Ryke Yseøyane

Kart som viser belig­gen­he­ten til Ryke Yse­øya­ne øst for Edgeøya.

Gener­elt

Ryke Yse­øya­ne er en liten øygrup­pe som i ordets vides­te forstand til­hø­rer Tusenøya­ne, i det mins­te sett ut ifra lands­kap og geo­lo­gi. Men de lig­ger gans­ke isol­ert på øst­siden av Edgeøya og reg­nes som en egen øygrup­pe.

His­to­risk sett ble områ­det sjel­dent besøkt på grunn av de van­skel­i­ge isfor­hol­de­ne – det er i en viss grad fort­satt sånt i dag – og for­di de er rett og slett bare tre små, vel­dig avsi­des­lig­gen­de øyer uten gode ilands­tig­nings­plas­ser.

Heimøya, hove­døya i grup­pen, er bare et par kva­drat­ki­lo­me­ter stor. Øya på nord­vest­siden heter Steinøya og så fin­nes det Ytterøya på nor­døst­siden.

Utsikt over Heimøya.

Ryke Yse­øya­ne fikk anta­ge­lig nav­net sitt etter en neder­landsk hval­fangst­kapt­ein på 1600-tal­let og er nå del av Sørøst-Sval­bard natur­re­ser­vat.

For mer og detal­jert info: gui­de­bo­ka Sval­bard – Nor­ge nær­mest Nord­po­len.

Klikk her for en vir­tu­ell tur rundt Ryke Yse­øya­ne.

Geo­lo­gi

Som Tusenøya­ne består Ryke Yse­øya­ne av doleritt/diabas (to navn for en og den sam­me basalt­li­gnen­de stør­king­s­ber­gar­ten), som er intru­si­ver fra jura- og kritt­pe­ri­oden.

Dia­bas («basalt») på Heimøya.

Berg­ar­te­ne rundt, som intru­si­ve­ne lig­ger i, har siden blitt fjer­net ved eros­jon. Alle and­re berg­ar­ter på Ryke Yse­øya­ne er flytt­bl­ok­ker (avsatt av isbre­er fra sist istid).

Lands­kap

Lands­ka­pet er dek­ket av stei­ne­te, små, lavt­lig­gen­de øyer uten isbre­er eller per­ma­nent snø.

Den størs­te høy­den lig­ger på Steinøya med 24 m. Her består kyst­lin­jen stort­sett av klip­pekys­ter.

Plan­te- og dyre­liv

Høyark­tisk. Del­vis stei­ne­te og goldt, men noen steder fin­nes det man­ge moser og laver på tun­draen. På Steinøya fin­nes til og med noen tun­draom­rå­der som ligner på myr.

Teis­ter og polar­måker hek­ker her og der på klip­pekys­tene.

Teis­ter på Steinøya.

His­to­rie

Lite besøkt i gam­le tider. Tid­lig his­to­rie (hval­fan­ge­re, jege­re, Pomo­rer osv.) er nes­ten ukjent, men det skal ha vært en tuft etter en hyt­te ikke langt bor­te fra fang­st­s­tas­jo­nen på Heimøya.

Fang­sthyt­te fra 1967 på Heimøya.

Stei­nar Inge­b­rigt­sen og Kris­ti­an Tors­vik over­vin­tret på Heimøya fra 1967 til 1969. Den and­re vin­te­ren var ikke plan­lagt, men ski­pet som skul­le hen­te dem kom seg ikke gjen­nom sjøi­sen. Inge­b­rigt­sen fors­vant løpet av den and­re vin­te­ren. Han skal ha gått ut i dri­vi­sen nord for Steinøya, hvor det står en min­ne­s­tein over den tra­gis­ke hen­dels­en.

Min­ne­s­tein til Stei­nar Inge­b­rigt­sen på Steinøya.

Bil­de­gal­le­ri­er Ryke Yse­øya­ne

Bil­de­ne stamm­er fra et besøk i august 2015. Jeg har valgt å leg­ge ut et gans­ke stort antall her for­di det fin­nes så få bil­der av Ryke Yse­øya­ne.

Bil­de­gal­le­ri Heimøya

Det førs­te gal­le­riet viser Heimøya, den størs­te av de tre øyene. Her står fang­sthyt­ta fra 1967.

Ryke Yse­øya­ne: Heimøya (gal­le­ri)

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Bil­de­gal­le­ri Steinøya

Gal­le­riet num­mer to viser Steinøya, den lil­le øya på nord­vest­siden av den lil­le øygrup­pen. Det var her Stei­nar Inge­b­rigt­sen gikk ut i dri­vi­sen og fors­vant i 1969.

Ryke Yse­øya­ne: Steinøya (gal­le­ri)

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

←Til­ba­ke