Lady Franklinfjorden: Teodolittkollen

Utsikt fra Teo­do­litt­kol­len mot nord over Lady Fran­k­lin­fjor­den.

Teo­do­lit­kol­len er et lite fjell i Lady Fran­k­lin­fjor­den på nord­vest­siden av Nord­aus­t­lan­det. Far­van­net er dår­lig kart­lagt og del­vis grunnt, og der­for er det­te områ­det blant de på Sval­bard som får minst turist­be­søk.

Pan­ora­ma 1: På nordsi­den av Teo­do­litt­kol­len, med fri utsikt mot nord.

Geo­lo­gisk sett består områ­det av ski­fer som er dan­net gjen­nom meta­mor­fo­se av gam­le sedi­men­ter som silt­stein, sand­stein og mer­gel. Det hele er vel­dig gam­mel, sedi­men­tene ble dan­net i neo­pro­tero­zoi­kum. Det betyr at de er mel­lom 960 og 650 mil­lio­ner år gam­le! Mer nøyak­ti­ge tall har vi ikke. Uan­sett er det vel­dig gam­melt. I den­ne tiden fan­tes det ingen liv på land og det som fan­tes av liv i havet var vel­dig for­skjel­lig fra det som vi kjen­ner i dag.

Den prak­tis­ke for­e­de­len med den­ne geo­lo­gien er at ski­fer dan­ner gjer­ne fin­kor­ne­te sedi­men­ter gjen­nom for­vitring i det kal­de kli­ma­et. Det betyr at det er rela­tivt lett å fer­des her til fots. Hvis du har en gang vært på tur i blokk­mar­ka i områ­de­ne len­ger øst på Nord­aus­t­lan­dets nord­kyst som består av gra­nitt og gneiss, vil du vite hva jeg mener.

Pro­b­le­met er alt­så ikke å kom­me opp på Teo­do­litt­kol­len. Den fla­te top­pen lig­ger på en beskje­den høy­de av ikke mer enn 156 meter over havet. Pro­b­le­met er i førs­te omgang å kom­me dit i det hele tatt.

Kyst­lin­je i Lady Fran­k­lin­fjor­den.

Men hvis man er der en gang så kan man nyte en vir­ke­lig fan­tas­tisk utsikt. Ser du mot nord så har du den ytre delen av Lady Fran­k­lin­fjor­den foran deg. Det­te områ­det er blant de kar­rigs­te polarør­ken­lands­kap på hele Sval­bard. Det er ikke mye vege­tas­jon her! Men av og til vil du fin­ne en ensom tråd­sild­re (bil­de i gal­le­riet nederst) eller en Sval­bard­val­mue.

Pan­ora­ma 2: på «top­pen» av Teo­do­litt­kol­len.

Men samt­idig er det­te lands­ka­pet vel­dig detal­jrik og spen­nen­de. Slettel­an­det er nes­ten full­sten­dig dek­ket av gam­le strand­vol­ler som ble dan­net under land­he­vin­g­en etter isti­den. Sel­ve kyst­lin­jen er del­vis pre­get av nyan­ser­te over­gan­ger mel­lom hav og land, med små bukter og hal­vøy­er, lagu­ner og øyer. Det fin­nes fasci­ne­ren­de eks­emp­ler av det­te litt len­ger nord­vest, i Fran­k­lin­sun­det, men også her i Lady Fran­k­lin­fjor­den.

Fran­k­lin­brea­ne innerst i Lady Fran­k­lin­fjor­den.

Og så lig­ger Fran­k­lin­brea­ne innerst i Lady Fran­k­lin­fjor­den. Her sky­ver den svæ­re Ves­t­fon­na ismas­ser i to armer som fly­ter rundt en øy i isen mot fjor­den. Bree­ne er der­for ofte vel­dig akti­ve og det er ikke uvan­lig at van­no­ver­fla­ten innerst i fjor­den er helt dek­ket av breis.

Pan­ora­ma 3: på sør­si­den av Teo­do­litt­kol­len, med utsikt mot Fran­k­lin­brea­ne.

Teo­do­litt­kol­len og Lady Fran­k­lin­fjor­den: bil­de­gal­le­ri

Noen inn­trykk av lands­ka­pet rundt omkring Teo­do­litt­kol­len.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

← Til­ba­ke