Lomvi på Bjørnøya. Fargevarianten med den hvite «brillen» kalles også ringvi.
Beskrivelse: Lomvien har en hvit mage og er ellers svart, den er 41 cm lang og veier 900-1100 g. Den subarktiske lomvien ligner veldig på sin høy-arktiske slektning, polarlomvien. Særtrekk finnes på nebbet: Det er lengre og spissere enn polarlomviens, og den hvite stripen som polarlomvien har, har ikke lomvien. Et annet, godt særtrekk som også ofte sees på lang avstand, er den hvite delen på halsen: Polarlomviens mønster er spisst, lomviens mer rundt.
En liten del av lomviene har hvite «briller». Disse kalles også for ringvi. Antall ringvier plant polarlomviene øker sammen med breddegraden.
Utbredelse/Migrasjon: På Spitsbergen finnes lomvien ikke, unntatt få og små hekkekolonier i Bellsund og på nordspissen av Prins Karls Forland. De nordligste store hekkekoloniene finnes på Bjørnøya. Der hekker lomvi og polarlomvi sammen i hundretusenvis. Til sammen befolker lomvien mer subarktiske områder, men forekommer rundt Arktis i høyere breddegrader og er en av de sjøfuglene i Norden som har den største populasjonen. Migrasjon er ikke særlig utpreget, fuglene overvintrer sannsynligvis på åpent hva nær hekkeområdene. Fugler som hekker lengre nord (Bjørnøya) trekker litt sør i retning Norges kyst.
Biologi: Jo tettere hekkekolonien er, jo bedre er hekkesuksessen til lomvien, for en tett koloni byr på mer beskyttelse mot fiender som fjellrev og polarmåke. Lomvien er en sjøfugl og tilbringer livet sitt på åpen sjø, innimellom nær kysten, men kommer ikke i land. Den har en mer spesialisert meny enn polarlomvien og eter små fisk som lodde. Den kan dykke mye dypere enn 100 m, men holder seg for det meste på 20 til 50 meters dybde.
Hekkesyklusen er relativt lik polarlomviens. Egget legges i slutten av mai eller begynnelsen av juni. Begge foreldrene ruger i totalt 32 dager og mater ungen i tre uker til. Før den er flygedyktig, hopper ungen mange meter ned på sjøen eller tundraen. Under den såkalte ungehoppingen hender det ofte at mange dør av skader eller blir offer for fjellrev. For å minske risikoen er tidspunktet for hoppingen synkronisert i hver koloni: Når mange unger vasser over tundraen samtidig, reduserer det den enkeltes risikoen for å bli spist opp.
Lomvi på Bjørnøya.
Annet: I 1987 kollapset lomvibestanden på Bjørnøya med 85 %, av opprinnelig 245 000 hekkepar var plutselig bare 36 000 igjen. Polarlomvibestanden ble ikke påvirket på denne måten. Årsaken var overfisking. Polarlomvien kan lettere bytte foringsplass på grunn av sin mer varierte meny. Bestanden har kommet seg igjen på Bjørnøya, men har ikke helt nådd tilbake til sitt opprinnelige antall.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.