… er over. I hvert fall hvis man reg­ner polar­nat­tens slutt som den dagen da almin­ne­lig tuss­mør­ke set­ter inn igjen midt på dagen, det vil si at solen står 6 gra­der eller høye­re under hori­son­ten. Det­te var til­fel­let i går (30. janu­ar) like etter kl. 12 for førs­te gang siden 11. novem­ber.

Skum­ring: sivil, nau­tisk, astro­no­misk

Når solen står lave­re enn -6 gra­der (dvs. 6 gra­der eller lave­re under hori­son­ten) døg­net rundt, kal­les det­te alt­så polar­natt i stren­ges­te forstand. Før og etter det­te er det fle­re uker der solen ikke går opp, men står lavt under hori­son­ten midt på dagen (mel­lom 0 og 6 gra­der), slik at det er et tyde­lig tuss­mør­ke. Det­te kal­les «all­min­ne­lig tuss­mør­ke», her kan man fak­tisk lese avi­sen ute, i hvert fall når boksta­ve­ne er store nok. Det fin­nes også nau­tisk tuss­mør­ke (solen er 6-12 gra­der under hori­son­ten, navi­ga­tø­rer til sjøs kan fort­satt skim­te hori­son­ten) og astro­no­misk tuss­mør­ke (solen er 12-18 gra­der under hori­son­ten, noe som fort­satt er syn­lig for astro­no­mer med et trent øye), og først deret­ter, når solen er lave­re enn 18 gra­der under hori­son­ten, snak­ker vi offi­sielt om mør­ke.

Slut­ten på polar­nat­ten: utsikt over Hiorth­fjel­let 30. janu­ar, kryd­ret med en dose rødt lys (Ray­leigh-scat­te­ring).

I Lon­gye­ar­by­en er det for øvrig ikke noe tids­punkt i hele året hvor solen står lave­re enn 18 gra­der under hori­son­ten i et helt døgn. Selv på det mør­kes­te tiden rundt 21. desem­ber står solen fort­satt mel­lom 11 og 12 gra­der under hori­son­ten midt på «dagen», slik at man kan se en antyd­ning til skum­ring mot sør når det er klar him­mel. Så strengt tatt er det aldri helt mørkt døg­net rundt i Lon­gye­ar­by­en.

Du kan lese mer om det­te temaet på den tils­va­ren­de siden mid­natt­s­sol og mør­ket­id.

Bil­der fra slut­ten av polar­nat­ten

Noen inn­trykk fra tors­dag (30. janu­ar) midt på dagen, selv om jeg aller­e­de var litt for sent ute for å få det lys­es­te tids­punk­tet med. Det var fak­tisk et godt snev av det fan­tas­tis­ke røde lys­et i luf­ten igjen, selv om det ikke var like intenst som for en uke siden.

Det røde lys­et light

Jeg må kom­me til­ba­ke til det for­bløf­fen­de fen­ome­net med det røde lys­et igjen. For det førs­te glem­te jeg i for­ri­ge ukes inn­legg («Rød him­mel») å nev­ne nav­net på det fen­ome­net som til syven­de og sist er ans­var­lig for det­te røde lys­et. Det kal­les Ray­leigh-spred­ning. Det bør leg­ges til.

Og jeg fan­get også det røde lys­et i et kom­plett 360 gra­d­ers pan­ora­ma i for­ri­ge uke, det måt­te bare bear­bei­des først. Her er et eks­em­pel fra Jern­sen­ga Advent­da­len (det er fak­tisk en seng som står i lands­ka­pet. Men det er en annen his­to­rie). På Inne­rhyt­ta-siden fin­ner du et annet rødt lys-pano, tatt på en pin­go litt len­ger inn i Advent­da­len.

I Lon­gye­ar­by­en, som man­ge and­re steder, er ikke turist­skip noe alle er like gla­de for å se i hav­nen. Crui­senærin­gen, sær­lig med sine stør­re skip, ska­per ikke all­tid entus­i­as­me i Lon­gye­ar­by­en.

Og man­ge i lokal­be­fol­knin­gen har sik­kert irri­tert seg over køer på post­kon­to­ret, super­mark­edet eller den over­fyl­te kafeen, og bilis­ter reage­rer regel­mes­sig med ufors­tåel­se på turis­ter som for­veks­ler vei­en mel­lom hav­nen og sen­trum med et for­tau. Det er tyde­lig å se på de aktu­el­le dage­ne.

Skip i alle stør­rel­ser kom­mer til Lon­gye­ar­by­en. Alle leg­ger igjen pen­ger.

Men usyn­lig er det and­re ski­pene brin­ger med seg til Lon­gye­ar­by­en, nem­lig mye pen­ger. Det er selv­sagt ikke nød­ven­dig­vis de som ikke får plass på kafeen eller kjø­rer slalåm i gangf­art på vei­en, som får bank­kon­to­e­ne fylt opp. Men belø­pe­ne er bety­de­li­ge, og en bety­de­lig del av dis­se for­de­les bredt via løn­nin­ger til en rek­ke tje­nes­tey­te­re og salg i butik­ker.

Nå fore­lig­ger det tall for 2024:

• De noe mind­re ski­pene («ekspe­dis­jons­ski­pene») la igjen 235 mil­lio­ner kro­ner i Lon­gye­ar­by­en.
• For de stør­re crui­seski­pene er det tils­va­ren­de tal­let 112,5 mil­lio­ner kro­ner.
• Pas­sas­je­re­ne på de mind­re ski­pene lig­ger også foran når det gjel­der per­son­lig for­bruk: I gjen­noms­nitt bruk­te ekspe­dis­jons­skips­pas­sas­je­re­ne 8090 kro­ner per hode, mens crui­se­pas­sas­je­re­ne bruk­te 1886 kro­ner.
• Ny-Åle­sund had­de 21 000 besøken­de som kom som skips­tu­ris­ter og tjen­te 14 mil­lio­ner kro­ner på dem.

Det­te er bety­de­li­ge tall, sær­lig for­di det er snakk om svært små byer: Rent mate­ma­tisk leg­ger skips­tu­ris­tene igjen rundt 94 000 kro­ner til hver av Lon­gye­ar­by­ens rundt 2500 inn­byg­ge­re. Det­te inklu­de­rer hav­ne­av­gif­ter, som kom­mu­nen, selv om den eier hav­nen, av juri­dis­ke grun­ner ikke kan dis­pon­e­re fritt over, men også hotel­ler, butik­ker, restau­rant­er og loka­le tur­ope­ra­tø­rer.

Det had­de vært inter­es­sant å vite nøyak­tig hva dis­se sum­me­ne bru­kes til, og hvor pen­gene går. Det­te frem­går imid­lert­id ikke av den tilg­jen­ge­li­ge informas­jo­nen. Den kom­mer fra en rap­port som det dans­ke kon­su­lent­sels­ka­pet Epi­ni­on har utar­bei­det for brans­je­fo­ren­in­gen Visit Sval­bard. De fant tal­le­ne så høye at de i førs­te omgang spur­te lever­an­dø­ren om å sjek­ke på nytt for feil. Rap­por­ten vis­te seg imid­lert­id å være kor­rekt, og noen av nøk­kel­t­al­le­ne er nå publi­sert i Sval­bard­pos­ten.

Tors­dag (23. janu­ar) var en av de sjeld­ne lil­la dage­ne. Det er vir­ke­lig sjel­dent at man får se det­te. Når det­te lys­et kom­mer, ser det ut til å skje helst mot slut­ten av polar­nat­ten, slik til­fel­let var 10. janu­ar 2018, da det var en artik­kel om det i Sval­bard­pos­ten.

Det skjer nok sjeld­ne­re enn en gang i året at him­melen blir rød på en så stors­lått måte. I går var en av de dage­ne da man kan pri­se seg lykke­lig hvis man er på rett sted. Og enda mer hel­dig er man om man spon­tant kan slip­pe ham­me­ren og begi seg ut i Advent­da­len med kame­raet, bort fra byens lys­s­tøy.

Noen inn­trykk:

Far­gen på bil­de­ne tils­va­rer vir­ke­lig inn­trykket på stedet.

Fysik­ken bak den røde him­melen

I Sval­bard­pos­tens artik­kel len­ket til oven­for for­kla­rer Dag A. Lorent­zen, den gang som nå pro­fes­sor i geofy­sikk ved UNIS, fen­ome­net med bryt­ning av sol­lys i høye atmos­fæ­re­lag, i ca. 20 kilo­me­ters høy­de. De meteo­ro­lo­gis­ke for­hol­de­ne må imid­lert­id være helt rik­ti­ge: Blant annet må atmos­fæ­ren i dis­se luft­la­ge­ne være spe­sielt ster­kt avkjølt, slik at det dan­nes spe­si­el­le sky­er som bry­ter lys­et på en slik måte at den­ne far­gen opps­tår. Dis­se «skyene» i seg selv er ikke syn­li­ge; det drei­er seg mer om sva­ke kon­sen­tras­jo­ner av iskrystal­ler enn om det man van­lig­vis ten­ker på som sky­er. I det aktu­el­le til­fel­let er det dele­ne av spek­ter­et fra fio­lett til grønt som for det mes­te går tapt på grunn av bryt­ning og spred­ning, slik at de gjen­væ­ren­de bøl­ge­leng­de­ne i det røde områ­det domi­ne­rer.

De fak­tis­ke for­hol­de­ne må være så nøyak­ti­ge at fen­ome­net «rød him­mel» er så sjel­dent. Etter min mening er far­ge­inntrykket mer fio­lett, men siden den fio­let­te delen av far­ge­spek­ter­et i det syn­li­ge sol­ly­set går tapt først, er nok beteg­nel­sen rød mer pas­sen­de fra et fysisk syns­punkt.

Pur­ple Haze

Det matchen­de lyd­spo­ret er selv­føl­ge­lig «Pur­ple Haze» av Jimi Hen­drix 🙂.

… …er det litt anskel­ig med i Lon­gye­ar­by­en for tiden. Det har selv­føl­ge­lig skjedd før, man er fort­satt ved ver­dens ende her. Men det spis­ser seg litt til nå, og det kom­mer nok til å fort­set­te en stund til. Slik ser noen av hyl­le­ne i fersk­vare­av­de­lin­gen i Sval­bard­bu­tik­ken ut for øye­b­lik­ket:

Tom­me hyl­ler i Sval­bard­bu­tik­ken.

Post­fly­et inn­stil­te sin tje­nes­te ved års­skif­tet. En ny løs­ning skal på plass, men er ennå ikke i sik­te.

Lon­gye­ar­by­en anlø­pes jevn­lig av las­teskip på 3-4 dagers rei­se fra Trom­sø. Men logis­tik­ken er uten tvil kre­ven­de, og avhen­gig av været har det skjedd at en last med egg kom­mer til Lon­gye­ar­by­en i form av eggerø­re blan­det med papp og eggeskall.

I så måte har Sval­bard­bu­tik­ken forelø­pig ikke noe annet valg enn å be kun­de­ne om å smø­re seg med tål­mo­di­ghet.

Opps­lag på en tom hyl­le.

Frem til fly­plas­sen ble åpnet i 1975, var Lon­gye­ar­by­en avs­kå­ret fra for­syn­in­ger i fle­re måne­der om vin­te­ren. Etter kri­gen og frem til 1975 var det et post­fly som av og til lever­te varer med «post­drop» (i boksta­ve­lig forstand). Det var nok ikke bana­ner og egg der inne hel­ler, og inn­hol­det i mang en boks apri­ko­ser kun­ne sene­re skra­pes fros­set ut av snøen 🙂 . På den tiden fan­tes det en «jern­ku», der melk ble laget av mel­ke­pul­ver. Beg­re­pet «jern­ku» bru­kes ofte i sam­t­a­ler i Lon­gye­ar­by­en i dag, med en litt sar­kas­tisk under­to­ne. Det fan­tes fak­tisk en ekte ku, og til tider fle­re, men mel­ken den pro­du­ser­te var for­be­holdt gra­vi­de kvin­ner og små­barns­fa­mi­lier.

Kyr i Lon­gye­ar­by­en (1937). Foto: Odd Dani­el­sen.

Inn­til vide­re må vi kla­re oss med det vi har. Las­teski­pet skal ankom­me på man­dag.

Nye sider

Har du for­res­ten tid og lyst til å la tan­ke­ne vand­re litt mer i ret­ning Spits­ber­gen, kan du gjø­re det på de nye side­ne som blir til i polar­nat­tens lan­ge kvel­der. Etter å ha utfor­sket øygrup­pens mer avsi­des­lig­gen­de strøk også her på det­te nett­stedet i åre­vis, fokuse­rer jeg nå mer på de vak­re stede­ne som vi vil fort­set­te å besøke i fremt­iden. Det er fort­satt man­ge ukjen­te hjør­ner å opp­dage, men jeg kom­mer til å gå mer eller mind­re sys­te­ma­tisk til verks og star­te med noen velk­jen­te steder. Trygg­ham­na med Alk­hor­net og Ymer­buk­ta sam­men med den nær­lig­gen­de, vak­re Erd­mann­flya vil sik­kert bli hus­ket med gle­de av noen.

• Trygg­ham­na, Alk­hor­net
• Ymer­buk­ta & Erd­mann­flya

Jeg nevn­te Sas­senfjor­den og Tem­pel­fjor­den i den­ne sam­men­hen­gen aller­e­de i desem­ber. Gapet mel­lom dem vil også bli tet­tet i fremt­iden.

Esmark­breen i Ymer­buk­ta: fort­satt et av mine favo­ritt­bil­der av breen,
i vak­kert lys i slut­ten av sep­tem­ber. Ett av man­ge bil­der på de nye side­ne Trygg­ham­na, Alk­hor­net og Ymer­buk­ta & Erd­mann­flya.

God helg!

Det kan skje så fort. Det så slik ut her for bare noen få dager siden:

Nord­lys over Lon­gye­ar­by­en.

Og sånt ser det ut i dag. Så fort kan det gå.

Snøs­torm i Lon­gye­ar­by­en.

Dis­se snø­meng­de­ne er uvan­li­ge for Lon­gye­ar­by­en, der det gene­rel­le kli­ma­et fort­satt er ark­tisk og der­med gans­ke ned­børs­fat­tig, og de brin­ger utfor­drin­ger med seg: Fly­tra­fik­ken er inns­kren­ket og enkel­te bygn­in­ger og områ­der er aller­e­de eva­kuert eller stengt av Sys­sel­mes­te­ren på grunn av ras­fa­re. Det­te berø­rer så langt bygn­in­ger som er lite brukt og sku­ter­løy­per i nær­he­ten av poten­sielt ras­far­li­ge skrå­nin­ger i byg­da, men på en dag som den­ne er det uan­sett bed­re å la hes­te­ne stå i stal­len.

Skrå­nin­ge­ne på Suk­ker­top­pen nær de sen­tra­le boli­gom­rå­de­ne har vært uts­tyrt med omfat­ten­de skred­sper­rer siden det døde­li­ge snøskre­det i 2015, ellers kun­ne også boli­gom­rå­de­ne i det­te områ­det aller­e­de ha blitt berørt av eva­kue­rin­ger.

Det fin­nes kan­skje mer attrak­ti­ve temaer enn å gå inn i det som står med liten skrift i et omfat­ten­de nytt regel­verk, men de mye omtal­te nye reg­le­ne vil fra nå av avgjø­re hvor vi kan og ikke kan fer­des på Sval­bard, og mye annet. Så de er vik­ti­ge. Og frem­for alt er det klart at det er mye usik­ker­het og behov for avkla­rin­ger. Nå ver­se­rer det til og med ryk­ter og feil­in­formas­jon, og det vil jeg gjer­ne imø­te­gå.

Da er det bare én ting å gjø­re: Du må gå inn i detal­je­ne for å se hva som det fort­satt er lov å gjø­re og hva som det ikke er lov. Det­te er ikke bare vik­tig for gui­der som tren­ger å vite fak­ta, men også for deg som lurer på om en tur til Sval­bard fort­satt vil være ver­dt det i fremt­iden (det kor­te sva­ret: ja).

Sval­bard under seil: fort­satt mulig, fort­satt vak­kert. I fremt­iden, spe­sielt i nøk­kel­om­rå­der der vi fort­satt vil ha beve­gel­ses­fri­het.

Jeg kom­mer imid­lert­id ikke til å gjø­re det­te som en del av et inn­legg som vil bli skjø­vet mer og mer ned av nye­re inn­legg etter hvert, men på en egen side i seks­jo­nen «Sval­bard info­si­de», som vil for­b­li der den er. Klikk her for å åpne den­ne nye siden.

Ryk­ter og tull og tøys

Føl­gen­de er ikke sant:

• «Det er bare lov å gå i land på 43 steder på båt­tu­rer på Sval­bard.» Det er ikke sant, vi har fort­satt god plass til flot­te turer.
• «Man­ge fugle­ko­lo­nier er nå stengt og kan ikke len­ger besøkes.» Det er hel­ler ikke sant, men det er farts­gren­ser man­ge steder.
• «Du kan ikke len­ger se isbjørn på Sval­bard.» Jo, det kan du, men det gjel­der avstan­der (500 meter frem til slut­ten av juni, 300 meter fra begyn­nel­sen av juli). Nær­bil­der er ikke len­ger mulig på Sval­bard, men med en kikkert og et godt tele­ob­jek­tiv kan du fort­satt ha det gøy og ta flot­te bil­der. Og den­ne loven gjel­der ikke ved dri­vis­kan­ten uten­for tolv­mil­so­nen.
• «Det er ikke len­ger lov å besøke hval­ross­ko­lo­nier.» Jo, det kan du. De min­s­te­av­stan­de­ne som nå er fores­kre­vet for hval­ross, gjel­der for båter. Så snart du er på land, kan du besøke hval­ross­ko­lo­nier som van­lig.
• «Sval­bard er ikke len­ger et inter­es­sant rei­se­mål.» Det­te er feil, Sval­bard er og for­blir et vak­kert og inter­es­sant rei­se­mål med man­ge muli­ghe­ter. Vi har fort­satt god plass til spen­nen­de, vak­re turer i land, og vi vil fort­satt kun­ne se man­ge dyr, inklu­dert hval­ross, isbjørn (sist­nevn­te på de nevn­te avstan­de­ne) og fugle­ko­lo­nier.

I polar­nat­ten kan du slap­pe av og lage nye, vak­re sider, også for å få tan­ke­ne bort fra det til tider noe ruti­ne­pre­ge­de arbei­det med de nye utga­ve­ne av Sval­bard gui­de­bo­ka. Hen­vis­nin­gen til dis­se nye, vak­re side­ne er ment som en lett­for­døye­lig intro­duks­jon til nyhe­tså­ret 2025 på Sval­bard.

Pan­or­a­ma­lands­kap Bell­sund

Bell­sun­det har hit­til vært noe spar­somt repre­sen­tert i Sval­bard pan­ora­ma-avde­lin­gen, noe som selv­sagt ikke yter det­te varier­te og vak­re områ­det rett­fer­di­ghet, og det er jo også mer en nok av mate­ria­ler til tils­va­ren­de sider i arki­vet, de må bare oppret­tes litt etter litt. Mid­ter­huk­ham­na og Gås­ber­get (Mid­ter­hu­ken) er et fint skritt fre­mo­ver. Nyt den vir­tu­el­le turen dit, utsik­ten over Bell­sun­det er fan­tas­tisk og hele områ­det er vir­ke­lig en natur­per­le.

• Mid­ter­huk­ham­na: vak­kert og variert kyst­lands­kap.
• Gås­ber­get am Mid­ter­hu­ken: pan­ora­ma­utsikt over Bell­sun­det.

Utsikt fra Mid­ter­hu­ken i Bell­sun­det: abso­lutt et muse­klikk ver­dt. Bil­det her er bare et skjerm­bil­de, de ekte pan­ora­ma­e­ne kan rote­res 360 gra­der på skjer­men.

Har du lyst på mer i Bell­sund-områ­det, bør du besøke Obser­va­to­rief­jel­let og Snat­cher­pyn­ten i Recher­chefjor­den, eller Akseløya samt Rus­selt­ved­tod­den. Her er det rikelig med vak­re mate­ria­ler.

Fyr­ver­ke­riet i Lon­gye­ar­by­en er kan­skje ikke det størs­te og mest spek­ta­kulæ­re i ver­den. Det fin­nes knapt noe pri­vat fyr­ver­ke­ri, men det er to offent­li­ge fyr­ver­ke­ri­er på nyt­tår­saf­ten: ett fami­lie­venn­lig kl. 19.00, det and­re ved mid­natt.

Selv om fyr­ver­ke­riet i seg selv ikke er ver­dens størs­te – noe noen men­nes­ker og sik­kert alle dyr er tak­knem­li­ge for – var det et stil­le, vel­dig vak­kert fyr­ver­ke­ri på natt­him­melen 😀 og det var nok gans­ke unikt.

Godt nytt år!

Fyr­ver­ke­riet i Lon­gye­ar­by­en

Fra jord og him­mel 🥂