Velkomstpynten

Vel­komst­pyn­ten lig­ger på nord­kys­ten av Spits­ber­gen ved inn­gan­gen til Wood­fjor­den, i det nor­døst­li­ge hjør­net av Reins­dyr­flya. En flat kyst­lin­je som er en del av en stor og åpen slet­te, med røde klip­per samt enor­me meng­d­er med driv­ved. Kys­ten er bare tilg­jen­ge­lig i godt vær, men hvis man ser godt etter, kan man opp­dage fle­re små bukter med vak­re stren­der. På en sjel­den vind­stil­le kveld med rolig sjø og det var­me lys­et av mid­natt­s­so­len, er Vel­komst­pyn­ten utro­lig vak­ker med sine røde klip­per og røde stren­der!

Hyt­ta på Vel­komst­pyn­ten ble sann­syn­lig­vis byg­get i 1930 eller i 1932 av Sven Ols­son («Stock­holm-Sven»). I dag er hyt­ta en ruin.

Det må være den­ne hyt­ta, som blir nevnt i Chris­tia­ne Rit­ters bok Kvin­ne i polar­nat­ten. En vår­d­ag med dei­lig vær i året 1935 over­tal­te Chris­tia­ne Rit­ter ekte­man­nen Her­mann til å ta tur fra hyt­ta deres i Gråhu­ken for å besøke nabo­en, den svens­ke jege­ren Sven Ols­son. Men når de ankom­mer Olsens hyt­ta er han ikke der, men der­imot i sin hovedhyt­te ved Bis­ka­yar­hu­ken. Været ser ut til å slå om og de har hver­ken øks eller sag og hel­ler ikke sove­po­ser med seg. Der­for bestem­mer de seg for å snu og dra til­ba­ke til sin egen hyt­te.

Slik bes­krev Chris­tia­ne Rit­ter hyt­ta på Vel­komst­pyn­ten (Kvin­ne i polar­nat­ten, Ull­stein pocket­bok, utga­ve 1998, s. 164-165):

Ende­lig er vi i den kose­li­ge lil­le hyt­ta, der Sven, sist gang han var her, har for­be­redt alt til vi skul­le kom­me. Bor­det er dek­ket med bes­tikk og en tal­ler­ken med smør, ved siden av lig­ger det en lapp «Kaf­fen står klar på kom­fy­ren, brød fin­ner dere uten­for i for­væ­rel­se» Den lil­le kose­li­ge hyt­ta er blit­s­blank. Man sier om Sven at han all­tid har med seg en sku­re­børs­te, såpe og soda på sle­den, så han kan vas­ke ned hyt­te­ne han har besøkt før han for­la­ter dem. Tre­veg­ge­ne er deko­rert med far­ge­ri­ke bil­der. Fle­re vak­re jen­ter­an­sik­ter ler ned mot oss. Vi er eni­ge om at Sven har en god smak.

Fra besøket av Chris­tia­ne og Her­mann Rit­ter til pan­ora­ma­bil­de­ne ble tatt er det gått 77 år, år som har satt sine tyde­li­ge mer­ker.

← Til­ba­ke