Sørkappøya

Sør­kap­pøya: spen­nen­de lands­kap og natur­ver­nom­rå­de

Spits­ber­gens sør­kapp lig­ger ikke på hove­døya men på den lil­le Sør­kap­pøya. Nav­net „Sør­kapp“ anty­der kan­skje et stort fjell som stik­ker ut i et stormfullt hav, som ved Kapp Horn eller Kapp det gode håp. Men det­te er ikke til­fel­let her. Havet er fak­tisk ofte stormfullt, men det er ikke noe iøy­ne­fal­len­de med sel­ve kap­pen uto­ver belig­gen­he­ten lengst mot sør ved Spits­ber­gens kys­ter. Båter må hol­de god avstand for­di far­van­net er lang­grunt. Lan­det og øyene er vids­trakt og flatt, og det sam­me gjel­der hav­bun­nen. Så her er det bare å hol­de god avstand. Det er bare små far­tøy ført av skip­pe­re med ner­ver av stål som kan ta en pas­sas­je mel­lom Sør­kap­pøya og Spits­ber­gen, hvis været til­la­ter det.

Gal­le­ri – Sør­kap­pøya: lands­kap

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Øst Spits­ber­gen strøm­men, også kjent som Sør­kapps­trau­men, plei­de å brin­ge kaldt vann og mye dri­vis fra isha­vet len­ger nord til Spits­ber­gens øst­kyst og Sør­kap­pen. Det­te gjor­de områ­det inter­es­sant for fang­st­menn som var ute etter isbjørn. Men den far­li­ge kom­bi­nas­jo­nen av kraft­i­ge strøm­mer og dri­vis krev­de sin pris, og det hend­te at folk fors­vant med isbak­sen. Et far­lig områ­de med en del mør­ke his­to­ri­er knyt­tet til det.

I dag fin­nes det et fly­fyr og en liten nødhyt­te som står på den sør­vest­re delen av Sør­kap­pøya.

Chum­leigh: et krigs­dra­ma

Under den and­re ver­dens­kri­gen, sent i 1942 gikk den Bri­tis­ke frakt­bå­ten Chum­leigh på en grun­ne ikke langt fra Sør­kap­pøya. Alt ble enda ver­re da 5 tyske kampf­ly plut­se­lig duk­ket opp og bom­bar­der­te ski­pet som aller­e­de var hardt skadd. Manns­ka­pet på 58 prøv­de å kom­me unna med de tre liv­bå­te­ne, men det var bare ni som over­lev­de. De ble fun­net av en norsk skipp­a­trul­je i Isfjor­den, ikke langt fra Kapp Lin­né, 53 dager etter for­liset.

Pan­ora­ma Sør­kap­pøya 1/2

Det er ikke ofte at anled­nin­gen byr seg til å gå i land her. Sør­kap­pøya og de omkring­lig­gen­de småøyene er ver­net som fug­le­re­ser­vat, noe som betyr at det er ferd­sels­for­bud fra 15. mai til og med 15. august. Det­te inklu­de­rer far­van­net 300 meter ut fra den nær­mes­te kys­ten. Så det er bare uten­for det­te tids­rom­met og bare under usedv­an­lig gode vær­for­hold at en kan vur­de­re å gå i land her. Båten vil være forank­ret langt fra kys­ten for­di van­net er lang­grunt og uan­sett hvor du vel­ger å kas­te anke­ret, vil det nep­pe være godt skjer­met mot vind og sjø. Plut­se­li­ge væromslag eller røf­fe­re sjø­for­hold kan raskt ska­pe van­skel­i­ghe­ter.

Pan­ora­ma Sør­kap­pøya 2/2

Men hvis du er så hel­dig å kom­me i land så fin­ner du det sam­me fen­ome­net som så ofte på ark­tis­ke øyer: sett på avstand vil man tro at det er gol­de, kar­ri­ge øyer og lite å se her. Men hvis du kom­mer nær­me­re så viser stedet seg å være en skat­te­kis­te av ark­tisk natur: det er man­ge inns­jøer og lagu­ner og variert tun­dra. Det er man­ge fug­ler som tri­ves i det­te lands­ka­pet i hek­ke­se­son­gen. Det fin­nes per­fek­te strand­vol­ler og steinå­ser som er arran­gert i spen­nen­de geo­me­t­ris­ke møns­ter – de sam­me som ska­per far­li­ge grun­ner under vann. De er ful­le av fos­si­ler!

Sør­kap­pøya: Hage­rups hus («HiFix»)

Sval­bards sør­ligs­te fang­sthyt­te hvis en ser bort fra Bjørnøya. Den ble byg­get i 1908 som hovedstas­jon av Pet­ter Trond­sen og hans kame­ra­ter Kris­ti­an Jakobsen, Hed­ley R. Alek­san­der­sen og Sigurd Bal­stad, men den ble sene­re erstat­tet med en annen hyt­te i Som­mer­feld­buk­ta, ikke langt fra Sør­kap­pøya, men på hove­døya. Hyt­ta på Sør­kap­pøya fikk nav­net Hage­rups hus etter en sene­re over­vint­rings­ek­spe­dis­jon; hyt­ta i Som­mer­feldt­buk­ta fikk nav­net Trond­senhyt­ta.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Hyt­ta er en ruin i dag. Noen har spik­ret noen tre­bord på yte­veg­gen som dan­ner nav­net HI-FIX, og blant de inn­vie­de er hyt­ta kjent som HI-FIX. HI-FIX, annen skri­ve­må­te HiFix, står for High pre­cis­i­on fixing var et pre­sist navi­gas­jons­sys­tem basert på radio­bøl­ger og land­ba­sert infra­struk­tur. HiFix ble utvi­klet på 1950-tal­let og ofte brukt under off­shore-pros­jekter i Nordsjøen, spe­sielt innen hydro­gra­fi og olje­le­ting. På 1970- og 80-tal­let ble HiFix for­bedret, men i sene­re år ble det erstat­tet av GPS.

Det var fle­re sels­ka­per som drev med olje­le­ting på Sval­bard på 1960- og tid­lig på 1970-tal­let og en del av far­van­net ble opp­målt i den­ne sam­men­hen­gen. Det er nær­lig­gen­de at en grup­pe som drev med det i det van­skel­i­ge far­van­net rundt Sør­kap­pøya instal­ler­te et HiFix-anlegg på den­ne hyt­ta.

← Til­ba­ke