spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker

Lomvi

Lomvi, Bjørnøya

Lom­vi på Bjørnøya. Far­ge­va­ri­an­ten med den hvi­te «bril­len» kal­les også ring­vi.

Bes­kri­vel­se: Lom­vi­en har en hvit mage og er ellers svart, den er 41 cm lang og vei­er 900-1100 g. Den sub­ark­ti­s­ke lom­vi­en ligner vel­dig på sin høy-ark­ti­s­ke slekt­ning, polar­lom­vi­en. Særtrekk fin­nes på neb­bet: Det er leng­re og spis­se­re enn polar­lom­vi­ens, og den hvi­te stri­pen som polar­lom­vi­en har, har ikke lom­vi­en. Et annet, godt særtrekk som også ofte sees på lang avstand, er den hvi­te delen på hal­sen: Polar­lom­vi­ens møns­ter er spisst, lom­vi­ens mer rundt.

En liten del av lom­vie­ne har hvi­te «bril­ler». Dis­se kal­les også for ring­vi. Ant­all ring­vier plant polar­lom­vie­ne øker sam­men med bred­de­gra­den.

Utbredelse/Migrasjon: På Spits­ber­gen fin­nes lom­vi­en ikke, unn­tatt få og små hek­ke­ko­lo­nier i Bellsund og på nords­pis­sen av Prins Karls For­land. De nord­ligs­te store hek­ke­ko­lo­ni­ene fin­nes på Bjørnøya. Der hek­ker lom­vi og polar­lom­vi sam­men i hund­re­tus­en­vis. Til sam­men befol­ker lom­vi­en mer sub­ark­ti­s­ke områ­der, men fore­kom­mer rundt Ark­tis i høye­re bred­de­gra­der og er en av de sjø­fug­le­ne i Nor­den som har den størs­te popu­las­jo­nen. Migras­jon er ikke sær­lig utp­re­get, fug­le­ne over­vin­trer sann­syn­lig­vis på åpent hva nær hek­keom­rå­de­ne. Fug­ler som hek­ker leng­re nord (Bjørnøya) trek­ker litt sør i ret­ning Nor­ges kyst.

Bio­lo­gi: Jo tet­te­re hek­ke­ko­lo­nien er, jo bed­re er hek­ke­suk­ses­sen til lom­vi­en, for en tett kolo­ni byr på mer bes­kyt­tel­se mot fien­der som fjell­rev og polar­må­ke. Lom­vi­en er en sjø­fugl og til­brin­ger livet sitt på åpen sjø, inni­mel­lom nær kys­ten, men kom­mer ikke i land. Den har en mer spe­sia­li­sert meny enn polar­lom­vi­en og eter små fisk som lod­de. Den kan dykke mye dype­re enn 100 m, men hol­der seg for det mes­te på 20 til 50 meters dyb­de.

Hek­ke­sy­klu­sen er rela­tivt lik polar­lom­vi­ens. Egget leg­ges i slut­ten av mai eller begy­n­nel­sen av juni. Beg­ge foreld­re­ne ruger i totalt 32 dager og mater ungen i tre uker til. Før den er fly­ge­dy­k­tig, hop­per ungen man­ge meter ned på sjøen eller tund­ra­en. Under den såkal­te unge­hop­pin­gen hen­der det ofte at man­ge dør av ska­der eller blir offer for fjell­rev. For å mins­ke risi­ko­en er tids­punk­tet for hop­pin­gen syn­kro­nis­ert i hver kolo­ni: Når man­ge unger vas­ser over tund­ra­en samt­idig, redu­se­rer det den enkel­tes risi­ko­en for å bli spist opp.

Lomvi, Bjørnøya

Lom­vi på Bjørnøya.

Annet: I 1987 kol­lap­set lom­vi­be­stan­den på Bjørnøya med 85 %, av opprin­ne­lig 245 000 hekke­par var plut­se­lig bare 36 000 igjen. Polar­lom­vi­be­stan­den ble ikke påvir­ket på den­ne måten. Årsa­ken var over­fis­king. Polar­lom­vi­en kan let­te­re byt­te forings­plass på grunn av sin mer varier­te meny. Bestan­den har kom­met seg igjen på Bjørnøya, men har ikke helt nådd til­ba­ke til sitt opprin­ne­li­ge ant­all.

Til­ba­ke

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 19.02.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php