Det var nok det siste helgs ekstremt varmt vær som nå gir Store Norske trøbbel i gruve 7 ved Longyearbyen. Gruve 7 er den siste norske produktive kullgruve på Svalbard.
I utgangspunktet er vanninntrenginger ikke noe uvanlig i Svalbards kullgruver, som i mange tilfeller ligger delvis under isbreer. Gruve 7 ligger delvis under Foxfonna, som «forsyner» gruva med smeltevann i smeltesesongen, så pumper er i drift hele sommeren. Men denne gangen ble det bare for mye.
Det er ikke helt uvanlig med vanninntrenginger i kullgruver på Svalbard. Her holdes til og med en båt klar til å ferdes i områder med mye vann (bildet viser Svea Nord).
For tiden er det driftshvile i gruve 7. Etter planen skulle produksjonen starte opp igjen den 17. august, men det blir nå etter alt å dømme senere. Utstyr og folk fra Sveagruva og fastlandet skal nå hjelpe å få kontroll på situasjonen og gruven i produktiv stand igjen.
Kull fra gruve 7 blir hovedsakelig brukt til å forsyne kullkraftverket i Longyearbyen, men en del eksporteres. Ifølge Store Norske er det nok kull på lager i Longyearbyen for å holde kraftverket gående i 5-6 måneder.
Temperaturviseren på bensinstasjonen i Longyearbyen med 23°C på lørdag ettermiddag. Offisielt ble 21,7°C maksimumtemperaturen.
Sommervarme i overkant av 21°C er noe veldig sjeldent på Svalbard. Den høyeste temperaturen som ble målt i Longyearbyen tidligere var 21,3°C den 16. juli 1979. Denne rekorden ble nå slått da 21,7°C ble målt i Longyearbyen på lørdag ettermiddag mellom klokken 5 og 6.
Sommervarme i Longyearbyen: en rekordtemperatur på 21,7°C ble målt lørdag ettermiddag. Det går myye smeltevann fra breene i elvene.
En lett bris gjorde at sommerheten var tålelig. Det ble fullt i uteområdene til Longyearbyens restauranter, og man kan anta at en rekordmengde av grillsteder ble kjørt samtidig i og omkring Longyearbyen.
Sommervarmen av 21,7°C på lørdag kan godt ha resultert i et rekordantall grill i Longyearbyen-området.
Årets første to cruiseskip har begynt å seile i Svalbards farvann, til tross for alle utforderinger og restriksjoner som korona har ført med seg. I går (fredag, 17. juli) dro Hurtigrutens MS Spitsbergen fra kaia i Longyearbyen. Det er ingen stor overraskelse fordi turister fra Norden unntatt Sverige kunne reise til Norge igjen fra medio juni og regjeringen åpnet for flerdagscruise på Svalbard under en del betingelser omtrent på den samme tiden. Dette gjelder i utgangspunktet alle turoperatører men i realiteten var det klart at Hurtigruten var i en god posisjon å bli den første som kunne komme i gang med cruiseturisme på Svalbard.
18. juli ble Ponant-skipet Le Boreal ble årets første utenlandske i Longyearbyen.
Og selskapets tidlige versjoner av en helse- og hygieneplan ble ikke godkjent av myndigheterne: ifølge Svalbardposten fant smittevernlegen i Longyearbyen klare ord til å uttrykke at han ble ikke fornøyd. Likevel fikk Ponant planen godkjent av Sysselmannen noen dager senere og har nå fått lov til å operere flere cruise i Svalbards farvann. Passasjerene vil reise til og fra Longyearbyen med rutefly fordi det er for tiden ikke lov til å operere med sjarterfly til Svalbard lufthavn.
Men som alle selskaper som vurderer å seile på Svalbard i disse tider må også Ponant forholde seg til en del regler. Blant annet er det ikke lov å bruke mer enn halvparten enn skipets passasjerkapasitet, som i Le Boreal‘s tilfelle ligger på 264 senger.
Passasjerene som ankom Longyearbyen med Le Boreal i går måtte bli testet negativt på korona rett før avreise i Frankerike og igjen før ombordstigning i Reykjavik. I tilfelle det oppstår en mistanke om Covid-19 infeksjoner ombord må skipe dra direkte til Tromsø fordi Longyearbyen har ikke kapasitet til å håndtere situasjoner som kan følge et eventuelt Covid-19 utbrudd ombord.
Det vil være spennende å følge utviklingen samt andre selskapers reaksjoner, men det syner rimelig å anta at det vil bli vanskelig å operere under disse forhold, også ut fra et økonomisk perspektiv, med tanke på 50 % maks kapasitet.
Men det er alltid noen som går fram. Det første cruiseskipet som satte i gang med flerdagsturer på Svalbard var faktisk lille Origo – etter en ventetid på flere måneder i Longyearbyen.
Dessverre, men neppe overraskende, er vi nødt til å avlyse også den siste av årets planlagte Svalbard-turer med seilskipet Antigua (08.-18. september 2020). Det er vanskelig å oppfylle kravene som er satt for å sikre mannskap og passasjerer mot korona-smittefaren ombord et lite skip.
Med SV Antigua på Svalbard: blir ikke noe av i år pga korona-viruset.
Det samme gjelder foto- og vandreturen i og rundt Pyramiden i september. Også denne turen kanselleres og deltakerne kontaktes snarest.
Nærings- og fiskeridepartementet meddeler at turister fra de fleste europeiske land får snart lov ti å krysse grensene til Norge igjen fra og med 15. juli. I dag (10. juli) har Folkehelseinstitutt publisert et kart som viser de forskjellige land og regioner med rødt eller grønt. Turister fra «grønne områder» får reise inn uten restriksjoner som karantene.
Tilsværende regler ble allerede innført for Norden 15. juni.
Karte skal oppdateres mindst hver 14. dag eller tidligere ved behov.
Det er flere europeiske land som er markert rødt på kartet: turister fra Portugal, Luxemburg, flere østeuropeiske land og store deler av Sverige er fortsatt underlagt restriksjoner.
Reisende fra land utenfor Europa får bare slippe inn i landet i særlige tilfeller, eksempelvis hvis de har nære slektninger eller partner i Norge, ifølge en pressemeddeling.
Vanligvis skriver jeg på denne siden i nøkterne ord om ting som faktisk har skjedd.
I motsetning til dette er det her snakk om noe som har aldri skjedd og vil heller ikke skje, og jeg må inrømme at det er latent emosjonalt.
I går, 9. juli, skulle vi ha satt i gang med årets langtur på SV Antigua i Longyearbyen. Omtrent 30 passasjerer, spent på alt som må komme, i god humør og med mye og store håp og forventninger. Et mannskap på ti, med captain (mest sannsynlig han Robert), styrmenn, matros, kokk og service og tre guider – Alex, Kristina og jeg. Alle sammen hadde vi gledet oss til denne turen til den ble spist av koronaviruset for noen uker siden, som så mye i dette vrange året. 19 dager Svalbard – borte for godt. Ikke bare noen som helst dager. Svalbard med seilskip, det er noe helt spesielt, med masse spennende og vakre opplevelser. På hver eneste tur ser og opplever vi ting som jeg har ikke sett eller opplevd før – i snart 25 år med mange, mange turer i Svalbards farvann.
Svalbard med seilskipet Antigua: begynnte ikke i går (9. juli).
Nå er det ingen som vet hva som vi gå glipp av denne sommeren, på denne turen og andre som går tapt. Men det er lov å la tankene dra på reise og det er alltid spennende å sjekke værmeldinga og iskart:
Nautisk værmelding for Svalbard, lørdag (11 juli).
I dag (fredag) blåser det sikkert en del ute på vestkysten, men i Isfjorden er det fint og godt. Kanskje litt regn her og der, spesielt tidlig på lørdag skal det bli ganske våt. Jeg regner med at vi skulle brukt de første en eller to dagene i Isfjorden. Tempelfjorden, Billefjorden, Nordfjorden med Ekmanfjorden og Coraholmen, Bohemanflya … det finnes så mange flotte steder ikke langt fra Longyearbyen. (Og ved å trykke på linkene kan du alltid ta en tur dit, i hvert fall på nettet).
På lørdag skal vinden snu og blåse fra sør utenfor vestkysten. Da ville vi sikkert satt seil og kurs nordover, med flott seilvind! På nordkysten skal det ifølge værmeldinga bli noen stille og fine dager neste uke, og da står denne fantastiske verden åpent.
Marin værmelding for Svalbard, søndag (12 juli).
Og så iskartet. Det er noe virkelig litt spesielt. Det er fortsatt mye is i øst og nordøst på Svalbard og til og med fastis i mange fjorder, spesielt på Nordaustlandet. Slik som det ser ut nå ville denne turen nok ikke ta oss rundom Svalbard nå. Noe som er ganske uvanlig på denne årstiden i klimaendringens tid, men ikke umulig. Det skulle jo vært spennende bare å dra og se på saken selv, men slik saken står til må vi bare nøye oss med å følge med på iskartet de neste ukene.
Bare se på Liefdefjorden og Woodfjorden! Åpen drivis, som stort sett skulle la seg navigere, med noen større felt med tett drivis, som den gule prikken på vestsiden av Reinsdyrflya, og fastis (grå) innerst i Woodfjorden! Der skulle vi godt og gjerne ha brukt noen uforglemmelige dager. Og så videre mot Nordaustland og Hinlopen. Kombinasjonen av drivis, utrolig vakre landskap og dyrelivet, fra polarlomvi til hvalross, isbjørn og muligens hval, skulle vært fantastisk å oppleve.
Isfjorden
Hvem hvet hva vi ville gjort og sett i Isfjorden? Her er noen bilder fra tilsvarende turer der i de siste årene. Slikt kunne det ha blitt, eller helt annerledes …
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Woodfjorden og Liefdefjorden
Bare noen få inntrykk som en kan få i Woodfjorden og Liefdefjorden på Spitsbergens nordkyst. Og den er jo faktisk enda mye større. Det finnes jo også Raudfjorden, Wijdefjorden, Sorgfjorden, … javel.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Mye konjuktiv. Bare tanker og drømmer. Ikke opplevd, ikke sett – i år. De 40 som skulle nå seile i lag ombord Antigua i Svalbards fjorder i mer enn 2 uker vil nå aldri møte nøyaktig i denne kombinasjonen.
Da får vi bare satse på å møte senere, til neste år eller 2022, på Svalbard eller et eller annet sted mellom nordpol og sørpol.