spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home* Nyheter og reiseblogg → Isfjorden er blitt til en høy-arktisk fjord igjen. I en stund.

Isfjorden er blitt til en høy-arktisk fjord igjen. I en stund.

Mindre og tynnere is i Isfjordens indre forgreninger som Tempelfjorden og Billefjorden, og tanken på fastis på selve Isfjorden en fjern drøm – det er sånt det har stått til med Svalbards største fjord i senere år. Selve navnet, “Isfjorden”, minner bare om gamle tider. Isfjordens høy-arktisk karakter er stort sett gått tapt.

Blåhval, Isfjord

Isfjorden er stort sett blitt til en subarktisk fjord, noe som har blant annet ført til at flere hval har kommet til området. (Blåhval i Isfjorden, september 2018).

Men det kan nå ha forandret seg – ikke i all tid, men i en stund. Det er resultatet av data som en gruppe av UNIS-forskere har samlet under årets oseanografisk tokt i Isfjorden. Frank Nilsen, professor i oseanografi hos UNIS og medforfattere har oppsummert resultaten i en artikkel i Svalbardposten.

Dataene viser at det er for tiden mye mindre varmt, saltholdig Atlanterhavsvann i Isfjorden enn i årene før, og det som er igjen av denne typen vann er i store dypder på mer enn 150 m. Ellers hadde varmt Atlanterhavsvann som kommer opp til vestkysten av Spitsbergen med gulfstrømmen og dens nordligste forgrening, som er kjent som Vestspitsbergenstrømmen, trengt inn i fjordene der. Disse har derfor tapt mye av sitt høy-arktisk karakter med tanke på oseanografi og biodiversitet, og ligner mer på subarktiske fjorder. Vanntemperatur, saltinnhold og dyreplanktons sammensetning er blant de viktigste indikatorene for denne utviklingen.

Petuniabukta

I sine indre forgreninger som Petuniabukta (her i bildet) har Isfjorden så langt fortsatt bevart sitt høy-arktisk preg.

Det er klimaendringen som står bak det hele. Prosessen er kompleks, men inkluderer lavtrykk på avveier. Disse pleide å dra østover i Barentshavet, men har nå en sterkere tendens til å vandre nordover gjennom Framstredet, noe som presser varmt vann nordover og inn i fjordene på Svalbards vestside. Denne effekten kan være i flere år selv om lavtrykkene drar videre eller forsvinner etter noen få dager.

Men i år har det regionale værmønsteret vært mer som man kjente det fra gamle tider, med en sterkere innflytelse fra nordlige retninger. Noe som førte blant annet til mer stabilt og kaldt vær i den siste vinteren, i motsetning til vintrene i årene før som var ofte preget av perioder med mildvær. Et annet resultat er en betydelig redusert innflytelse av Atlanterhavsvann i Isfjorden. En annen grunn til dette kan ligge i det ekstremt varme været som man opplevde på Svalbard i juli: breene tapte veldig mye is, som gikk inn i fjordene som mye kaldt ferskvann som kan bidra til å sperre overflaten for vannmassene som ligger dypere.

Alt dette har også bidratt til en artssammensetning av dyreplankton som ligner mer på et høy-arktisk økosystem enn det man har nå blitt vant til. Arktisk dyreplankton er dominert av hoppekreps, men det finnes flere forskjellige arter. I de siste årene hadde det vært den atlantisk-subarktiske raudåta (Calanus finmarchicus) som dominerte biodiversiteten i Isfjorden, men nå er den høy-arktiske ishavsåta (Calanus glacialis) tilbake i denne posisjonen, og dette gjelder ikke bare Isfjordens innerste forgreninger, men også i dens sentrale strøk.

Sentral Isfjord

For tiden har også Isfjorden middelste deler igjen fått et høy-arktisk oseanografisk og biologisk preg. Utsikt fra Nordhallet, med Alkhornet i bakgrunnen.

Hvis denne utviklingen ikke forstyrres av kraftige lavtrykk og sterk vind fra “feil” retning, kan man håpe for en god isvinter med en solid isdekke i det mindste i Tempelfjorden, Billefjorden og andre sidebukter. Og kanske mindre torsk og hval i Isfjorden neste år.

Men i tilfelle det var noen som tror nå at klimaendringen i Arktis er avlyst – dette er dessverre ikke tilfellet. Som Nilsen skriver det i Svalbardposten: “Men en stabil situasjon er det ikke, det er mer som en lokal krampetrekning i et Arktis under oppvarming”.

Tilbake
Siste modifikasjon: 06.10.2020 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php