Så snart du har åpnet den virtuelle turen kan du enten bruke kartet i nedre hjørnet på venstre siden eller bildelisten på nedre kant for å navigere. Ellers kan du klikke på symbolerne innenfor det aktive panoramaet, ofte på dørerne, når disse er synlige, for å komme videre. Men det beste er kanskje å la turen gå automatisk, neste panorama vil komme opp helt alene etter en gjennomgang. Du kan slå lyden av ved å klikke på symbolet i ovre hjørnet til høyre, teksten kan du også slå av på samme måte. Turen kan also vises på iPad eller andre tablets om de har aktuell programvare.
Brennevinsfjorden (eller, i gamle dager, «Brandy Bay») ligger på nordvestsiden av Nordaustlandet. Hele området er karrig og steinet. Og Depotodden er en liten halvøy i inngangen på østsiden, hvor det finnes litt lavtland – ganske så karrig og steinet, forresten. Det er vanskelig å ferdes over land fordi bratte fjellvegger reiser seg overalt på vestsiden av slettelandet.
Det står en hytte ved kysten på Depotodden, som er nesten litt for stor til å betegnes som hytte, i hvert fall i en Svalbard-sammenheng.
Oxford-ekspedisjon i 1935-36 under A.R. «Sandy» Glen: Oxfordhuset
Oxfordhuset (eller, på engelsk, Oxford House) ble bygget i 1935 av en britisk ekspedisjon fra universitetet i Oxford. Ekspedisjonen ble ledet av Alexander Richard „Sandy“ Glen (1912-2004). Selv om Glen var bare 23 år gammel når ekspedisjonen dro til Svalbard, hadde han vært med på flere arktis-ekspedisjoner før. Denne gangen var det Vestfonna, den nest største isbreen på Nordaustlandet, som var det vitenskapelige målet. Utover glasiologi drev ekspedisjonen også med forskning på utbredelse av radiobølger og geologi.
Utover Glen var åtte briter og en nordmann med. Nordmannen var fangstmannen Karl Bengtssen, som hadde allerede overvintret i Brennevinsfjorden i 1928-29. Denne gangen hadde han bygget en hytte som i 1935 ble flyttet innover fjorden til Goosbukta. Der ble den satt opp som «advance base» (fremskyvet base) i nærheten av innlandsisen.
Ekspedisjonen skulle jobbe etter strukturen som Alfred Wegener hadde etablert for hans ekspedisjon til Grønland i 1930-31. Tanken var å samle inn glasiologiske og meteorologiske data over et helt år på forskjellige steder fra havnivå opp til toppen av innlandsisen. Wegener døde under ekspedisjonen, men vitenskapelig sett, var den meget vellykket.
Oxford House: inngangen («Hall»)
Inngangen til Oxfordhuset var et klassisk vindfang hvor mennene kunne bytte klær og utstyr uten å få snø og kulde inn i huset, noe som nesten alle hytter på Svalbard er utstyrt med. Det er interessant å legge merke til det som står på veggen: «Bygningen tilhører den norske stat». Etter overvintringen fikk ekspedisjonen skyss med ishavsskuta Heimland, som var på ekspedisjon på oppdrag av staten. Glen betalte gode penger for transporten og i tillegg fikk staten Oxfordhuset.
Blant annet hadde Heimland-ekspedisjonen som oppgave å etablere flere nødhytter på Svalbard for forliste sjøfolk. Tre hytter ble bygget for dette formålet, en på Phippsøya lengst mot nord på Svalbard, en på Kong Karls Land og en på Frankenhalvøya, på nordsiden av Barentsøya. I denne sammenhengen var Oxfordhuset sikkert et kjærkommen tillegg og helt sikkert et kupp.
Soverommet («Bedroom»)
Soverommet er nok ikke verdens mest koselige værelse bygget for dette formålet. Men man må huske at det var stort sett ikke flere enn 2 ekspedisjonsdeltakere på hovedbased (Oxfordhuset) mens de andre var andre steder i feltet, i basen i Goosbukta eller på Vestfonna.
Liv og arbeid på Oxforduset foregikk i hovedsaken her, på dette store rommet. Glen beskrevet hovedbasen selv som «like a barracks; gaunt, bare, and draughty» (som en brakke: spartansk, nakken og trekkfull). Men basen var faktisk utstyrt med elektrisitet: en generator var koblet til en sykkel, noe som gjorde det ikke bare mulig å kommunisere med uteverdenen, men som gav også litt fysisk aktivitet som sikkert var kjærkommen spesielt i polarnatten.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.