Sjuøyane - Phippsøya: Isflakbukta

Sjuøya­ne – Phippsøya: Merck­oll-hyt­ta i Isflak­buk­ta

Pan­ora­ma Sjuøya­ne – Phippsøya

Sjuøya­ne er den nord­ligs­te delen på Sval­bard. Med 80°40’ nord­lig bred­de­grad lig­ger de kun ca. 1040 km bor­te fra Nord­po­len. Det sies de har man­ge karak­tertrekk til høyark­tis­ke øyer: øde polarør­ken med få arter av høye­re plan­ter, for det mes­te Rød­sild­re og Sval­bard­val­mue. Vege­tas­jon, så vidt den fin­nes i det hele tatt, er for det mes­te domi­nert av mose og lav. Hval­ros­ser og isbjørn er van­li­ge her.

På grunn av Vest-Spits­ber­gen-strøm­men fin­nes det samt­idig noen sub­ark­tis­ke karak­tertrekk, som for eks­em­pel et over­ras­ken­de antall lun­der som hek­ker på noen brat­te klip­per. Du kan ofte se dem fly i nær­he­ten av Sjuøya­ne. Men and­re steder hek­ker høyark­tis­ke fug­ler som ismåken.

Phippsøya er den størs­te av Sjuøya­ne. De store øyene (Phippsøya, Mar­ten­søya, Par­ry­øya) er alle gans­ke like i for­hold til natu­ren: stei­ne­te fjell med mer eller mind­re brat­te skrå­nin­ger som har øde lav­land­som­rå­der seg imel­lom. Kyst­lin­jen har bre­de bukter mel­lom brat­te stei­ne­te klip­per.

Mer­koll-hyt­ta, Isflak­buk­ta (I)

Det står en liten hyt­te i Isflak­buk­ta på Phippsøya. Det­te er Sval­bards nord­ligs­te hyt­te. Den ble byg­get på vegne av den nor­ske reg­je­ri­n­gen i 1936 som nødhyt­te for sjø­menn eller enhver som måt­te ha behov. Ekspe­dis­jons­le­de­ren som byg­get hyt­ta var berg­mes­ter Hans Ing­vald Kris­toff­er Merck­oll. Hyt­te­ne fra 1936 er frem til i dag kjent som Merck­oll-hyt­te­ne.

Merck­oll-hyt­ta, Isflak­buk­ta (II)

Den­ne hyt­ta er kun ly for nød­si­tuas­jo­ner. Den er tils­va­ren­de liten og har aldri blitt brukt til over­vint­ring eller noe annet. Den har hel­ler aldri blitt brukt av skip­brud­ne, så vidt som man vet.

Det fan­tes (og fin­nes frem­de­les) 4 Merck­oll-hyt­ter. En av dem er kjent som Heim­land og den står på nordsi­den av Barent­søya. Merck­oll-hyt­te­ne num­mer 3 og 4 er på Kong Karls Land.

← Til­ba­ke