spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  
Marker
HomeSvalbard infosideDyreliv → Storkobbe

Storkobbe

Hunnen kan veie opp til 400 kilo! Storkobben sees ofte liggende på et isflak eller i vannet. Hvis du er heldig kan du komme inn på ganske nært hold.

Storkobbe

En stor pølse med et lite hode: det er vanligvis en storkobbe. Her i Fjortende Julibukta.

Beskrivelse: Storkobben kan bli 2,50 m lang og veie 300 kg. I enkelte tilfeller oppnår den en vekt på over 400 kg. I hvert fall er storkobben etter hvalrossen den nest største selarten i Arktis. Hunnen er litt større enn hannen, men en observatør uten mye erfaring vil neppe kunne se forskjellen.

Storkobben kjenner man best igjen i proporsjonene; en stor, fet, nesten firkantet «pølse» med et lite hode, det er storkobben. Et annet kjennetegn ved storkobben er de markante lange bartene (værhår). Storkobben ser man oftest alene, svømmende eller liggende på et isflak, av og til to og to, men aldri i større antall og nesten aldri på land.

Utbredelse/vandringsmønster: Storkobben forekommer i mange regioner over store deler av Arktis. Den foretrekker grunne farvann med drivis i nærheten av kysten, ofte i fjorder eller ved en kalvende brefront. Storkobben kan man se hele året.

Biologisk: Storkobben skifter fellen over mesteparten av året. Den spiser stort sett alt som lever på og i havbunnen: blåskjell, krabber, reker, blekksprut og fisk. Hårene i barten er et sensitivt og viktig organ i jakten på næring, spesielt når den jakter helt ned til 200 m dybde. Mange storkobber ender sitt liv som middag for isbjørnen, men også spekkhogger og håkjerring er blant dens naturlige ender.

Fødselen forgår i begynnelsen av mai på et isflak og etter et par timer er den nyfødte svømmedyktig. Til å begynne med drikker den åtte liter morsmelk med 50 % fett per dag, slik at den legger på seg tre kilogramm per dag. Etter tre uker kan den nyfødte storkobben dykke og selv jakte på næring. En storkobbe kan bli 20-25 år gammel.

Annet: Med litt hell kan man observere den på helt nært hold. Bortsett fra i de fredede områdene og i rugetiden, er det tillatt med en begrenset fangst av storkobbe (selvfølgelig bare med jaktkort). Som på Grønland, anvendes kjøttet fra storkobben hovedsakelig som hundefôr. Da man ikke kan tanke snøscooterne med selkjøtt er jakten begrenset.

Bearded Seal

Et veldig sjeldent syn: en storkobbe på stranda, her i Mushamna, august 2018

Tilbake

Siste modifikasjon: 28.01.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php