Engelskbukta fikk navnet sitt etter engelske hvalfangere som hadde en liten hvalfangststasjon her på nordsiden. Man kan fortsatt se rester etter en spekkovn og en grav.
Her står vi på Comfortlessbreen. Hvalfangerne kallte hele bukta for Comfortless Cove, noe som tyder på at livet kunne være vanskelig og slitsom her. Helt sikkert er været ikke alltid så bra som på denne fine sommerdagen i 2019 da jeg tok dette panoramabildet! Comfortlessbreen fremstøtte ganske raskt i 2007 og 2008 („surge“). I mellomtiden har den trukket seg tilbake igjen og overflaten er langt fra så oppsprukket som under og rett etter fremstøtet.
Og til syvende og sist mitt nytt Ceterum censeo:
ny bok
min ny bok, fotoboka «Norwegens arktischer Norden (3): Die Bäreninsel und Jan Mayen» (tysk tekst) er nå i trykk og kan bestilles fra nå av. Klikk her for mer info 🙂
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.
Svalbards hytter gjenstand for lengsel for mange. Selv om øyne og oppmerksomhet som oftest er rettet mot naturen, blir de fleste fascinert av spennende historier om oppdagere og ekspedisjoner, eventyrere og fangstfolk.
Prosjektet inkluderer alt fra ruiner til kjente fangsthytter som Fredheim i Tempelfjorden og Bjørneborg på Halvmåneøya. Haudegenstasjonen på Nordaustlandet som stammer fra krigens dager er med, og det samme gjelder Würzburgerhytta på Barentsøya og Hammerfesthuset på Bjørnøya, Svalbards eldste bygg.