spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker

Sørkappøya

Natur og historie lengst sør på Spitsbergen

Sør­kap­pøya: spen­nen­de lands­kap og natur­ver­nom­rå­de

Spits­ber­gens sør­kapp lig­ger ikke på hove­døya men på den lil­le Sør­kap­pøya. Nav­net „Sør­kapp“ anty­der kanskje et stort fjell som stik­ker ut i et storm­fullt hav, som ved Kapp Horn eller Kapp det gode håp. Men det­te er ikke til­fel­let her. Havet er fak­ti­sk ofte storm­fullt, men det er ikke noe iøy­ne­fal­len­de med sel­ve kap­pen uto­ver belig­gen­he­ten lengst mot sør ved Spits­ber­gens kys­ter. Båter må hol­de god avstand for­di far­van­net er lang­gr­unt. Lan­det og øye­ne er vids­trakt og flatt, og det sam­me gjel­der hav­bun­nen. Så her er det bare å hol­de god avstand. Det er bare små far­tøy ført av skip­pe­re med ner­ver av stål som kan ta en pas­sas­je mel­lom Sør­kap­pøya og Spits­ber­gen, hvis været til­la­ter det.

Gal­le­ri – Sør­kap­pøya: lands­kap

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Øst Spits­ber­gen strøm­men, også kjent som Sør­kappst­rau­men, plei­de å brin­ge kal­dt vann og mye dri­vis fra isha­vet len­ger nord til Spits­ber­gens øst­kyst og Sør­kap­pen. Det­te gjor­de områ­det inter­es­sant for fangst­menn som var ute etter isbjørn. Men den far­li­ge kom­bi­nasjo­nen av kraf­ti­ge strøm­mer og dri­vis krev­de sin pris, og det hend­te at folk forsvant med isbak­sen. Et far­lig områ­de med en del mør­ke his­to­ri­er knyt­tet til det.

I dag fin­nes det et flyfyr og en liten nødhyt­te som står på den sør­ve­st­re delen av Sør­kap­pøya.

Chum­leigh: et krigs­dra­ma

Under den and­re ver­dens­k­ri­gen, sent i 1942 gikk den Bri­ti­s­ke frakt­bå­ten Chum­leigh på en grun­ne ikke langt fra Sør­kap­pøya. Alt ble enda ver­re da 5 tyske kampf­ly plut­se­lig duk­ket opp og bom­bar­der­te ski­pet som alle­re­de var hardt skadd. Manns­ka­pet på 58 prøv­de å kom­me unna med de tre liv­bå­te­ne, men det var bare ni som over­lev­de. De ble fun­net av en nor­sk skip­pa­trul­je i Isfjor­den, ikke langt fra Kapp Lin­né, 53 dager etter for­liset.

Pan­ora­ma Sør­kap­pøya 1/2

Det er ikke ofte at anled­nin­gen byr seg til å gå i land her. Sør­kap­pøya og de omkring­lig­gen­de småøye­ne er ver­net som fug­le­re­ser­vat, noe som betyr at det er ferd­sels­for­bud fra 15. mai til og med 15. august. Det­te inklu­de­rer far­van­net 300 meter ut fra den nær­mes­te kys­ten. Så det er bare uten­for det­te tidsrom­met og bare under used­van­lig gode vær­for­hold at en kan vur­de­re å gå i land her. Båten vil være for­ankret langt fra kys­ten for­di van­net er lang­gr­unt og uan­sett hvor du vel­ger å kas­te anke­ret, vil det nep­pe være godt skje­r­met mot vind og sjø. Plut­se­li­ge værom­slag eller røf­fe­re sjø­for­hold kan raskt skape van­ske­li­ghe­ter.

Pan­ora­ma Sør­kap­pøya 2/2

Men hvis du er så hel­dig å kom­me i land så fin­ner du det sam­me feno­me­net som så ofte på ark­ti­s­ke øyer: sett på avstand vil man tro at det er gol­de, kar­ri­ge øyer og lite å se her. Men hvis du kom­mer nær­me­re så viser stedet seg å være en skat­te­kis­te av ark­ti­sk natur: det er man­ge inns­jøer og lagu­ner og variert tun­dra. Det er man­ge fug­ler som tri­ves i det­te lands­ka­pet i hek­ke­se­son­gen. Det fin­nes per­fek­te strand­vol­ler og steinå­ser som er arran­gert i spen­nen­de geo­me­tris­ke møns­ter – de sam­me som ska­per far­li­ge grun­ner under vann. De er ful­le av fos­si­ler!

Sør­kap­pøya: Hage­rups hus («HiFix»)

Sval­bards sør­ligs­te fangsthyt­te hvis en ser bort fra Bjørnøya. Den ble byg­get i 1908 som hove­dstas­jon av Pet­ter Trond­sen og hans kame­ra­ter Kris­ti­an Jakobsen, Hed­ley R. Alek­san­der­sen og Sigurd Bal­stad, men den ble sene­re erstat­tet med en annen hyt­te i Som­mer­feld­buk­ta, ikke langt fra Sør­kap­pøya, men på hove­døya. Hyt­ta på Sør­kap­pøya fikk nav­net Hage­rups hus etter en sene­re over­vin­trings­eks­pe­dis­jon; hyt­ta i Som­mer­feldt­buk­ta fikk nav­net Trond­senhyt­ta.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Hyt­ta er en ruin i dag. Noen har spik­ret noen tre­bord på yte­ve­g­gen som dan­ner nav­net HI-FIX, og blant de inn­vie­de er hyt­ta kjent som HI-FIX. HI-FIX, annen skri­vemå­te HiFix, står for High pre­cisi­on fixing var et pre­sist navi­gas­jons­sys­tem basert på radio­bøl­ger og land­ba­sert infra­struk­tur. HiFix ble utvi­klet på 1950-tal­let og ofte brukt under off­shore-pros­jek­ter i Nords­jøen, spe­sielt innen hydro­gra­fi og olje­le­ting. På 1970- og 80-tal­let ble HiFix for­be­dret, men i sene­re år ble det erstat­tet av GPS.

Det var fle­re sels­ka­per som drev med olje­le­ting på Sval­bard på 1960- og tid­lig på 1970-tal­let og en del av far­van­net ble opp­målt i den­ne sam­men­hen­gen. Det er nær­lig­gen­de at en grup­pe som drev med det i det van­ske­li­ge far­van­net rundt Sør­kap­pøya instal­ler­te et HiFix-anlegg på den­ne hyt­ta.

Til­ba­ke

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 06.01.2021 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php