spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker

Nordaustland

Map Nordaustland

Klikk på len­ken om du øns­ker vide­re og mer detal­je­rt informas­jon p>

Se på kar­tet oven­for eller len­ke­ne under for detal­jer om regio­nene:

For mer og detal­jer informas­jon: Gui­de­book Spits­ber­gen-Sval­bard

 Svalbard – Norge nærmest Nordpolen

Gener­elt: Nord­aus­t­land er med sine 15 000 km2 den nest størs­te øya på Sval­bard. Skil­let fra Spits­ber­gen går ved Hin­lo­penstre­tet, og dek­ket av store iskap­per. Nord­aus­t­lan­det tar del av Nord­aust-lan­det natur­re­ser­vat og er av den grunn bes­kyt­tet.

For pan­ora­ma­bil­der fra Hin­lo­penstre­tet og nær­lig­gen­de deler av Spits­ber­gen og Nord­aus­t­lan­det, Klikk her.

Geo­lo­gi: Grunn­f­jell gneis og gra­nit­ter i nord og nor­døst. I nord­vest (Murchi­son­fjord til Lågøya) defor­mer­te, men vel bevar­te sedi­men­ter (kvart­sit­ter, kar­bo­na­ter) høren­de til grunn­f­jel­let med bøl­ge­mer­ker, uttør­ke­de sprek­ker, stroma­to­lit­ter osv.). I sør­vest, fos­sil-rike permkar­bo­na­ter er blot­tet over store områ­der (Kapp Sta­ros­tin For­ma­ti­on), noen plas­ser dia­bas intrus­jo­ner (øvre jura-kritt). Øye­ne i Hin­lo­penstre­tet bes­tår gener­elt av sli­ke dia­ba­ser, Wil­hel­møya med sine Meso­zois­ke sedi­men­ter som den enes­te unn­ta­kel­sen.

Anbe­falt bok For vide­re informas­jon om geo­lo­gi og lands­kap på Sval­bard.

Lands­kap: Vidå­pen, med fla­te kol­ler og, mest i nord, pla­tå­for­me­de fjell. Det er store isfrie områ­der nær­me kys­ten i nord, vest og sør­vest, men meste­par­ten av Nord­aus­t­lan­det er dek­ket av store pla­tå­bre­er. På nord­kys­ten er det ofte mye driv­ved og, dess­ver­re, mye søp­pel som har kom­met med strøm­me­ne. Det gener­elt ufrukt­ba­re lands­ka­pet gir besø­ken­de et intenst inn­trykk av ark­ti­sk ensom­het og står i stor kon­trast til ves­t­kys­ten av Spits­ber­gen med sine spis­se fjell og den rike tund­ra­en i de sen­tra­le områ­de av Spits­ber­gen, Bar­ents og Edgeøya.

Ufruktbart, steinte landskap på nordsiden av Nordaustlandet

Ufrukt­bart, stein­te lands­kap på nordsi­den av Nord­aus­t­lan­det.

Flo­ra og Fau­na: Ark­tis. Meste­par­ten av områ­det har ingen vege­tas­jon, på noen plas­ser er det lav og mose. Inni­mel­lom er det sild­rer og and­re bloms­ter, ofte Sval­bard­val­mue (Papa­ver dali­ahnum). Til tross, kla­rer reins­dyr å over­le­ve her, aner ikke hvor­dan. Lokalt hek­ker blant annet Ismå­ke og Sabi­ner­må­ke. Det er fle­re hvi­les­te­der for hval­ross, og områ­det er hjem­met til isbjørn. Bin­na føder unger på Nord­aus­t­lan­det i løpet av vin­te­ren.

His­to­rie: Etter­som det er så avsi­des­lig­gen­de og van­ske­li­ge isfor­hold var det sjel­den at hval­fangs­te­re besøk­te Nord­aus­t­land, og de eta­bler­te ingen fangststas­jo­ner. Pomo­re­ne satt pris på Hin­lo­penstret områ­det etter­som det har rikt dyre­liv som ga gode jak­tom­rå­der. Nor­ske fangs­te­re opp­holdt seg på Nord­aus­t­lan­det rela­tivt få gan­ger, noen gan­ger ble de nødt til å avs­lut­te over­vin­trin­ge­ne på grunn av kata­stro­fa­le føl­ger av skjør­buk eller ulykker. De engels­ke eks­pe­dis­jo­nene til Phipps (1773) og Wil­liam Edward Par­ry (1827)
pas­ser­te gjen­nom nord­vest­li­ge og nord­li­ge deler av Nord­aus­t­lan­det i løpet av dere for­søk på å nå Nord­po­len. Mye kart­leg­ging ble gjort ved områ­det til Hin­lo­penstre­tet og opp mot Sjuøya­ne mel­lom 1899-1904 av Den svensk-rus­sis­ke meri­dian­bue-eks­pe­dis­jo­nen. Den modi­ge svens­ken Adolf Erik Nor­dens­kiöld var førs­te­mann til å pres­se inn­lands i løpet av eks­pe­dis­jo­nen 1872-73 etter et avbrutt for­søk på å nå Nord­po­len; sene­re eks­pe­dis­jo­ner som gjor­de vide­re forsk­ning i det store ukjen­te ind­re delen av Nord­aus­t­lan­det var Oxford Uni­ver­si­ty Arc­tic Expe­di­ti­on med Geor­ge Bin­ney i 1924 og den svensk-nor­ske eks­pe­dis­jo­nen med Ahl­mann i 1931. I 1912, grup­pen til den uhel­di­ge Schrö­der-Stranz-ekedis­jo­nen som gikk seg vill Nord for Nord­aus­t­lan­det, detal­jer rundt skjeb­nen til dem er enda ukjent. 1944-45, en tysk vær-stas­jon kon­trol­lert fra Rijpfjord (Hau­de­genstas­jo­nen). Under det inter­nas­jo­na­le polarå­ret i 1957-58, eta­bler­te Sve­ri­ge stas­jo­nen Kinn­vi­ka i Murchi­son­fjord, som ble for­latt i 1959.

Til­ba­ke

Storøya Sjuøyane Lågøya Rijpfjord Bråsvellbreen, Austfonna Føynøya Hinlopen Wahlenbergfjord Murchisonfjord Augustabukta, Vibebukta

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 19.02.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php