Van­lig­vis foretrek­ker vi å hol­de oss mel­lom Sen­ja og fast­lan­det på turen søro­ver, men på en dag som i dag med vind­stil­le og hav­blikk er det fint å ta turen på uts­iden, for­di da kan besøke vak­re lil­le hav­ner som Hamn i Sen­ja som lig­ger på fle­re skjæ­rer og hol­mer på uts­iden av Sen­ja. For et vak­kert sted!

Når vi sene­re seil­te ut igjen møt­te vi et nes­ten blikk­stil­le hav og der­med var det bare én ting å gjø­re: set­te kurs for havet uten­for Ande­nes, hvor spermhva­le­ne hol­der til. Og de var hjem­me 🙂

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Gui­de­bo­ka «Spits­ber­gen-Sval­bard» er nå tilg­jen­ge­lig som e-bok! Det gjel­der for den engels­ke og den tyske utga­ven av boka.

Gjen­nom fle­re utga­ver har boka utvi­klet seg til noe som man­ge pro­fes­jo­nel­le kol­leg­aer i gui­de­brans­jen kal­ler for «bibelen». Men så mye informas­jon mel­lom to per­mer har sin vekt, og der­for er det nok man­ge som vil foretrek­ke å ha boka på mobi­len, nett­brett eller data­mas­kin.

Gui­de­bo­ka Spits­ber­gen-Sval­bard er nå tilg­jen­ge­lig som e-bok (engelsk og tysk) på Apple Books.

Ingen pro­blem, for­di nå er e-bok utga­ven tilg­jen­ge­lig på Apple Books. Her er lin­ken til den engels­ke utga­ven av gui­de­bo­ka «Spits­ber­gen-Sval­bard». Den tyske utga­ven er også tilg­jen­ge­lig.

E-bok-utga­ven av Sval­bard-gui­de­bo­ka er like godt illus­trert som papi­rut­ga­ven.

Med tan­ke på inn­hol­det er den elek­tro­nis­ke utga­ven og papi­rut­ga­ven iden­tis­ke.

Oppv­ar­ming av den nord­re delen av Barents­ha­vet inklu­dert Sval­bard skjer 5-7 gan­ger ras­ke­re enn eller i hver­den. Til og med sam­men­li­gnet med nord­po­lom­rå­det ellers, som er en hot­spot for glo­bal oppv­ar­ming, er den kli­ma­tis­ke utvi­k­lin­gen i Sval­bard-områ­det 2 til 2,5 gan­ger ras­ke­re.

Kraft­ig regn og plus­s­gra­der var­te i fle­re døgn i Lon­gye­ar­by­en i mid­ten av mars 2022, en peri­ode som egent­lig er den kal­des­te delen av vin­te­ren. Man skal være for­sik­tig med å dra kon­klus­jo­ner fra enkel­te vær­fen­om­e­ner med tan­ke på klima­en­drin­ger, men øknin­gen av både hyp­pi­ghet og vari­ghet av slike peri­o­der er en del av en kli­ma­tisk utvi­k­ling hen mot var­me­re for­hold.

Dis­se og and­re tall ble kom­mu­nis­ert av Fram Forum og ble opp­rin­ne­lig offent­liggjort i en viten­ska­pe­lig artik­kel skre­vet av
in a pos­ting based on a Ketil Isak­sen (Norsk Meteo­ro­lo­gisk Insti­tutt) og and­re i Natu­re.

Iskart av Sval­bar­dom­rå­det og det nord­re Barents­ha­vet, 12. april 2023
(© Norsk Meteo­ro­lo­gisk Insti­tutt).

Isak­sen og med­forfat­te­re har iden­ti­fi­sert den dras­tisk redu­ser­te dri­vi­sen som en vik­tig dri­ven­de fak­tor i den­ne dra­ma­tis­ke utvi­k­lin­gen i Nor­ges nord­ligs­te områ­der. Dri­vis kan effek­tivt dem­pe utveks­ling av var­me mel­lom hav og atmos­fe­re, men når den er bor­te kan var­me vann­mas­ser var­me atmos­fe­ren regio­n­alt kraft­ig opp.

Tap av dri­vis er spe­sielt utpre­get i Sval­bards nor­døst­li­ge far­vann.

Det som man­ge had­de nok aller­e­de tenkt seg ble nå bekref­tet fra offi­sielt hold: isbjørn­bin­na som dru­knet i Sas­senfjor­den på lang­f­re­d­ag var Frost.

Frost var Sval­bards mest kjen­te isbjørn. Blant annet had­de hun hoved­rol­len i Asge­ir Hel­ge­sta­ds film «Dron­ning uten land». Eller bedra sagt: hun var hoved­rol­len. I and­re doku­men­tar­filmb ble hun også kalt Misha.

Jeg var pri­vi­li­gert nok til å kun­ne obser­ve­re obser­ve­re Frost fle­re gan­ger.

Isbjørn­bin­na Frost med fami­lie,
her i bed­re dager i Tem­pel­fjor­den.

Lang­f­re­d­a­gens hen­del­ser vil nå bli under­søkt av Sys­sel­mes­te­ren. Så langt er det ikke snakk om straff­ba­re hand­lin­ger og det fin­nes ingen mis­tenk­te i saken, iføl­ge Sval­bard­pos­ten.

Det ble tipp­set at Frost ble bedø­vet av Norsk Polar­in­sti­tutt under dage­ne før hen­dels­en. En even­tu­ell sam­men­h­eng mel­lom bedø­vel­sen og hen­nes død vil være en del av Sys­sel­mes­ter­ens under­søkel­se.

Frost had­de en unge med som skal ha angre­pet styr­kene på Vin­dod­den. Ungen ble der­for avli­vet. Også den­ne delen av hen­dels­en vil bli under­søkt.

Gjen­nom åre­ne had­de Frost og sine unger man­ge gan­ger kon­takt med men­nes­ker. Det er en lang lis­te med skad­de hyt­ter som hun skal være ans­var­lig for. Det var en av hen­nes unger som drep­te neder­lands­ke Johan (“Job”) Koot­te i august 2020. Fle­re av hen­nes unger mis­tet livet etter kon­tak­ten med men­nes­ker under for­skjel­li­ge omsten­di­ghe­ter.

To isbjør­ner døde tid­lig på lang­f­re­d­ag ved Vin­dod­den i Sas­senfjor­den. Ei bin­ne dru­knet og en ungbjørn ble sene­re avli­vet.

Midt på nat­ten ble bjør­nene opp­daget av tur­folk ved Vin­dod­den, et populært hytteom­rå­de i Sas­senfjor­den ikke langt fra Lon­gye­ar­by­en. Sene­re nær­met isbjør­nene seg hytteom­rå­det og ble skremt bort med knalls­kudd. Deret­ter trakk bjør­nene seg til­ba­ke og svøm­te bort.

Vin­dod­den i Sas­senfjor­den: her døde to isbjør­ner tid­lig på lang­f­re­d­ag.

Det er så langt en helt van­lig hen­del­se. Isbjør­ner kan uten pro­blemer svøm­me store avstan­der.

Men den­ne gan­gen gikk det ikke bra. Snart ble bin­na sett lig­gen­de stil­le med hodet under vann. Sys­sel­mes­te­ren ble vars­let og heli­ko­pter­et med poli­ti og fag­folk var snart på plass. Bin­na ble hen­tet ut fra van­net. Ungen kom nær­me­re og lot seg ikke skrem­me bort, slik at per­so­nel­let på stedet bes­lut­tet å avli­ve ham.

Saken vil nå bli under­søkt gjen­nom avhør og obduks­jon.

Så langt har Sys­sel­mes­te­ren ikke uttalt seg nær­me­re om hen­del­ses­for­lø­pet, død­sår­sa­ken eller iden­ti­te­ten til bjør­nene.

En ny ener­gi­for­sy­ning for Lon­gye­ar­by­en har vært gjen­stand for debatt i man­ge år aller­e­de. Det gam­le kull­kraft­ver­ket har gått vel over sis­te bruks­da­to. En ny, solid og fors­var­lig ener­gi­for­sy­ning skal kom­me på plass så snart det lar seg gjø­re. En rek­ke for­skjel­li­ge ble dis­ku­tert gjen­nom åre­ne.

Nå ble ende­lig en avgjø­rel­se tatt. Resul­ta­tet vil kan­skje over­ras­ke noen, men når man ten­ker seg om vil det sik­kert over­be­vi­se for­di det fak­tisk er basert på meto­der brukt av natur­folk i hundre­vis av år, noe som pas­ser godt til den lil­le ark­tis­ke boset­nin­gen.

Det nye kraft­ver­ket vil være basert på bio­mas­se. Kne­pet er at det nye sys­te­met vil bli fôret med loka­le res­sur­ser, nem­lig med reins­dyr­møkk, net­to­pp som noma­de­ne som bru­ker kamel­møkk.

Lon­gye­ar­by­en vil få et nytt ener­gi­verk som vil fyres med reins­dyr­møkk.

Avgjø­rel­sen er basert på tel­lin­gen av Sval­bar­d­rein i 2019, hvor det kom fram at det fin­nes i over­kant av 22000 dyr, fle­re enn tid­li­ge­re antatt. Reins­dy­re­ne gjør nep­pe noe annet enn å fored­le tun­dra­ve­ge­tas­jon til kon­sen­trert ener­gi døg­net rundt, noe som betyr at det fin­nes mer enn nok av den­ne mil­jø­venn­li­ge og loka­le ener­gi­kil­den. I til­legg er det en for­e­del at møk­ken tør­ker raskt i det tør­re høyark­tis­ke kli­ma­et.

Tekno­lo­gi som kan bru­kes til å sam­le reins­dyr­møkk auto­ma­tisk er under utvi­k­ling, basert på auto­ma­tis­ke støv­su­ge­re som man­ge bru­ker hjem­me. Dis­se auto­ma­tis­ke møkk­samm­le­re skal være på plass når det nye ener­gi­ver­ket står klar til bruk.