spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  
Marker
HomeSvalbard infosideDyreliv → Isbjørn

Isbjørn

Kongen i Arktis

Det er alle Svalbardreisendes drøm å få se isbjørn. Men «bamsen» kan også være farlig og nesten hvert år blir isbjørn avlivet i selvforsvar, noe som i våre tider tiltrekker stor oppmerksomhet i media. I dag er isbjørnen totalfredet på Svalbard, men klimaendringer som fører til mindre havis er en alvorlig trussel. Det sammer gjelder miljøgifter.

Isbjørn med fangst

Isbjørn med dagens fangst (en storkbbe) og en ismåke.

Beskrivelse: Isbjørnen er den største bjørnearten i verden. Hannbjørnen kan bli 300-700 kg stor (lengde haleroten til nesen 1,80-2,60 m) og binna 150-350 kg. I 1995 ble det på Hopen skutt en isbjørn som veide 800-850 kg. Avhengig av årstid og tilgjengelighet på næring er det store variasjoner i vekten. Pelsens farge går fra skitten-gul over krem-gul til nesten hvit, men ikke kritthvit. Når en isbjørn over lengre tid oppholder seg på land, blir pelsen mørk-gul. Hvis isbjørnen ikke får nok å spise, eller ikke pleier pelsen sin, vil den se skitten ut.

Det krever god erfaring og gode observasjonsmuligheter for å kunne skille hannbjørnen. Hannbjørnen er større, har en kraftigere nakke og en bredere skalle, mens hunnbjørnen heller har en (relativt) slank nakke og en (også relativt) lang skalle. Også neseryggen er litt forskjellig; hos hannen er den heller kort, kraftig og ofte med mange arr; hos binna er den lang og slank.

Hannbjørn

Hannbjørn med kraftig nakke, stor hode og arr på nesen.

Hunnbjørn

Hunnbjørn med slank nakke og relativt lang skalle.

Utbredelse/vandringsmønster: Isbjørnen har en sirkumpolar utbredelse i Arktis, med flere regionale populasjoner som er i en hvis grad i kontakt med hverandre. Isbjørnene i Barentshavet (Svalbard og Frans Josefs Land) er en selvstendig populasjon, men har kontakt med populasjonen lengre øst i det russiske Arktis. I følge en telling i 2004 hadde Barentshavet en bestand på omtrent 2650 dyr. På verdensbasis regner man med 20 000 til 25 000 dyr, men datagrunnlaget er mangelfullt. En ny telling sommeren 2015 kunne dessverre ikke, på grunn av manglende samarbeid med de russiske myndighetene, bli gjennomført i hele regionen. Populasjonen i den norske delen av regionen viste i midlertid en svak økning, noe som er heftet med en viss usikkerhet på grunn av den mangelfulle helheten. Noe slikt som en norsk populasjon av isbjørner finnes bare på papir og begrepet må derfor benyttes med forsiktighet.

Muligheten eller risikoen for å treffe på isbjørn består prinsipielt for hele Svalbard.

Isbjørn i nærheten av Longyearbyen

En nysjerrig isbjørn undersøker ei hytte ikke langt fra Longyearbyen.

Isbjørner er havdyr, noe som den latinske betegnelsen antyder; Ursus maritimus. De er fremragende svømmere og kan uten videre tilbakelegge flere ti-talls kilometer til vanns. Strekninger på 100 km eller mer har blitt observert. Om disse dyrene kommer tilbake til land eller til drivisen igjen er et annet spørsmål. Nyere undersøkelser fra Alaska og Canada viser at dødsraten hos isbjørn stiger når det er mindre drivis, fordi de drukner under lange svømmeturer. Det samme gjelder nok også for Svalbard, og denne dødsårsaken vil i fremtiden muligens øke jo mer drivisen fjerner seg fra øygruppen.

Svømmende isbjørn

Svømmende isbjørn.

Isbjørnens primærhabitat er drivisen. Den tilbringer mesteparten av sin tid på drivisen eller i tilfrosne fjorder og bukter på jakt etter sitt viktigste bytte, ringsel og storkobbe. Isbjørnen trenger litt over et av disse dyrene i uken. Med et tykt spekklag kan isbjørnen, uten ytterligere næring, overleve opp til åtte måneder. Isbjørner er ernæringsopportunister og spiser absolutt alt de kommer over og som de kan sluke. På jakt og når de søker noe å spise viser de seg kreative, intelligente og lærevillige.

Etter sin fødsel må en hannbjørn, teoretisk sett, aldri mer komme til land. Imidlertid blir noen dyr, mer eller mindre frivillig på land over sommeren mens de venter på at isen skal komme tilbake. Enkelte av dem har tilpasset seg meget godt og tilbringer den isfrie tiden på små øyer hvor de plyndrer fuglereder, eller i nærheten av en brefront hvor de jager selen som ligger på små breisstykker. Isbjørnbinna er tydelig mer regionalt bundet og blir over lengre perioder i en bestemt fjord eller på en bestemt strand. Hannbjørnen er en typisk nomade og kan vandre over lange strekninger.

Isbjørn med hvalkadaver på Edgeøya

Isbjørn med hvalkadaver på Edgeøya.

Isbjørner er solitære dyr og tolerer tilstedeværelsen av artsfrender kun når det er nok å spise, som for eksempel ved et strandet hvalkadaver. Bortsett fra under parringstiden holder isbjørnbinna seg unna hannbjørnen, da sterke hannbjørner kan drepe avkommet for å gjøre binna atter moden for paring. Selv fullvoksne binner er ikke sikre for sultne hannbjørner.

Isbjørn

Det holder nok ikke med pepperspray (som uansett er ulovlig i Norge inkludert Svalbard) hvis du møter en isbjørn i terrenget. Det beste er å være i en sikker posisjon som i en båt. Dette bildet ble tatt fra en båt.

Isbjørn på klatretur

Isbjørn kan vandre store avstander på land og de kan klatre forbausende godt. Noen bjørn har funnet på muligheter å finne mat på land, i det minste sesonalt.

Isbjørn i drivisen

Isbjørn i kongeriket sitt, drivisen.

Hunnbjørn med satellitsender

Hunnbjørn med satellitsender.

Biologisk: Paringen skjer i april og begynnelsen av mai. Under denne tiden blir hannbjørnen og binna et par dager sammen for så å adskilles. Sterke hannbjørner (fra ti år) kan pare seg med flere hunnbjørner og heller ikke binna tar avstand fra å pare seg med forskjellige partnere. Det befruktede egget utvikler seg først fra september, og i slutten av desember føder binna to (sjeldent én og enda sjeldnere tre) rottestore små isbjørner i en snøhule (hi).

Viktige hiområder ligger øst på Svalbard. Den største tettheten av isbjørnhi ligger på Kongsøya på Kong Karls Land med opp til tolv per kvadratkilometer! I slutten av mars eller begynnelsen av april forlater familien hulen. Ungene har suget seg mette, mens binna ikke har tatt til seg næring på re måneder. Presset på binna til å finne mat er så stor at det er sjeldent at begge de små overlever det første året. Etter 2 1⁄2 år er de små isbjørnene som har overlevet så store at de er selvstendige. Inntil de har fått nok erfaring i å jakte er dødsraten høy. Er bjørnene blitt halvvoksne (fra en alder på omtrent fem år), er sjansen til å bli 15-25 år høy.

Isbjørner løper ikke gjerne, men den kan, over korte strekninger, komme opp i en hastighet på 30-40 km/t.

Isbjørnfamilie, Tempelfjorden

En happy isbjørnfamilie i Tempelfjorden.

Isbjørnens yndlingsmat er nok sel (storkobbe og ringsel), men de er opportunister med et bred spektrum av jaktteknikker. Man vet at, i hvert fall i enkelte tilfeller, de kan ta hvalross, hvithval, sel i åpent vann og reinsdyr. Det er helt vanlig at de plundrer reirene i fuglkolonier, gjerne hos ærfuglen. De spiser åtsel, søppel og vegetasjon – rett og slett alt og de er veldig oppfinnsom angående jaktteknikker og matstrategier.

Isbjørn med teist i Heleysund

Isbjørn med en teist i Heleysund.
Det er mest sannsynlig at teisten var død da bjørnen fant den.

Isbjørn med død hvalross påHalvmåneøya

Isbjørn med død hvalross påHalvmåneøya.

Isbjørn som spiser vegetasjon

Isbjørn som spiser vegetasjon under et fuglefjell på Barentsøya.

Annet: Da Norge i 1973 underskrev det internasjonale fangstforbudet for isbjørner, opphørte den intensive jakten på dem. Etter dette er det totalforbud for fangst av isbjørn, med unntak for innbyggerne i visse regioner på Grønland og i Russland, Canada og Alaska. Imidlertid skyter krypskyttere i den russiske delen av Arktis hvert år 200-300 dyr. Både der og i deler av Canada er det mest sannsynlig snakk om overbeskatning.

Den nye russiske opptrappingen av militære aktiviteter i Arktis skaper nye problemer for isbjørnen. I midlertid er den største trusselen for isbjørner oppvarmingen av klimaet og dets innflytelse på drivisen, samt den snikende forgiftningen med miljøgifter (tungmetaller, PCB osv.). De øvre leddene i næringskjeden (isbjørn, ismåke osv.) oppviser betenkelige konsentrasjoner av miljøgifter i fett og lever. Konsekvensene av dette er bl.a. dårligere immunsystem og reproduksjonsevne, samt muligens en høyere dødsrate blant unge isbjørner. Alt dette gjelder for isbjørner i Nord-Atlanteren, dvs. i Barentsregionen (Svalbard og Frans Josefs Land).

Bare når liv og helse er alvorlig truet av en isbjørn er det lov å skyte den, og man må gjøre alt for ikke å komme i en slik truet situasjon. Sysselmannen må øyeblikkelig informeres om hvert skudd mot en isbjørn og disse tilfellene vil bli etterforsket av politiet.

Isbjørn Hornsund

Isbjørn i Hornsund.

Isbjørn-fotogalleri

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

Tilbake

Siste modifikasjon: 19.02.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php