Nye reg­ler og inn­stramming av eksis­ter­en­de lover er en per­ma­nent pro­sess på Sval­bard. Det inklu­de­rer selv­føl­ge­lig ofte nød­ven­dige opp­date­rin­ger og av og til kan man bare lure på hvor­for noe fak­tisk er lov. Det er eks­em­pel­vis fort­satt mulig å sei­le på Sval­bard uten­for ver­neom­rå­de­ne med tungol­je ombord, og det fin­nes hel­ler ingen restriks­jo­ner på antall pas­sas­je­rer og manns­kap uten­for dagens natur­re­ser­va­ter, noe som betyr at crui­seskip av alle stør­rel­ser kan anlø­pe Isfjor­den. En ulykke av et stort crui­seskip med fle­re tusen men­nes­ker ombord er rett og slett umu­lig å hånd­te­re, men lik­e­vel er den­ne typen tra­fikk fort­satt mulig.

På den and­re siden får dagens fors­lag til nytt regel­verk om nas­jo­nal­par­kene og natur­re­ser­va­te­ne iakt­take­re stort sett bare til å skra­pe på hodet.

For tiden er det vel en blanding av beg­ge deler. Det er snakk om kraft­i­ge inn­strammin­ger for ferd­sel i store deler av Sval­bard, det vil si i de store ver­neom­rå­de­ne, som inklu­de­rer nas­jo­nal­par­kene Nord Spits­ber­gen, For­lan­det, Van Mijenfjor­den, Sør Spits­ber­gen og Ind­re Wij­defjor­den og natur­re­ser­va­te­ne Nord­aust Sval­bard og Søraust Sval­bard. Det er Mil­jø­di­rek­to­ra­tet som har lagt den nye loven ut til høring. Hørings­fa­sen går til og med 3. febru­ar 2022. Til og med den­ne datoen kan alle som føler seg berørt gi inns­pill. Men basert på erfa­rin­ger med for­valt­nin­gen i de sis­te åre­ne frukter man­ge at inns­pill fra offent­li­ghe­ten vil nep­pe spil­le en stor rol­le i pro­ses­sen.

Så, hva står den­ne gan­gen på agen­daen? De vik­tigs­te end­rin­ge­ne er vel de som føl­ger i lis­ten neden­for (ikke full­sten­dig).

• I nas­jo­nal­par­kene skal skip ikke ha fle­re enn 200 pas­sas­je­rer ombord (det­te gjel­der aller­e­de i natur­re­ser­va­te­ne, som inklu­de­rer hele øst­siden av Sval­bard. Uten­for ver­neom­rå­de­ne er det tver­ti­mot ikke snakk om en begrens­ning av antall pas­sas­je­rer i dagens fors­lag).
• Det som vil veie tyngst for det fles­te er en omvelt­ning av dagens rett­sprin­sipp som regu­le­rer ferd­sel i ver­neom­rå­de­ne. Så langt er det i førs­te omgang å fer­des, også i land, med mind­re det er for­budt. Fors­la­get går nå direk­te ut på å snu det­te rundt: i fremt­iden skal det i utgangs­punk­tet være for­budt å fer­des i land i ver­neom­rå­de­ne med mind­re det er lov, noe som vil bli til­fel­let bare i 42 loka­li­te­ter hvis det går etter Mil­jø­di­rek­to­ra­tet.
  Et eks­em­pel: på Prins Karls For­lan­det som lig­ger på ves­t­kys­ten av Spits­ber­gen til­la­ter den nye loven ilands­tign­in­ger bare på et enes­te sted (Poo­le­pyn­ten) på hele øya som er over 80 km lang. For å fors­tå hva som det ville inne­bæ­re må man gjø­re seg klar at rei­se­li­vet har brukt fle­re enn 10 loka­li­te­ter for ilands­tign­in­ger på øya. De sam­me for­hol­de­ne vil gjel­de i ver­neom­rå­de­ne ellers – det betyr grovt ans­lått at omt­rent 90 % av dagens ilands­tig­nings­plas­ser vil bli stengt. Der­med vil store deler av Sval­bard bli stengt for offent­li­ghe­ten.
  Øns­ket å kun­ne opple­ve natu­rens mang­fold er bare en grunn til å besøke et stør­re antall loka­li­te­ter. En annen og muli­gens vik­te­re grunn lig­ger inn­for sik­ker­het: det er dag­lig­dags praks­is å flyt­te en ilands­tig­nigns­plass på kort var­sel for­di for­hol­de­ne lig­ger ikke til ret­te. Vind, bøl­ger, is eller isbjørn i nær­he­ten gjør at man trek­ker seg fra et sted og drar til en annen plass hvor for­hol­de­ne lig­ger mer til ret­te. Det drei­er seg om sik­ker­het: hvis flek­si­bi­li­te­ten går tapt som gjør det mulig å reage­re på den­ne måten så vil pres­sen øke å gjø­re ilands­tign­in­ger på steder hvor man egent­lig ikke bør gjø­re det under omsten­di­ghe­te­ne som råder til et gitt tids­punkt.
  Av 42 stede­ne hvor ilands­tign­in­ger skal være til­latt er en del begren­set til et mak­si­mum antall av 39 per­soner i land samt­idig.
• Ferd­sels­for­bud for moto­ri­sert tra­fikk (snøs­ku­ter) på fas­tis som gjel­der i fle­re fjor­der og som Sys­sel­mes­te­ren har så langt fast­satt hvert år blir hevet til lov­ni­vå. Det­te har aller­e­de skjedd i år for Van Mijenfjor­den, som ble nas­jo­nal­park i år, og i Van Keu­len­fjor­den. Lov­fors­la­get inklu­de­rer også Tem­pel­fjor­den, Bil­lefjor­den og Dick­son­fjor­den.
• Iføl­ge Sval­bard­mil­jøl­oven slik den er i dag er det for­budt å nær­me­re seg isbjørn slik at det kan opps­tå fare for men­nes­ker eller dyr. Loven fast­set­ter så langt ingen krav om en gitt mini­mum­sav­stand. Det tol­kes så langt slik at det er lov­lig å fer­des i nær­he­ten av isbjørn så len­ge det ikke opps­tår fare eller fors­tyr­rel­ser, noe som gener­elt ikke er lov uan­sett; det gjel­der ikke bare bjørn men alle dyre­ar­ter på Sval­bard. Det er van­lig praks­is i dag at man beve­ger seg i nær­he­ten av isbjørn med båter på en måte som muliggjør obser­vas­jo­ner av dyre­li­vet uten å utset­te men­nes­ker eller dyr for fare eller å fors­tyr­re dyr. Iføl­ge det nye fors­la­get kre­ves en mini­mum­sav­stand på 500 m fra isbjørn, noe som vil inne­bæ­re en bety­de­lig inns­kren­k­ning av dagens praks­is for deler av rei­se­li­vet.
• En has­ti­ghe­ts­be­grens­ning av 5 knop skal gjel­de for sjø­tra­fikk i nær­he­ten av vis­se fugle­ko­lo­nier.
• Skip og båter skal hol­de en mini­mu­mav­stand av 300 fra hval­ross­lig­ge­plas­ser.
• Bruk av dro­ner skal stort sett være for­budt.

Samt­idig er det snakk om å opp­he­ve noen gjel­den­de reg­ler:

• Det kre­ves ingen til­l­atel­se for ilands­tign­in­ger i Vir­go­ham­na. Så langt kre­ves det en til­l­atel­se fra Sys­sel­mes­te­ren for å gå i land i Vir­go­ham­na.
• Ferd­sels­for­bu­det rundt kul­tur­minn­neom­rå­det i Habe­nicht­buk­ta på Edgeøya, hvor det fin­nes res­ter etter pomor­tuf­ter og en hval­fangst­s­tas­jon, skal opp­he­ves.
• Kra­vet om steds­spe­si­fis­ke ret­ningslin­jer for en del loka­li­te­ter opp­he­ves (de fles­te av dis­se er uan­sett ikke på fors­la­gets lis­ten av ilands­tig­nigns­plas­ser).

Det er nok poeng num­mer 2 på den førs­te lis­ten som ville bety en revo­lus­jon for alle som er inter­es­sert i ferd­sel på Sval­bard uten­for Isfjor­den. Det ville bety å snu dagens rett­sprin­sipp 180 gra­der rundt, med dras­tis­ke kon­sek­ven­ser for rei­se­li­vet, spe­sielt ekspe­dis­jon­s­crui­se. Et lignen­de fores­lag ble aller­e­de frem­met rundt 2008/09, men den­ne gan­gen vur­der­te man det som ufor­holds­mes­sig og uber­et­ti­get og det kom der­med ikke gjen­nom.

Dis­se to kart­skis­se­ne gir et inn­trykk av den dra­ma­tis­ke omvelt­nin­gen som dagens fors­lag ville inne­bæ­re for tra­fikk i store deler av Sval­bard. Her bru­kes Nord­aus­t­lan­det samt omkring­lig­gen­de øyer som eks­em­pel:

Ilands­tig­nings­plas­ser på Nord­aus­t­land og omkring­lig­gen­de øyer som rei­se­li­vet har brukt i de sis­te åre­ne (ikke full­sten­dig).

Ilands­tig­nings­plas­ser på Nord­aus­t­land og omkring­lig­gen­de øyer som skal være tilg­jen­ge­li­ge iføl­ge Mil­jø­di­rek­to­ra­tets lov­fors­lag (full­sten­dig).

Her er det Nord­aus­t­lan­det som bru­kes som eks­em­pel; man kun­ne teg­ne like dra­ma­tis­ke sam­men­lignin­ger av nes­ten alle and­re deler av øygrup­pen.

Det er, så langt, «bare» et fors­lag som lig­ger ute til høring. Til og med 3. febru­ar kan alle som føler seg berørt kom­me med inns­pill. Deret­ter vil lov­giv­nings­pro­ses­sen gå sin vei, og man kan være spent på resul­ta­tet. Etter Mil­jø­di­rek­to­ra­tet skal de nye reg­le­ne være i kraft i 2023.

Det er ingen natur­li­ge fore­kom­s­ter av gna­ge­re på Sval­bard. Men Øst­mark­mu­sen (Micro­tus levis) har tatt turen opp med men­nes­ket, anta­ge­lig­vis med dyre­mat som ble frak­tet til de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne. Det fin­nes en popu­las­jon ved Gru­mant­by­en, selv om stedet ble gitt opp i 1962, for 60 år siden. I nær­he­ten fin­nes det store fuglef­jell med rikelig og fro­dig vege­tas­jon, noe som gir muse­ne et livs­grunn­lag.

Der­fra sprer musen seg til and­re områ­der i vill­mar­ken. Spor blir hyp­pig fun­net i et stort områ­de som strek­ker seg fra Barents­burg i vest til Sas­senfjor­den i øst. Norsk polar­in­sti­tutts felt­bio­lo­ger over­våker popu­las­jo­nen blant annet med spe­si­el­le vilt­ame­ra­er.

Øst­mark­mus i en fel­le i Lon­gye­ar­by­en.
Bil­de © Max Schwei­ger.

Resul­ta­te­ne viser at musen har eta­blert seg ikke bare i Gru­mant­by­en og Barents­burg, men også i et områ­de i Sas­senfjor­den, ved Dia­ba­sod­den og Hat­ten. Også her fin­nes det klip­per med fuglef­jell og mye vege­tas­jon. Det­te viser at øst­mark­mu­sen kan eta­ble­re seg i Sval­bards vill­mark uanvhen­gig av men­nes­kets boset­nin­ge­ne. Det har sann­syn­lig­vis å gjø­re med kli­ma­et som blir var­me­re spe­sielt om vin­te­ren.

Fag­folk hev­der at utvi­k­lin­gen så langt ikke utgjør en trus­sel for natur­li­ge øko­sys­te­met og mang­fol­det på Sval­bard, og myn­di­ghe­te­ne har så langt bestemt seg mot å utryd­de øst­mark­mu­sen på Sval­bard. And­re steder har man en annen hold­ning: Aus­tra­lia og New Zea­land har brukt store res­sur­ser for å utryd­de uøns­ke­de arter inklu­dert mus og rot­ter på sine sub­ant­ark­tis­ke øyer, og det sam­me ble gjort med suk­sess på Syd­geor­gia.

På ons­dag ankom koro­na på Sval­bard – i hvert fall den førs­te pasi­en­ten med en bekref­tet infeks­jon. Det var ikke en fast­bo­en­de og hel­ler ikke en turist, men en beset­nings­med­lem av en rus­sisk fis­ket­rå­ler som ble hen­tet med heli­ko­pter fra far­van­net i Bjørnøya-områ­det og frak­tet til Lon­gye­ar­by­en syke­hus for behand­ling. Noen timer sene­re tok ambu­lan­se­fly­et man­nen med til unver­si­tets­syke­hu­set i Trom­sø, som NRK beret­ter. Det fin­nes bare én seng med respi­ra­tor på inten­si­v­av­de­lin­gen i Lon­gye­ar­by­en.

Det er ingen mistan­ke om at virus­et kan har spredt seg vide­re, eks­em­pel­vis blant per­so­nel­let til heli­ko­pter­et eller syke­hu­set i Lon­gye­ar­by­en, hvor mer enn 90 % av den voks­ne befol­knin­gen er vak­sinert.

Koro­na-virus­et er kom­met til Lon­gye­ar­by­en: en mann som ble hen­tet fra rus­sisk fis­ker­båt ble den førs­te pasi­en­ten med påvist koro­na-infeks­jon på Sval­bard.

Russ­e­ren er den førs­te pasi­en­ten i Lon­gye­ar­by­en som ble tes­tet posi­tivt, bort­sett fra Hur­tig­ru­ten­ski­pet Roald Amund­sen i 2020, men Roald Amund­sen had­de ikke vært til noen av Sval­bards boset­nin­ger. Men det kan også ha å gjø­re med «test­stra­te­gien» i Lon­gye­ar­by­en, som folk som ville tes­te seg eller sine barn på grunn av en rele­vant mistan­ke bes­kri­ver på den­ne måten: «Du har sym­pto­mer? Da må du ikke kom­me til syke­hu­set, men bli hjem­me!» Og sene­re: «Du har ikke sym­pto­mer? Da har du ikke behov for å tes­te deg.» På den­ne måten kun­ne man nok hol­de Sval­bard koro­na-fri i en god stund 🙂 i det minds­te offi­sielt.

De sis­te 2-3 måne­de­ne har jeg stort sett vært ute og under­veis i Sval­bards mer avsi­des­lig­gen­de strøk og det ble mye nytt i rei­se­blog­gen, og vel så det. Men nå er det på tide å hale inn­på med nyhe­te­ne. Dess­ver­re er det en del som man­ge vil nok opp­f­at­te som dår­li­ge nyhe­ter.

Uten­lands­ke fast­bo­en­de kan mis­te stem­me­ret­ten til Lon­gye­ar­by­en lokals­ty­ret

Tid­li­ge­re i år har reg­je­ri­n­gen fores­lått at utlen­din­ger som bor i Lon­gye­ar­by­en skal fra­tas stem­me­re­ten på kom­mu­n­alt nivå med mind­re de har bodd i Nor­ge (på fast­lan­det) minst i tre år. Bak­grun­nen er kom­pl­eks og har med Sval­bard­trak­ta­ten å gjø­re som leg­ger Sval­bard under norsk suver­eni­tet. Basert på det­te heter det i Sval­bard­l­oven fra 1925 at Sval­bard er en del av kon­ge­ri­ket Nor­ge, noe som sel­ve trak­ta­ten fak­tisk ikke sier. Men det kan se ut som om nor­ske myn­di­ghe­ter i for­skjel­li­ge saker tar for­skjel­li­ge valg med hen­syn til i hvil­ken grad Sval­bard fak­tisk er en del av Nor­ge.

Utlen­din­ger som bor i en kom­mu­ne på fast­lan­det får lokalt stem­me­rett etter å ha bodd det i tre år. Det sam­me gjel­der så langt i Lon­gye­ar­by­en, hvor lokal­de­mo­kra­ti ble oppret­tet i 2002. Nå går reg­je­ri­n­gen inn for at bare utlen­din­ger som har bodd i en norsk fast­lands­kom­mu­ne i tre eller fle­re år skal ha stem­me­rett i Lon­gye­ar­by­en. Botid i Lon­gye­ar­by­en skal ikke reg­nes med. Det vil ikke over­ras­ke at det er man­ge i Lon­gye­ar­by­en som sier seg uenig i det, spe­sielt i den ikke nor­ske befol­knin­gen. Det er man­ge som mener at det er ingen plass hjem­me å fra­ta den loka­le stem­me­ret­ten fra en gans­ke stor del av befol­knin­gen, inklu­dert folk som har bodd i Lon­gye­ar­by­en i man­ge år, et til­tak som er uten uten sides­tykke i den yng­re his­to­ri­en i demo­kra­tis­ke europei­s­ke land.

Så langt ser det ikke ut som om den nye reg­je­ri­n­gen i Oslo vil end­re noe med fores­la­get. I sep­tem­ber har repre­sen­tan­ter fra for­skjel­li­ge par­tier i Lon­gye­ar­by­en lokals­ty­re uttalt seg.

Lon­gye­ar­by­en har en gans­ke internas­jo­nal befol­k­ning, men den nor­ske befol­k­nings­an­delen er den størs­te. De fles­te repre­sen­tan­te­ne i lokals­ty­ret er nord­menn.

Repre­sen­tan­ter fra Frems­kritts­par­tiet og Høy­re bes­kri­ver urea­lis­tis­ke sce­na­ri­er

En repre­sen­tant for Frems­kritts­par­tiet i Lokals­ty­ret gjor­de noen bemer­kel­ses­ver­di­ge utta­lel­ser: «… folk som ikke har vært i Nor­ge, ikke har noen slekt­nin­ger i Nor­ge, ingen spe­si­ell inter­es­se av Nor­ge, kan kom­me til Sval­bard og ha stem­me­rett og til og med være valg­ba­re. For vel­dig man­ge er det logisk at det ikke kan være sånn. Det er synd for de fine bor­ger­ne vi har her, som er for­nuf­ti­ge folk de aller fles­te, men det er sik­ker­he­ts­sak: Man kan fak­tisk ikke ta san­sen» (Sval­bard­pos­ten nr. 33, 2021).

Det er blant de man­ge bemer­kel­ses­ver­di­ge aspek­ter av den­ne utta­lel­sen at Frems­kritts­par­tiets repre­sen­tant der­med fak­tisk hev­der at Sval­bard ikke er en del av Nor­ge, for­di ellers vil et flerå­rig opp­hold på Sval­bard jo auto­ma­tisk med­fø­re en til­knytt­ning til Nor­ge.

En repre­sen­tant for Høy­re uttal­te seg på føl­gen­de måte: «Vi kan risi­ke­re at det kom­mer så man­ge utlen­din­ger hit at det ikke sit­ter én norsk per­son igjen i lokals­ty­ret.» Den­ne hev­del­sen støt­tes ikke av dagens rea­li­tet – og hel­ler ikke av utvi­k­lin­gen – i befol­knin­gen eller i sel­ve lokals­ty­ret.

Ap og Venst­re: kri­tis­ke eller mer dif­fe­ren­sier­te utta­lel­ser

Lokals­ty­re­le­der Arild Olsen (Ap) uttal­te seg kri­tisk om fores­la­get. Ven­s­tres repre­sen­tan­ter er litt mer til­bake­hold­ne og utta­ler seg dif­fe­ren­siert.

Til syven­de og sist måt­te lokals­ty­ret slå fast at det var ikke mulig å lage en fel­les utta­lel­se som alle repre­sen­tan­ter kun­ne si seg eni­ge i. Der­for ble saken utsatt. Hørings­fris­ten går ut 25. okto­ber.