nes­ker ville med­fø­re.

Le Boreal, Spitsbergen

Le Bore­al (her i Lief­defjor­den i 2015) er et av bare få skip som grei­de å gjen­nom­fø­re fler­d­ag­s­crui­se på Sval­bard i år.

I juni åpnet reg­je­ri­n­gen for fler­d­ag­s­crui­se, men aller­e­de da var restriks­jo­nene kraft­i­ge, eks­em­pel­vis kra­vet å bru­ke maks 50 % av pas­sas­jer­ka­pa­si­te­ten. Basert på det, bestem­te man­ge tur­ope­ra­tø­rer og skipseie­re seg for å ikke sen­de sine skip til Sval­bard i det hele tatt i år. Etter et Covid-19 utbrudd ombord MS Roald Amund­sen kan­sel­ler­te også Hur­tig­ru­ten alle ekspe­dis­jon­s­crui­se. Ved siden av Hur­tig­ru­ten var det bare det frans­ke sels­ka­pet Ponant som klar­te å gjen­nom­fø­re noen crui­se med Le Bore­al. I til­legg kom­mer mind­re skip som Ori­go, som gjor­de noen turer, og Cape Race, som har nylig avs­lut­tet den førs­te turen etter opp­grade­rings­ar­bei­der som strakk seg over fle­re år – bare for å kan­sel­le­re res­ten av seson­gen etter karan­tene­plikt ble inn­ført for rei­sen­de fra Tysk­land. Nå plan­leg­ger sels­ka­pet bak Cape Race å prø­ve lykken i Skott­land i res­ten av seson­gen. Lykke til!

Reg­je­ri­n­gen vil revur­de­re den nye rege­len til og med 11. novem­ber. Men da er seson­gen for i år over uan­sett. Om den har noen­sin­ne skjedd.

Vra­ket av trå­le­ren North­gui­der er fjer­net

Vra­ket av reket­rå­le­ren North­gui­der er nå full­sten­dig fjer­net.

Trå­le­ren gikk på grunn ved Spar­ren­e­set på Nord­aus­t­lan­det i Hin­lo­pens­tre­tet i desem­ber 2018. Manns­ka­pet ble ber­get med heli­ko­pter i en dra­ma­tisk operas­jon i storm, kul­de og mør­ke. Sene­re kun­ne far­li­ge mate­ria­ler som driv­stoff, olje, far­ge, elek­t­risk uts­tyr og fis­ke­reds­ka­per bli fjer­net.

Vrak Northguider

Vra­ket av reket­rå­le­ren North­gui­der og bergings­skip
i august 2019 ved Spar­ren­e­set i Hin­lo­pens­tre­tet.

Pla­nen å ber­ge North­gui­der lot seg ikke gjen­nom­fø­re i 2019. Dri­vi­sen forsk­in­ket arbei­de­ne, og sene­re vis­te det seg at vra­ket kun­ne ikke bli fjer­net som plan­lagt for­di ska­dene var alt­for store. Isteden ble den nå kut­tet opp i fle­re deler som kun­ne bli las­tet opp en lek­ter som er nå på vei til fast­lan­det. Mind­re biter på hav­bun­nen ble fjer­net av dykke­re, som også doku­men­ter­te at ingen­ting er igjen, som Sys­sel­man­nen opp­ly­ser.

Sys­sel­man­nen offent­liggjør iden­ti­te­ten til den omkom­ne

Sys­sel­man­nen med­de­ler at man­nen som ble drept av en isbjørn sis­te natt på Lon­gye­ar­by­en cam­pingp var Johan Jaco­bus «Job» Koot­te. Job ble 38 år gam­mel. Han var neder­landsk stats­bor­ger.

Mann drept av isbjørn på Longyearbyen camping

Stedet av sis­te natts tra­gis­ke hen­del­se: Lon­gye­ar­by­en cam­ping.

Job var ansatt på cam­ping­plas­sen. Det var hans and­re sesong i den­ne stil­lin­gen.

Sys­sel­man­nen med­de­ler også at Job lå i tel­tet sitt da han ble angre­pet. Uto­ver det ble så langt ingen detal­jer offent­liggjort.

De øvri­ge som var på cam­ping­plas­sen ble tatt vare på i Lon­gye­ar­by­en. De ble sett av hel­se­per­so­na­le og fikk psy­ko­lo­gisk hjelp. Ingen av dem er fysisk ska­det.

Man­ge er sjok­kert, og det gjel­der helt sik­kert også under­te­g­ne­de, og man­ge tan­ker går til Job og hans kjæ­re og nær­s­tåen­de.

Mann drept av isbjørn

Sysselmannen/politiet i Lon­gye­ar­by­en fikk en mel­ding kl. 03.50 at en mann var angre­pet og blitt ska­det av en isbjørn ved cam­ping­plas­sen. Man­nen ble bekref­tet omkom­met på syke­hu­set.

I pres­se­mel­din­gen skri­ver Sys­sel­man­nen at man­nen er forelø­pig ikke iden­ti­fi­sert.

To skutt ble avf­yrt mot bjør­nen, som gikk vide­re mot fly­plas­sen. Litt sene­re ble bjør­nen fun­net død på par­ke­rings­plas­sen ved fly­plas­sen, bare noen få hundre meter fra cam­ping­plas­sen.

Mann drept av isbjørn på Longyearbyen camping

Stedet av sis­te natts tra­gis­ke hen­del­se: Lon­gye­ar­by­en cam­ping.

Alle and­re som opp­hold seg på cam­ping­plas­sen er nå på et hotell i Lon­gye­ar­by­en. Sys­sel­man­nen hol­der på med å under­søke hen­dels­en.

Fle­re bjørn ble sett i løpet av den­ne uken i nær­he­ten av Lon­gye­ar­by­en. Ei bin­ne med unge ble bedø­vet og frak­tet til Isfjor­dens nordsi­de på ons­dag. En ens­lig bjørn ble sett i Hior­th­hamn og ved Toda­len i Advent­da­len.

Rei­sen­de fra Tysk­land og Liech­ten­stein må i karan­te­ne

Først var det «bare» en anbe­fa­ling som Fol­ke­hels­e­insti­tuttet kom med, men så fulg­te reg­je­ri­n­gens bes­lut­ning sene­re i går: på lør­d­ag blir Tysk­land og Liech­ten­stein rød. Reg­je­ri­n­gen frarå­der alle rei­ser i dis­se land som ikke er strengt nød­ven­dige, og inn­rei­sen­de der­fra blir ilagt 10 dagers karan­te­ne i Nor­ge.

Korona: Tyskland blir rød

«Gjel­der hele Euro­pa» – advar­sel mot koro­na-virus­et. På lør­d­ag blir Tysk­land rød.
(Bild­mon­tas­je. I vir­ke­li­ghe­ten står her «gjel­der hele Sval­bard» og skil­tet viser en isbjørn).

Karan­te­ne må hol­des på fast­lan­det, før en even­tu­ell rei­se vide­re til Sval­bard. Ter­skelen for FHI og reg­je­ri­n­gen for å inn­fø­re karan­tene­plikt er 20 koro­na-infeks­jo­ner per 100.000 inn­byg­ge­re innen 14 dager.

Tilbake

Nyhetene er i fra 09.10.2024 klokken 21:31:54 (GMT+1)
css.php