Borebukta og Erdmannflya ligger på nordsiden av Isfjorden.
Borebukta består egentlig av to bukter, adskilt av fjell og med hver sin isbre med en aktiv brefront. Disse to buktene har imidlertid ikke noen individuelle navn, de kalles rett og slett Borebukta sammen, etter Boreas, den gamle greske guden for den kalde nordavinden. Det passer godt.
Som de fleste isbreer på Svalbard (og i verden for øvrig) er Nansenbreen i den sørlige Borebukta i ferd med å trekke seg tilbake og skiller seg derfor ikke så mye ut i sammenligning. Nabobreen i nord, Borebreen, er helt annerledes. Den har gått betydelig frem de siste årene (2024, 2025).
Utsikt Erdmannflya (nederst til venstre) og Borebukta
fra ruteflyet til Longyearbyen, slutten av May.
Det stor mye om den enorme tundrasletten som grenser til Borebukta i sør, Erdmannflya, på siden Ymerbukta og Erdmannflya. Men den nordlige delen av Erdmannflya, Tundraodden og omgivelser, er også veldig spennende og passer godt inn på denne siden på grunn av at de ligger rett ved siden av Borebukta.
Det finnes en egen side om Bohemanflya, den store tundrasletten som grenser til Borebukta i øst.
Borebukta og området rundt ligger i Nordre Isfjord nasjonalpark.
Geologi
Sedimenter fra mesozoikum finnes rundt hele Borebukta. De fleste sedimentene er fra øvre trias og nedre jura, det vil si avleiringer som er rundt 230 millioner år gamle. Nærmere bestemt dreier det seg om sand- og siltsteiner som ble avsatt i et ganske grunt sokkelhav, som du kan tenke deg ligner på dagens Nordsjø. Når det gjelder klimaet som hersket på den tiden, stemmer det også mer eller mindre godt overens.
Lagdelte bergarter fra triastiden ved Borebreen.
Men det var noen forskjeller. Den gang fantes det ingen skip og ingen olje- og gassplattformer, men skjell, ammonitter, fisk og marine dinosaurer som plesio-, plio- og ichthyosaurer. Rester av disse dyrene kan i prinsippet finnes i disse lagene, selv om du nok dessverre ikke kommer til å støte på dinosaurbein på en kort spasertur langs stranden. Men det er ikke urealistisk å finne avtrykk av ammonitter og skjell (bare husk at det er forbudt å ta fossiler med seg fordi Borebukta ligger i nasjonalparken).
På Tundraodden finner du ganske iøynefallende, grove, kvartsrike sandsteiner. Disse er mye yngre, og dateres til nedre kritt. Med sine 110-120 millioner år er de bare omtrent halvparten så gamle som bergartene triastiden i nord. Også denne sandsteinen ble avsatt i havet, men i et område nærmere kysten, der elver og strender kunne levere sand.
Sandstein fra nedre kritt på Tundraodden.
Landskap
Borebukta er omkranset av store morenelandskap, som tydelig viser i hvilken grad isbreene har trukket seg tilbake siden 1700- og 1800-tallet («den lille istiden»). Trenden med tilbaketrekning har økt betydelig siden 1990-tallet på grunn av de pågående klimaendringene.
Vidstrakt morenelandskap på Tundraodden.
Borebreen rykket betydelig frem i 2014 og 2015, med minst to kilometer. Dette betyr ikke at klimaendringene er kansellert, men det er snakk om en såkalt «surge». I denne prosessen bygger breen langsomt opp et masseoverskudd i den øvre delen (akkumulasjonssonen) over flere tiår, ettersom breen ikke beveger seg raskt nok til å kontinuerlig tømme ut de akkumulerte ismassene. På et tidspunkt fører den økende vekten til at hele breen sklir og begynner å bevege seg nedover. Den kan da øke hastigheten mange ganger i løpet av en kortere tidsperiode, vanligvis ett til to år, og den komme opp i over 10 meter per dag! En surgende bre er følgelig svært vill og oppsprekket, og når den når kysten, har den en svært aktiv kalvingsfront.
Brefronten av Borebreen (2024).
I 2023 gikk vi i land på en liten øy ca. 600-700 meter fra brefronten til Borebreen. Da vi kom dit i 2024, med tanke på å besøke holmen igjen, var den forsvunnet under isbreen. Breen hadde rykket frem over den og et godt stykke videre ut i Borebukta!
Liten øy ved Borebreen (2023). I 2024 hadde breen begravd øya under seg.
Borebreen er for tiden helt klart den største naturattraksjonen i Borebukta. Den er i tillegg innrammet av markante fjell.
På båttur i drivende breis ved Borebreen.
De store, generelt flate tundraslettene som strekker seg på begge sider, er slående: Erdmannflya ligger sør for Borebukta med Tundraodden på nordspissen, mens Bohemanflya strekker seg mot nord. Begge er som nevnt avgrenset av enorme morenelandskap rundt omkring Borebukta. Det vidstrakte, flate slettelandskapet er i seg selv et slående og spennende landskapselement, der du kan finne mange attraktive små trekk: Iskiler og steinringer, gamle strandvoller som vitner om landheving etter istiden, små innsjøer, bekker og våtmarker, …
Vidstrakt tundralandskap med små elver, sjøer og våtmark på Erdmannflya.
Flora og fauna
I prinsippet kan du se alle dyrene som vandrer i fjordene på Svalbard i Borebukta: Noen ganger ligger det noen hvalrosser et sted på stranden, kanskje streifer en isbjørn et sted over morenebakkene i fjæra eller over fjordisen når bukta fortsatt er tilfrosset tidlig på sommeren. Men disse dyrene vandrer over store landskaper, noen ganger er de der, andre ganger er de et annet sted. Selene svømmer ofte i vannet, og noen ganger ligger det en storkobbe eller ringsel på et isflak.
Storkobbe i Borebukta.
På tundraen på Erdmannflya og Bohemanflya er de typiske dyrene for dette landskapet selvsagt på ferde. I tillegg til tallrike reinsdyr og en og annen fjellrev finnes det et stort utvalg av fugler, inkludert sjeldne arter som praktærfugl og polarsvømmesnipe, og selvfølgelig de «vanlige mistenkte» på tundraen, som ulike gjess, fjæreplytt og andre.
Reinsdyr på Erdmannflya.
På vindstille sommerdager kan man av og til se en og annen myggsverm i tundraområdene.
Historie
Dette avsnittet kan bli kort, det har ikke skjedd så mye her. En gang i en ikke altfor fjern fortid, sannsynligvis på 1970-tallet, var det noen som satte en liten kutter på land på Tundraodden for å ha en slags hytte; Straumsjøen, en innsjø rundt tre kilometer lenger sørvest, var og er et populært vann blant lokalbefolkningen for sportsfiske og garnfiske etter røye.
Vrak i fjæra på Tundraodden.
Bildesamling Borebukta: Borebreen
First noen bilder av den mektige og for tiden veldig aktive Borebreen.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.