-
Værinformasjon
      |
 |
Fotobok: Spitsbergen - kald skjønnhet |  |
Home → januar, 2025
Måneds-Arkiv: januar 2025 − Nyheter og Reiseblogg
Polarnatten
… er over. I hvert fall hvis man regner polarnattens slutt som den dagen da alminnelig tussmørke setter inn igjen midt på dagen, det vil si at solen står 6 grader eller høyere under horisonten. Dette var tilfellet i går (30. januar) like etter kl. 12 for første gang siden 11. november.
Skumring: sivil, nautisk, astronomisk
Når solen står lavere enn -6 grader (dvs. 6 grader eller lavere under horisonten) døgnet rundt, kalles dette altså polarnatt i strengeste forstand. Før og etter dette er det flere uker der solen ikke går opp, men står lavt under horisonten midt på dagen (mellom 0 og 6 grader), slik at det er et tydelig tussmørke. Dette kalles «allminnelig tussmørke», her kan man faktisk lese avisen ute, i hvert fall når bokstavene er store nok. Det finnes også nautisk tussmørke (solen er 6-12 grader under horisonten, navigatører til sjøs kan fortsatt skimte horisonten) og astronomisk tussmørke (solen er 12-18 grader under horisonten, noe som fortsatt er synlig for astronomer med et trent øye), og først deretter, når solen er lavere enn 18 grader under horisonten, snakker vi offisielt om mørke.
Slutten på polarnatten: utsikt over Hiorthfjellet 30. januar, krydret med en dose rødt lys (Rayleigh-scattering).
I Longyearbyen er det for øvrig ikke noe tidspunkt i hele året hvor solen står lavere enn 18 grader under horisonten i et helt døgn. Selv på det mørkeste tiden rundt 21. desember står solen fortsatt mellom 11 og 12 grader under horisonten midt på «dagen», slik at man kan se en antydning til skumring mot sør når det er klar himmel. Så strengt tatt er det aldri helt mørkt døgnet rundt i Longyearbyen.
Du kan lese mer om dette temaet på den tilsvarende siden midnattssol og mørketid.
Bilder fra slutten av polarnatten
Noen inntrykk fra torsdag (30. januar) midt på dagen, selv om jeg allerede var litt for sent ute for å få det lyseste tidspunktet med. Det var faktisk et godt snev av det fantastiske røde lyset i luften igjen, selv om det ikke var like intenst som for en uke siden.
- galleri anker link: #galleri_3493
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Det røde lyset light
Jeg må komme tilbake til det forbløffende fenomenet med det røde lyset igjen. For det første glemte jeg i forrige ukes innlegg («Rød himmel») å nevne navnet på det fenomenet som til syvende og sist er ansvarlig for dette røde lyset. Det kalles Rayleigh-spredning. Det bør legges til.
Og jeg fanget også det røde lyset i et komplett 360 graders panorama i forrige uke, det måtte bare bearbeides først. Her er et eksempel fra Jernsenga Adventdalen (det er faktisk en seng som står i landskapet. Men det er en annen historie). På Innerhytta-siden finner du et annet rødt lys-pano, tatt på en pingo litt lenger inn i Adventdalen.
- pano anker link: #250123b_Jernsenga_55
Turistskip bidrar til økonomien i Longyearbyen
I Longyearbyen, som mange andre steder, er ikke turistskip noe alle er like glade for å se i havnen. Cruisenæringen, særlig med sine større skip, skaper ikke alltid entusiasme i Longyearbyen.
Og mange i lokalbefolkningen har sikkert irritert seg over køer på postkontoret, supermarkedet eller den overfylte kafeen, og bilister reagerer regelmessig med uforståelse på turister som forveksler veien mellom havnen og sentrum med et fortau. Det er tydelig å se på de aktuelle dagene.
Skip i alle størrelser kommer til Longyearbyen. Alle legger igjen penger.
Men usynlig er det andre skipene bringer med seg til Longyearbyen, nemlig mye penger. Det er selvsagt ikke nødvendigvis de som ikke får plass på kafeen eller kjører slalåm i gangfart på veien, som får bankkontoene fylt opp. Men beløpene er betydelige, og en betydelig del av disse fordeles bredt via lønninger til en rekke tjenesteytere og salg i butikker.
Nå foreligger det tall for 2024:
- De noe mindre skipene («ekspedisjonsskipene») la igjen 235 millioner kroner i Longyearbyen.
- For de større cruiseskipene er det tilsvarende tallet 112,5 millioner kroner.
- Passasjerene på de mindre skipene ligger også foran når det gjelder personlig forbruk: I gjennomsnitt brukte ekspedisjonsskipspassasjerene 8090 kroner per hode, mens cruisepassasjerene brukte 1886 kroner.
- Ny-Ålesund hadde 21 000 besøkende som kom som skipsturister og tjente 14 millioner kroner på dem.
Dette er betydelige tall, særlig fordi det er snakk om svært små byer: Rent matematisk legger skipsturistene igjen rundt 94 000 kroner til hver av Longyearbyens rundt 2500 innbyggere. Dette inkluderer havneavgifter, som kommunen, selv om den eier havnen, av juridiske grunner ikke kan disponere fritt over, men også hoteller, butikker, restauranter og lokale turoperatører.
Det hadde vært interessant å vite nøyaktig hva disse summene brukes til, og hvor pengene går. Dette fremgår imidlertid ikke av den tilgjengelige informasjonen. Den kommer fra en rapport som det danske konsulentselskapet Epinion har utarbeidet for bransjeforeningen Visit Svalbard. De fant tallene så høye at de i første omgang spurte leverandøren om å sjekke på nytt for feil. Rapporten viste seg imidlertid å være korrekt, og noen av nøkkeltallene er nå publisert i Svalbardposten.
Rød himmel
Torsdag (23. januar) var en av de sjeldne lilla dagene. Det er virkelig sjeldent at man får se dette. Når dette lyset kommer, ser det ut til å skje helst mot slutten av polarnatten, slik tilfellet var 10. januar 2018, da det var en artikkel om det i Svalbardposten.
Det skjer nok sjeldnere enn en gang i året at himmelen blir rød på en så storslått måte. I går var en av de dagene da man kan prise seg lykkelig hvis man er på rett sted. Og enda mer heldig er man om man spontant kan slippe hammeren og begi seg ut i Adventdalen med kameraet, bort fra byens lysstøy.
Noen inntrykk:
- galleri anker link: #galleri_3490
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Fargen på bildene tilsvarer virkelig inntrykket på stedet.
Fysikken bak den røde himmelen
I Svalbardpostens artikkel lenket til ovenfor forklarer Dag A. Lorentzen, den gang som nå professor i geofysikk ved UNIS, fenomenet med brytning av sollys i høye atmosfærelag, i ca. 20 kilometers høyde. De meteorologiske forholdene må imidlertid være helt riktige: Blant annet må atmosfæren i disse luftlagene være spesielt sterkt avkjølt, slik at det dannes spesielle skyer som bryter lyset på en slik måte at denne fargen oppstår. Disse «skyene» i seg selv er ikke synlige; det dreier seg mer om svake konsentrasjoner av iskrystaller enn om det man vanligvis tenker på som skyer. I det aktuelle tilfellet er det delene av spekteret fra fiolett til grønt som for det meste går tapt på grunn av brytning og spredning, slik at de gjenværende bølgelengdene i det røde området dominerer.
De faktiske forholdene må være så nøyaktige at fenomenet «rød himmel» er så sjeldent. Etter min mening er fargeinntrykket mer fiolett, men siden den fiolette delen av fargespekteret i det synlige sollyset går tapt først, er nok betegnelsen rød mer passende fra et fysisk synspunkt.
Purple Haze
Det matchende lydsporet er selvfølgelig «Purple Haze» av Jimi Hendrix 🙂.
Ferskvarer …
… …er det litt anskelig med i Longyearbyen for tiden. Det har selvfølgelig skjedd før, man er fortsatt ved verdens ende her. Men det spisser seg litt til nå, og det kommer nok til å fortsette en stund til. Slik ser noen av hyllene i ferskvareavdelingen i Svalbardbutikken ut for øyeblikket:
Tomme hyller i Svalbardbutikken.
Postflyet innstilte sin tjeneste ved årsskiftet. En ny løsning skal på plass, men er ennå ikke i sikte.
Longyearbyen anløpes jevnlig av lasteskip på 3-4 dagers reise fra Tromsø. Men logistikken er uten tvil krevende, og avhengig av været har det skjedd at en last med egg kommer til Longyearbyen i form av eggerøre blandet med papp og eggeskall.
I så måte har Svalbardbutikken foreløpig ikke noe annet valg enn å be kundene om å smøre seg med tålmodighet.
Oppslag på en tom hylle.
Frem til flyplassen ble åpnet i 1975, var Longyearbyen avskåret fra forsyninger i flere måneder om vinteren. Etter krigen og frem til 1975 var det et postfly som av og til leverte varer med «postdrop» (i bokstavelig forstand). Det var nok ikke bananer og egg der inne heller, og innholdet i mang en boks aprikoser kunne senere skrapes frosset ut av snøen 🙂 . På den tiden fantes det en «jernku», der melk ble laget av melkepulver. Begrepet «jernku» brukes ofte i samtaler i Longyearbyen i dag, med en litt sarkastisk undertone. Det fantes faktisk en ekte ku, og til tider flere, men melken den produserte var forbeholdt gravide kvinner og småbarnsfamilier.
Kyr i Longyearbyen (1937). Foto: Odd Danielsen.
Inntil videre må vi klare oss med det vi har. Lasteskipet skal ankomme på mandag.
Nye sider
Har du forresten tid og lyst til å la tankene vandre litt mer i retning Spitsbergen, kan du gjøre det på de nye sidene som blir til i polarnattens lange kvelder. Etter å ha utforsket øygruppens mer avsidesliggende strøk også her på dette nettstedet i årevis, fokuserer jeg nå mer på de vakre stedene som vi vil fortsette å besøke i fremtiden. Det er fortsatt mange ukjente hjørner å oppdage, men jeg kommer til å gå mer eller mindre systematisk til verks og starte med noen velkjente steder. Trygghamna med Alkhornet og Ymerbukta sammen med den nærliggende, vakre Erdmannflya vil sikkert bli husket med glede av noen.
Jeg nevnte Sassenfjorden og Tempelfjorden i denne sammenhengen allerede i desember. Gapet mellom dem vil også bli tettet i fremtiden.
Esmarkbreen i Ymerbukta: fortsatt et av mine favorittbilder av breen,
i vakkert lys i slutten av september. Ett av mange bilder på de nye sidene Trygghamna, Alkhornet og Ymerbukta & Erdmannflya.
God helg!
Snø
Det kan skje så fort. Det så slik ut her for bare noen få dager siden:
Nordlys over Longyearbyen.
Og sånt ser det ut i dag. Så fort kan det gå.
Snøstorm i Longyearbyen.
Disse snømengdene er uvanlige for Longyearbyen, der det generelle klimaet fortsatt er arktisk og dermed ganske nedbørsfattig, og de bringer utfordringer med seg: Flytrafikken er innskrenket og enkelte bygninger og områder er allerede evakuert eller stengt av Sysselmesteren på grunn av rasfare. Dette berører så langt bygninger som er lite brukt og skuterløyper i nærheten av potensielt rasfarlige skråninger i bygda, men på en dag som denne er det uansett bedre å la hestene stå i stallen.
Skråningene på Sukkertoppen nær de sentrale boligområdene har vært utstyrt med omfattende skredsperrer siden det dødelige snøskredet i 2015, ellers kunne også boligområdene i dette området allerede ha blitt berørt av evakueringer.
- galleri anker link: #galleri_3481
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
De nye reglene: detaljer
Det finnes kanskje mer attraktive temaer enn å gå inn i det som står med liten skrift i et omfattende nytt regelverk, men de mye omtalte nye reglene vil fra nå av avgjøre hvor vi kan og ikke kan ferdes på Svalbard, og mye annet. Så de er viktige. Og fremfor alt er det klart at det er mye usikkerhet og behov for avklaringer. Nå verserer det til og med rykter og feilinformasjon, og det vil jeg gjerne imøtegå.
Da er det bare én ting å gjøre: Du må gå inn i detaljene for å se hva som det fortsatt er lov å gjøre og hva som det ikke er lov. Dette er ikke bare viktig for guider som trenger å vite fakta, men også for deg som lurer på om en tur til Svalbard fortsatt vil være verdt det i fremtiden (det korte svaret: ja).
Svalbard under seil: fortsatt mulig, fortsatt vakkert. I fremtiden, spesielt i nøkkelområder der vi fortsatt vil ha bevegelsesfrihet.
Jeg kommer imidlertid ikke til å gjøre dette som en del av et innlegg som vil bli skjøvet mer og mer ned av nyere innlegg etter hvert, men på en egen side i seksjonen «Svalbard infoside», som vil forbli der den er. Klikk her for å åpne denne nye siden.
Rykter og tull og tøys
Følgende er ikke sant:
- «Det er bare lov å gå i land på 43 steder på båtturer på Svalbard.» Det er ikke sant, vi har fortsatt god plass til flotte turer.
- «Mange fuglekolonier er nå stengt og kan ikke lenger besøkes.» Det er heller ikke sant, men det er fartsgrenser mange steder.
- «Du kan ikke lenger se isbjørn på Svalbard.» Jo, det kan du, men det gjelder avstander (500 meter frem til slutten av juni, 300 meter fra begynnelsen av juli). Nærbilder er ikke lenger mulig på Svalbard, men med en kikkert og et godt teleobjektiv kan du fortsatt ha det gøy og ta flotte bilder. Og denne loven gjelder ikke ved driviskanten utenfor tolvmilsonen.
- «Det er ikke lenger lov å besøke hvalrosskolonier.» Jo, det kan du. De minsteavstandene som nå er foreskrevet for hvalross, gjelder for båter. Så snart du er på land, kan du besøke hvalrosskolonier som vanlig.
- «Svalbard er ikke lenger et interessant reisemål.» Dette er feil, Svalbard er og forblir et vakkert og interessant reisemål med mange muligheter. Vi har fortsatt god plass til spennende, vakre turer i land, og vi vil fortsatt kunne se mange dyr, inkludert hvalross, isbjørn (sistnevnte på de nevnte avstandene) og fuglekolonier.
Nye sider: Midterhukhamna, Gåsberget
I polarnatten kan du slappe av og lage nye, vakre sider, også for å få tankene bort fra det til tider noe rutinepregede arbeidet med de nye utgavene av Svalbard guideboka. Henvisningen til disse nye, vakre sidene er ment som en lettfordøyelig introduksjon til nyhetsåret 2025 på Svalbard.
Panoramalandskap Bellsund
Bellsundet har hittil vært noe sparsomt representert i Svalbard panorama-avdelingen, noe som selvsagt ikke yter dette varierte og vakre området rettferdighet, og det er jo også mer en nok av materialer til tilsvarende sider i arkivet, de må bare opprettes litt etter litt. Midterhukhamna og Gåsberget (Midterhuken) er et fint skritt fremover. Nyt den virtuelle turen dit, utsikten over Bellsundet er fantastisk og hele området er virkelig en naturperle.
- Midterhukhamna: vakkert og variert kystlandskap.
- Gåsberget am Midterhuken: panoramautsikt over Bellsundet.
Utsikt fra Midterhuken i Bellsundet: absolutt et museklikk verdt. Bildet her er bare et skjermbilde, de ekte panoramaene kan roteres 360 grader på skjermen.
Har du lyst på mer i Bellsund-området, bør du besøke Observatoriefjellet og Snatcherpynten i Recherchefjorden, eller Akseløya samt Russeltvedtodden. Her er det rikelig med vakre materialer.
Godt nytt år! Nyttårsaften i Longyearbyen
Fyrverkeriet i Longyearbyen er kanskje ikke det største og mest spektakulære i verden. Det finnes knapt noe privat fyrverkeri, men det er to offentlige fyrverkerier på nyttårsaften: ett familievennlig kl. 19.00, det andre ved midnatt.
Selv om fyrverkeriet i seg selv ikke er verdens største – noe noen mennesker og sikkert alle dyr er takknemlige for – var det et stille, veldig vakkert fyrverkeri på natthimmelen 😀 og det var nok ganske unikt.
Godt nytt år!
Fyrverkeriet i Longyearbyen
Fra jord og himmel 🥂
- galleri anker link: #galleri_3469
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Nyhetene er i fra 24.04.2025 klokken 04:19:35 (GMT+1)
-
Bøker, kalender, postkort og mer
-
