En ny side som lesestoff til helgen! De fleste vil kjenne Grønfjorden som Barentsburgs beliggenhet, men utover den russiske bosetningen er det en vakker fjord med flott natur og spennende turmuligheter både om sommeren og om vinteren. Du vil finne mye bakgrunn og mange nye bilder på siden om Grønfjorden som har nettopp fått en fullstendig overhaling – det er bare å stikke innom! 🙂
Utsikt over den indre Grønfjorden fra Grønfjordfjellet sør for Barentsburg.
Et ag mange nye bilder på siden om Grønfjorden.
Det skjer alltid noe viktig, men det har nå ikke skjedd mye på Svalbard som fører til internasjonale avisoverskrifter, og det er jo kanskje bra. Lokalbefolkningen og bedrifter i Longyearbyen kan fortsatt nyeg gleden av å bo og å arbeide på en øy uten korona-tilfeller. Vi får bare håpe at det får bli sånt i all evighet! Hurtigruten Svalbard vuderer å selge sine lokale eiendommer til en «seriøs investor», uten å utelukke at det kan være snakk om en utenlandsk aktør. For så a langtidsleide hotellene og annet tilbake, fordi Hurtigruten skal jo i alle fall forstsette med Svalbard-satsingen. Man må kanskje ha studert noe annet enn geografi for å skjønne sånne opplegg. Og hos Sysselmannen byttes 18 ansatte innen utgangen av dette året, uten at vedrørende eller Sysselmannen nødvendigvis ønsker det, fordi de må tilbake i deres langtidsstillinger på fastlandet. Det er selvfølgelig en uønsket situasjon som Sysselmannen vil ta opp med regjeringen.
Og mennesker og isbjørn har nå i en stund greidd å holde tilstrekkelig avstand fra hverandre. Det er sånt det skal være.
Det er saker som disse som skjer for tiden på Svalbard, mens mørketiden nærmerer seg med store skritt. Alt dette er selvfølgelig viktig for noen, men kanskje ingenting som får verden til å skjelve.
Nye bøker
Korona-året har ført til mer arbeide ved skrivebordet enn i feltet, noe som i utgangspunktet er uønsket men man kan jo dra nytte av nesten alt. En ny bok som er på vei og den har allerede flere enn 300 sider, og en annen ny bok har også økt litt i omfang. Selvfølgelig er det i begge tilfeller snakk om polar lesestoff. Likevel må mange flere sider skrives før det blir aktuelt å offentligjøre noe nytt. Og jeg håper absolutt at det blir mindre tid med datamaskinen neste år, og litt mer frisk, kald luft.
Nye sider på spitsbergen-svalbard.no
Landskap i sentrale deler av Dickson Land: utsikt fra Yggdrasilkampen
Et av mange nye bilder på de nye/fornyede sidene.
>
Det finnes en del nye eller fornyede sider på denne hjemmesiden. Det som var godt for 10 år siden trenger kanskje en overhaling nå, og det er en fortløpende prosess. I løpet av de siste månedene har jeg jobbet med en del gamle sider som ble oppdatert med nye bilder, kart og med ny tekst hvor nødvendig. Blant disse sidene er sider om vakre fjorder og steder som mange lesere vil kanskje kjenne, men også om steder om ikke mange har anledning til å oppsøke. Så hvis du har lyst til å dra på tur – værsågod, god fornøyelse! Her er det mye lesestoff for mørke høstdager og lange vinternetter:
Siden og Dickson Land-Billefjorden området ble oppdatert. Den gamle siden var jo nesten blitt litt pinlig.
… og siden om Krossfjorden er enda bedre! Helt fantastisk! 🙂
Selvfølgelig finnes det også noen nye «panorama-sider». Disse har ikke bare nye bilder, både i form av 360-grader-panoramaer og vanlige bilder, men også mye tekst med bakgrunn-informasjon og spennende historie. Blant dem er siden om Svenskehuset på Kapp Thordsen, det eldste huset på Spitsbergen med mye dramatikk som ligger i historien.
Brucebyen fikk et digital minnesmerke. Det er et vakkert sted som jeg har mange gode minner fra. Den nye siden dreier seg selvfølgelig ikke om mine egne opplevelser, men om historien om skotten William S. Bruce og hans Scottish Spitsbergen Syndicate.
Og ellers? Yessss: Collinsodden ved inngangen til Krossfjorden. Også et sted som man ikke får besøke hver dag. Her er anledningen for en liten tur dit, med vakkert landskap – kanskje ikke av den typen man først tenker på når man tenker Svalbard – og litt historie.
Wigdehlpynten i Woodfjorden. Så vakre farger … det er Christiane Ritter sin «ørkensand» (fra boka «Kvinne i polarnatten»).
… fortsettes.
Men det bør i første omgang være nok lesestoff til en Svalbard-kveld eller to. Forresten helt uten reklame som går en på nervene og som man eller støter på nesten overalt på nettet. Det er det som andre websider tjener penger med. Men jeg liker sidene på spitsbergen-svalbard.no slik som de er, uten reklame, med mye informasjon, god gammeldags geografi og historie og mange bilder som gjør steder tilgjengelig for mange som man ellers kanskje ikke kommer seg til uten videre. Ta en titt, jeg tørr å si at det lønner seg og jeg blir glad om jeg får besøk på hjemmesiden (helt uten å tjene penger på det!).
Spitsbergen-Svalbard: guideboka – på nederlandsk
Svalbard-guideboka Svalbard – Norge nærmest Nordpolen finnes nå også på nederlandsk. Det har vært et stort prosjekt som jeg med andre har holdt på med i flere år og det er nå nesten avsluttet – foreløpig. Snart mer om det.
Der Spitzbergen-Reiseführer ist auf niederländisch übersetzt und gedruckt, bald geht er in den Verkauf 🙂 damit findet nun wieder ein großes Projekt seinen vorläufigen Abschluss. Mehr darüber demnächst.
Og ellers ..?
… er jeg en av mange som blir glad når korona-krisen er historie … det vil nok ta tid, og vi får bare håpe at vi, kanskje en fin dag neste år, får gjøre som vi vil igjen. Og hvis du spør meg så en det veldig langt oppe på ønskelisten å ferdes igjen på Svalbard med seilbåter. Det er noe av det vakreste som jeg vet.
I mellomtiden får vi bare gjøre vårt beste for å holde ut. Det er ikke alltid lett for folk som lever både av å reise og for å reise. Økonomisk sett … ikke bra. Så det er kanskje lov å framholde at spitsbergen-svalbard.no webbutikken er alltid åpent og det finnes spennende bøker og andre vakre ting der for Svalbardentusiaster og folk interessert i polarområder ellers som kan gi seg selv eller andre i gave. Så da ble det likevel litt reklame her, men helt uten å lagre data og den slags djevelskap 🙂
Arbeitstilsynet skal styrkes med 1 million kroner.
Gruveselskapet Store Norske skal få 40 millioner for å kunne kompensere det forventede underskuddet i gruve 7, som sliter blant annet med konsekvensene av smeltevann som flommet deler av gruve 7 etter varmværet i juli. Regjeringen ønsker å sikre at det lokale kraftverket adgang til lokalt produsert kull.
61,1 millioner foreslås til skredsikring i Longyearbyen.
Oppryddingsprosjektet i Sveagruva samt gruvene i Lunckefjellet og Svea Nord trenger 412,8 millioner i 2021.
Svalbard Museum skal bevilges 1,5 millioner ekstra «for å styrke museet og stimulere til økt aktivitet», også på bakgrunn av koronakrisen.
Sysselmannen vil få mer penger, blant annet for å opprette en stilling for en påtalejurist.
Longyearbyen har mange viktige fremtidsprosjekter å ta fatt i, og en del av dem er tatt opp i statsbudsjettet 2021. En ny energiløsning er bare et av flere problemer som man jobber med.
Visit Svalbard skal få en økning på bare 100.000 kroner, noe som daglig leder Ronny Brunvoll sier seg selvfølgelig ikke fornøyd med.
Men eller er man stort sett fornøyd i Longyearbyen. Blant annet skal lokalstyret også få anledning til å søke om midler fra Klimasats, i likhet med kommuner på fastlandet. Energiforsyningen i Longyearbyen er baser på kull og det gamle kraftverket er verken billig eller miljøvennlig. Mange alternativer er blitt diskutert, men for tiden fremstår en energibasert løsning med hydrogen fra Finnmark som en mulighet. En slik løsning skal ha potensialet til å redusere både CO2-utslippet og strømprisene i Longyearbyen betydelig.
Mindre og tynnere is i Isfjordens indre forgreninger som Tempelfjorden og Billefjorden, og tanken på fastis på selve Isfjorden en fjern drøm – det er sånt det har stått til med Svalbards største fjord i senere år. Selve navnet, «Isfjorden», minner bare om gamle tider. Isfjordens høy-arktisk karakter er stort sett gått tapt.
Isfjorden er stort sett blitt til en subarktisk fjord, noe som har blant annet ført til at flere hval har kommet til området. (Blåhval i Isfjorden, september 2018).
Men det kan nå ha forandret seg – ikke i all tid, men i en stund. Det er resultatet av data som en gruppe av UNIS-forskere har samlet under årets oseanografisk tokt i Isfjorden. Frank Nilsen, professor i oseanografi hos UNIS og medforfattere har oppsummert resultaten i en artikkel i Svalbardposten.
Dataene viser at det er for tiden mye mindre varmt, saltholdig Atlanterhavsvann i Isfjorden enn i årene før, og det som er igjen av denne typen vann er i store dypder på mer enn 150 m. Ellers hadde varmt Atlanterhavsvann som kommer opp til vestkysten av Spitsbergen med gulfstrømmen og dens nordligste forgrening, som er kjent som Vestspitsbergenstrømmen, trengt inn i fjordene der. Disse har derfor tapt mye av sitt høy-arktisk karakter med tanke på oseanografi og biodiversitet, og ligner mer på subarktiske fjorder. Vanntemperatur, saltinnhold og dyreplanktons sammensetning er blant de viktigste indikatorene for denne utviklingen.
I sine indre forgreninger som Petuniabukta (her i bildet) har Isfjorden så langt fortsatt bevart sitt høy-arktisk preg.
Det er klimaendringen som står bak det hele. Prosessen er kompleks, men inkluderer lavtrykk på avveier. Disse pleide å dra østover i Barentshavet, men har nå en sterkere tendens til å vandre nordover gjennom Framstredet, noe som presser varmt vann nordover og inn i fjordene på Svalbards vestside. Denne effekten kan være i flere år selv om lavtrykkene drar videre eller forsvinner etter noen få dager.
Men i år har det regionale værmønsteret vært mer som man kjente det fra gamle tider, med en sterkere innflytelse fra nordlige retninger. Noe som førte blant annet til mer stabilt og kaldt vær i den siste vinteren, i motsetning til vintrene i årene før som var ofte preget av perioder med mildvær. Et annet resultat er en betydelig redusert innflytelse av Atlanterhavsvann i Isfjorden. En annen grunn til dette kan ligge i det ekstremt varme været som man opplevde på Svalbard i juli: breene tapte veldig mye is, som gikk inn i fjordene som mye kaldt ferskvann som kan bidra til å sperre overflaten for vannmassene som ligger dypere.
Alt dette har også bidratt til en artssammensetning av dyreplankton som ligner mer på et høy-arktisk økosystem enn det man har nå blitt vant til. Arktisk dyreplankton er dominert av hoppekreps, men det finnes flere forskjellige arter. I de siste årene hadde det vært den atlantisk-subarktiske raudåta (Calanus finmarchicus) som dominerte biodiversiteten i Isfjorden, men nå er den høy-arktiske ishavsåta (Calanus glacialis) tilbake i denne posisjonen, og dette gjelder ikke bare Isfjordens innerste forgreninger, men også i dens sentrale strøk.
For tiden har også Isfjorden middelste deler igjen fått et høy-arktisk oseanografisk og biologisk preg. Utsikt fra Nordhallet, med Alkhornet i bakgrunnen.
Hvis denne utviklingen ikke forstyrres av kraftige lavtrykk og sterk vind fra «feil» retning, kan man håpe for en god isvinter med en solid isdekke i det mindste i Tempelfjorden, Billefjorden og andre sidebukter. Og kanske mindre torsk og hval i Isfjorden neste år.
Men i tilfelle det var noen som tror nå at klimaendringen i Arktis er avlyst – dette er dessverre ikke tilfellet. Som Nilsen skriver det i Svalbardposten: «Men en stabil situasjon er det ikke, det er mer som en lokal krampetrekning i et Arktis under oppvarming».
Det er vanlig med lite is i arktis i september: sommeren har ført til melting av mye sjøis, og vinterens kulde er enda ikke kommet.
Men hvis man ser på utviklingen over en lengre periode blir det raskt klart at det finnes en tydelig trend mot mindre og mindre is. Helt siden 1979 finnes det regelmessige målinger av sjøisen i arktis, men det har aldri vært så lite is som i september i år. En måned som fulgte på en sommer med en ny temperaturrekord i Longyearbyen og lange varmeperioder mange andre steder i arktis.
I en pressemelding meddeler det norske meteorologiske instituttet at gjennomsnittstemperaturen i september i hele arktis har ligget hele 2,9 grader over normalen. Referanseverdien er perioden fra 1961 til 1990. I 2021 innføres tidsrommet fra 1991 til 2020 som ny referanseperiode, og da blir temperaturavvik tilsynelatende mindre dramatisk, men det vil skje bare i statistikken men ikke i realiteten.
Sjøisutbredelse rundt Svalbard fra 1979 til 2020.
Det har aldri vært så lite is som i september 2020.
Kilde Norsk Meteorologisk Institutt.
Signe Aaboe, forsker ved Norsk Meteorologisk Institutt, tviler ikke på at rekordverdiene av både temperatur og is i arktis skyldes klimaendringer.
Tilbake til Spitsbergens vakre sider, som syner enda mer avsidesliggende i år enn ellers. Det tok flere anløp til vi kom oss til Pyramiden denne gangen. Været skal passe hvis båten er på denne størrelsen. Sjøveien til Pyramiden er mer enn 50 kilometer. Men den rette dagen kom og etter en kort lunsjpause i Skansbukta var vi allerede i Billefjorden.
Pyramiden
I Pyramiden kunne vi nyte litt luksus i Hotel Tulipan, som har fått en betydelig oppussing de siste årene: baren er større nå men fortsatt veldig fin og maten er veldig bra. Bare litt synd at de gamle rommene – «Sovjet style» – finnes ikke mer. Men det er vel tidens gang. Og de holder på og pusser her og der i den gamle byen. Litt liv er kommet tilbake til kulturhuset, hvor de har allerede hatt filmfestivaler. Vi får være spent hvordan det blir i fremtiden.
Mye gjøres i Pyramiden. Her får den gamle kantinen en oppussing.
Skogen fra devontiden i Munindalen
Men det var naturen som fristet. Vi ville gjøre en skogstur. Det er noe som du faktisk kan gjøre i Pyramidens omgivelser! I Munindalen, rettere sagt. Du kan ikke gå inne i skogen, men du kan gå til skogen og se den. Denne skogen grodde i devontiden, for mer enn 350 millioner år siden! Da var landskapet nok en elveslette (litt som i dag!). En flom begravet trærne med sand og leire og så ble de til stein i ettertiden. Og sånt står de fortsatt i dag, lodrett som denne gangen («in situ», som geologene sier). En av verdens eldste skoger.
Avtrykk av et tre fra devontiden i Munindalen.
Det fantes ingen trær før devontiden. Og i tilfelle du har sett lignende fossiler i Pyramiden: de stammer fra karbontiden (som kullet der), noe som betyr at de er mye yngre enn den forstenete skogen i Munindalen. Da lønner det seg å få våte og veldig kalde føtter (eller ta gummistøvler med, men det hadde vi dessverre glemt) fordi du kan see den fossile skogen i en liten fjellvegg rett ved siden av elva.
Til og med reinsdyrene var større i Pyramidens omgivelser enn andre steder 😉
Seriøst: de hadde hester.
Og så kom tåka og skjæret Longyearbyen av fra omverden i flere døgn uten flytrafikk, og GPS’en ble trukket frem under tilbaketuren til Longyearbyen.
I tilfelle du har lyst på en online tur til Pyramiden: det er masse stoff på Pyramiden-panorama-siden her på denne hjemmesiden.
Galleri: Pyramiden og Munindalen
Noen inntrykk fra turen til Pyramiden og Munindalen.
Longyearbyen forandrer seg under korona-krisen. Byen har forandret seg siden den ble grunnlagt i 1906, men det er nok den første gangen siden andre verdenskrig at mer enn 10 prosent av befolkningen flyttet bort innenfor et kort tidsrom: 273 personer flyttet bort siden krisen begynte i mars ifølge den offisielle statistikken. Mørketallet kommer i tillegg. Krisen har rammet Longyearbyen hardt, og mange har mistet jobben.
Også banken er blant årets tapere: det ble kjent at banken i Longyearbyen er blant de 16 filialene som SpareBank1 vil nedlegge. Ifølge Svalbardposten mener SpareBank1 at det er ikke behov for fysisk tilstedeværelse siden kundene benytter seg av internett-tilbudet heller enn å gå til banken. Det er klart at avgjørelsen sees svært kritisk i Longyearbyen, spesielt i korona-krisen.
Post og bank i Longyearbyen: posten får bli, banken stenges.
For de ansatte på postkontoret er det derimot snakk om flaks: mens de fleste postkontorene på fastlandet blir stengt, opprettholdes postkontoret i Longyearbyen.
Serien av triste nyheter fra Svalbard kommer ikke til å ta slutt. På onsdag døde en isbjørn i sammenheng med bedøvelse for vitenskapelige formål i Wijdefjorden, som Sysselmannen meddeler.
Hendelsen skjedde under Polarinstituttets årlige høstkampagnen for å merke isbjørn. Bjørnen var nummer «30 eller 31» i den aktuelle kampanjen. Proseduren inkluderer å bedøve bjørn fra helikopter og å merke dyret, veie det og å ta prøver.
Så langt er det bare offentlig kjent at bjørnen som ikke overlevde proseduren denne gangen var en hannbjørn. Sysselmannen opprettet sak for å undersøke hendelsen nærmere. Så langt er det ikke offentlig kjent om eksempelvis dyrelege var involvert.
Rutinen å regelmessig bedøve et større antall isbjørn, noe som kan rimelig antas å involvere stor stress for dyrene, har blitt kritisert tidligere. Ifølge Jon Aars, isbjørnforsker ved Norsk Polarinstitutt, «mister (vi) mellom to og fire dyr av 1.000 immobiliseringer», som han meddelte Svalbardposten. Han sa også at «dette (er) den tredje isbjørnen han har mistet i forbindelse med merking, siden han begynte i 2003» og at «merkingen forsvares ut fra at vi som forskere mener at kunnskapen vi får er verdifull».
Møter mellom isbjørn og mennesker kan ha fatale konsekvenser. I år har allerede 4 bjørn og et menneske dødd i forskjellige sammenhenger på Svalbard
(symbolbilde: harmløst funn av en gammel isbjørnhodeskalle i Hinlopenstretet).
Etter så mange dårlige og til og med forferdelige nyheter i de siste ukene kunne man nesten glemme at Svalbard fortsatt er et veldig vakkert sted, og det vil det jo alltid være. Det er kanskje på tid med noen fine bilder.
Det var nå allerede for flere uker siden, men det gjør jo kanskje ingenting. Det var blikkstille på Isfjorden så det var bare å ta anledningen for en tur med gummibåten fra Longyearbyen til Svenskehuset på Kapp Thordsen.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Det er ikke noe vits i å gjengi hele historien til Svenskehuset her en gang til. Jeg har en side spesielt tilegnet Svenskehuset (så langt bare på engelsk, men snart også på norsk) og der står hele historien (sammen med en del panoramabilder slik at du kan ta en tur gjennom hele huset). Jeg kan bare anbefale å ta en titt på denne siden. Blant grunnene å ta denne turen nettopp til Kapp Thordsen var at jeg ønsket å samle bildematerialet til denne siden. Så nå fikk jeg det endelig gjort.
Men utover dette er det jo bare en flott opplevelse å være ute på et vakkert sted, med utsikt over store deler av Isfjorden og mange fine inntrykk og opplevelser.
Vi brukte også litt tid på å ta bilder av blomstrene. Jeg har ofte opplevd det som litt skuffende fordi på grunn av den begrensete dybdeskarpheten er det jo bare en liten del av blomsten som er fokussert. Men her kunne vi nå gå et stykke videre takket dagens teknologi. Nøkkelordet heter «focus stacking». Det krever litt utstyr, innsats i feltet og behandling av bildene på dataen senere, men jeg synes at det lønner seg:
Kantlyng ved Svenskehuset.
Focus stacking gjør det mulig å få nesten hele blomst i fokus.
Førstestatsadvokaten ved Troms og Finnmark statsadvokatembeter har henlagt straffesakene mot isbjørnvaktene som skjøt en isbjørn på Phippsøya i 2018, som Sysselmannen meddelte på fredag.
Isbjørn på Phippsøya. Det var mest sannsynlig denne bjørnen som ble skutt
på samme sted 11 dager senere.
Hendelsen skjedde den 28. juli 2018 etter en gruppe av 14 mannskapsmedlemmer fra MS Bremen hadde gått iland på Phippsøya, som er en av Sjuøyane lengst nord på Svalbard. Det var ekspedisjonslederen, fire isbjørnvakter, en fotograf og flere mannskapsmedlemmer som var med i gruppen. To isbjørnvaktere ble snart sendt ut for å sjekke et område bak en forhøyning i terrenget. En av de to ble etter kort tid angrepet av isbjørnen som hadde ligget i en dump og hadde derfor vært usysnlig. En personen ble angrepet og fikk skader på hodet. Andre personer fyrte flere skremmeskudd av, uten at bjørnen stoppet angrepet. Derfor fyrte to personer tre skudd av mot bjørnen og drepte den. Mannen som ble angrepet overlevde med lette skader.
Fotografen tok bilder av hendelsen som ble derfor godt dokumentert.
Statsadvokaten har nå henlagt saken «grunnet nødrett. Det betyr at handlingen er straffbar, men anses som lovlig fordi den ble foretatt for å redde livet til mannen som ble angrepet av bjørnen, sier assisterende sysselmann Sølvi Elvedahl», som det heter i Sysselmannens pressemeddeling.
Saken mot foretaket ble også henlagt. Det ble undersøkt om selskapets sikkerhetsrutiner var gode nok.
Regjeringen har innført nye restriktsjoner for flerdagscruise på Svalbard: det er ikke lov å ha flere enn 30 personer ombord – dette tallet inkluderer både passasjerer og mannskapt. Dagsturer er ikke berørt av den nye regelen.
Bakgrunnen er problemene et Covid-19 utbrudd ombord et skip med et større antall mennesker ville medføre.
Le Boreal (her i Liefdefjorden i 2015) er et av bare få skip som greide å gjennomføre flerdagscruise på Svalbard i år.
I juni åpnet regjeringen for flerdagscruise, men allerede da var restriksjonene kraftige, eksempelvis kravet å bruke maks 50 % av passasjerkapasiteten. Basert på det, bestemte mange turoperatører og skipseiere seg for å ikke sende sine skip til Svalbard i det hele tatt i år. Etter et Covid-19 utbrudd ombord MS Roald Amundsen kansellerte også Hurtigruten alle ekspedisjonscruise. Ved siden av Hurtigruten var det bare det franske selskapet Ponant som klarte å gjennomføre noen cruise med Le Boreal. I tillegg kommer mindre skip som Origo, som gjorde noen turer, og Cape Race, som har nylig avsluttet den første turen etter oppgraderingsarbeider som strakk seg over flere år – bare for å kansellere resten av sesongen etter karanteneplikt ble innført for reisende fra Tyskland. Nå planlegger selskapet bak Cape Race å prøve lykken i Skottland i resten av sesongen. Lykke til!
Regjeringen vil revurdere den nye regelen til og med 11. november. Men da er sesongen for i år over uansett. Om den har noensinne skjedd.
Vraket av reketråleren Northguider er nå fullstendig fjernet.
Tråleren gikk på grunn ved Sparreneset på Nordaustlandet i Hinlopenstretet i desember 2018. Mannskapet ble berget med helikopter i en dramatisk operasjon i storm, kulde og mørke. Senere kunne farlige materialer som drivstoff, olje, farge, elektrisk utstyr og fiskeredskaper bli fjernet.
Vraket av reketråleren Northguider og bergingsskip
i august 2019 ved Sparreneset i Hinlopenstretet.
Planen å berge Northguider lot seg ikke gjennomføre i 2019. Drivisen forskinket arbeidene, og senere viste det seg at vraket kunne ikke bli fjernet som planlagt fordi skadene var altfor store. Isteden ble den nå kuttet opp i flere deler som kunne bli lastet opp en lekter som er nå på vei til fastlandet. Mindre biter på havbunnen ble fjernet av dykkere, som også dokumenterte at ingenting er igjen, som Sysselmannen opplyser.
Sysselmannen meddeler at mannen som ble drept av en isbjørn siste natt på Longyearbyen campingp var Johan Jacobus «Job» Kootte. Job ble 38 år gammel. Han var nederlandsk statsborger.
Stedet av siste natts tragiske hendelse: Longyearbyen camping.
Job var ansatt på campingplassen. Det var hans andre sesong i denne stillingen.
Sysselmannen meddeler også at Job lå i teltet sitt da han ble angrepet. Utover det ble så langt ingen detaljer offentliggjort.
De øvrige som var på campingplassen ble tatt vare på i Longyearbyen. De ble sett av helsepersonale og fikk psykologisk hjelp. Ingen av dem er fysisk skadet.
Mange er sjokkert, og det gjelder helt sikkert også undertegnede, og mange tanker går til Job og hans kjære og nærstående.
Sysselmannen/politiet i Longyearbyen fikk en melding kl. 03.50 at en mann var angrepet og blitt skadet av en isbjørn ved campingplassen. Mannen ble bekreftet omkommet på sykehuset.
To skutt ble avfyrt mot bjørnen, som gikk videre mot flyplassen. Litt senere ble bjørnen funnet død på parkeringsplassen ved flyplassen, bare noen få hundre meter fra campingplassen.
Stedet av siste natts tragiske hendelse: Longyearbyen camping.
Alle andre som opphold seg på campingplassen er nå på et hotell i Longyearbyen. Sysselmannen holder på med å undersøke hendelsen.
Flere bjørn ble sett i løpet av denne uken i nærheten av Longyearbyen. Ei binne med unge ble bedøvet og fraktet til Isfjordens nordside på onsdag. En enslig bjørn ble sett i Hiorthhamn og ved Todalen i Adventdalen.
Først var det «bare» en anbefaling som Folkehelseinstituttet kom med, men så fulgte regjeringens beslutning senere i går: på lørdag blir Tyskland og Liechtenstein rød. Regjeringen fraråder alle reiser i disse land som ikke er strengt nødvendige, og innreisende derfra blir ilagt 10 dagers karantene i Norge.
«Gjelder hele Europa» – advarsel mot korona-viruset. På lørdag blir Tyskland rød.
(Bildmontasje. I virkeligheten står her «gjelder hele Svalbard» og skiltet viser en isbjørn).
Karantene må holdes på fastlandet, før en eventuell reise videre til Svalbard. Terskelen for FHI og regjeringen for å innføre karanteneplikt er 20 korona-infeksjoner per 100.000 innbyggere innen 14 dager.