spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  
Marker
HomeSvalbard infosideHistorie → Pomorene

Pomorene

Svalbards historie

Russisk »Lodje« tegnet av Gerrits de Veer, i rapporten fra Barentsz-ekspedisjonen i 1596

Russisk »Lodje«

Ortodoks kors (reproduksjon) og jegerhytte i Isfjord.

Ortodoks kors (reproduksjon) og jegerhytte i Isfjord

Pomorene var et folkeslag som bodde nord i Russland, langs kysten av Hvitehavet. De var jegere og fiskere, og hadde lange tradisjoner for å jakte i Arktis. De har uten tvil vært aktive på Svalbard over flere århundrer. Når de ankom Svalbard er imidlertid uvisst. Et omdiskutert spørsmål – som ennå ikke er besvart – er om Pomorene nådde Svalbard før 1596, året Svalbard offisielt ble oppdaget av nederlenderen Willem Barentsz. Dette er en hypotese som arkeologer særlig fra Sovjetunionen prøvde å bevise under den kalde krigen.

Spor etter en Pomor-jaktstasjon med murstein. Russekeila, Isfjorden.

Pomor-jaktstasjon, Russekeila

Verken historiske eller arkeologiske bevis gir et tydelig svar, men det er mulig at Pomorene hadde flere jaktstasjoner på Svalbard på 1500-tallet. Omtrent et halvt dusin steder med levninger fra slike stasjoner fra dette tidsrommet er funnet på vestkysten av Svalbard; problemet er at datering gjøres ved bruk av dendrokronologi (årringer i treverket)gir alderen på selve treverket som hytten er bygget av, og dette materialet kan ha blitt flyttet fra Russland til Arktis på et annet tidspunkt. Uansett er Pomorene det eneste folkeslaget som kan hevde å ha lengst historie med mer eller mindre kontinuerlig aktivitet på Svalbard: den siste stasjonen ble forlatt på 1800-tallet.

Ortodoks kors (gjenbygget). Russekeila, Isfjorden.

Ortodoks kors, Russekeila

De kom for å jakte på arktisk dyreliv og for å kunne gjøre det bygde de jaktstasjoner av betydelig størrelse; ikke små hytter slik de norske jegerne gjorde det på slutten av 1800-tallet og mot 1900-tallet, men små bosettinger med hovedbygg, smier, lagring, badstuer osv. Opp til 20 mann kan ha overvintret her samtidig, og spill som sjakk har blitt funnet flere steder. Men oppholdet i Arktis var stort sett midlertidig, ettersom familiene bodde på fastlandet, og de dro tilbake etter et år. Svalbard ga gode jaktmarker, men var aldri et hjem for Pomorene.

Ett av bare to originale ortodokse kors fra Pomorenes dager som fortsatt står. Murchisonfjorden, Nordaustland.

Original ortodoks kors. Murchisonfjorden, Nordaustland

Etterlevninger av jaktstasjoner finnes langs kysten på store deler av Svalbard. Store ortodokse trekors ble vanligvis satt opp av religiøse grunner og for å gjøre orientering i landskapet lettere, men mange er ødelagte av været eller har blitt brukt som brennved av besøkende. Det finnes spor av korsene på bakken, men stående kors i original stand er svært sjeldne. Et karakteristisk trekk ved Pomorbosettingene er spor av murstein som ble brukt til å bygge ovner med (norske jegere hadde med seg metallovner).

Spor av en Pomor-jaktstasjon på Edgeøya

Pomor-fangststasjon, Edgeøya

Pomorgrav i Bellsund.

Pomorgrav i Bellsund

Tilbake

Siste modifikasjon: 01.03.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php