Blom­strand­hal­vøya grot­ter

Blom­strand­hal­vøya i Kongsfjord er mest kjent for den gam­le mar­mor­gru­ven i Ny-Lon­don og det vak­re lands­ka­pet, men det byr også på noen geo­mor­fo­lo­gis­ke rari­te­ter i form av fle­re grot­ter.

Den­ne lil­le hulen lig­ger gans­ke høyt over hav­ni­vå:

Berg­grun­nen består av svakt omd­an­ne­de kar­bo­na­ter (‘mar­mor’) som har man­ge små geo­lo­gis­ke for­kast­nin­ger (sprek­ker). Vann kan lett angri­pe berg­grun­nen fra sprek­ke­fla­tene, hovedsa­ke­lig ved å forår­sa­ke kje­misk opp­løs­ning av berg­grun­nen, men også meka­nisk, sær­lig sub­gla­si­alt under plei­s­to­cen da smel­tevann rant langs under­si­den av isbree­ne under høyt trykk.

Den­ne hulen er stør­re og gans­ke bratt. Taket er del­vis bor­te. Også den­ne hulen lig­ger høyt over hav­ni­vå:

Og den­ne lil­le, men vak­re grot­ten lig­ger rett ved havet:

Enkel­te av dis­se grot­te­ne er mer eller mind­re umu­lig å ta seg fram til, mens and­re er let­te å nå. En av dem er fak­tisk let­test å nå med båt når sjøen er rolig nok. Den­ne grot­ten fin­ner du på en spe­si­ell side (trykk her).

← Til­ba­ke