Bjørnøya Meteo (værstasjon)

Bjørnøya Meteo / Bjørnøya Radio: værstas­jon og tid­li­ge­re kyst­ra­dio­stas­jon

Den nor­ske værstas­jo­nen „Bjørnøya Meteo“ lig­ger i Her­wig­ham­na opå nord­kys­ten av Bjørnøya. Den ble kalt Bjørnøya Radio, men på den tiden var kom­mu­ni­kas­jo­nen satel­litt­ba­sert, og en radio­stas­jon langs kys­ten har ikke len­ger sam­me funk­sjon og er ikke like vik­tig som en værstas­jon er i våre dager. Stas­jo­nen heter nå „Bjørnøya Meteo“ (for­kor­tel­se for meteo­ro­lo­gisk stas­jon, eller værstas­jon) i stedet for Bjørnøya Radio.

Her­wig­ham­na er den enes­te natur­li­ge hav­nen på nord­kys­ten av Bjørnøya – i det mins­te i over­ført betyd­ning, etter­som den er for liten for skips­f­ar­tøy stør­re enn små jol­ler, og ikke gir mye ly. Den ori­gi­na­le værstas­jo­nen lå på same side som gru­ve­bo­set­tin­gen Tun­heim på nor­døst­siden av øyen, men ble flyt­tet til en ny loka­li­tet I 1947 (den nye bygn­in­gen var fer­dig i okto­ber 1946, men det var da for sent i seson­gen til å flyt­te den). Det var vik­tig å plas­se­re værstas­jo­nen på den fla­te nord­li­ge delen av øyen, så langt bor­te fra fjel­le­ne som mulig, for å unn­gå loka­le forstyr­rel­ser på værob­ser­vasjo­nene.

Bjørnøya Meteo: værstas­jo­nen etter kri­gen

Stas­jons­by­g­get fra 1946 fun­ge­rer i dag som et reser­ve­bygg. Mer modern bygg har blitt opp­ført for å huse et manns­kap på 11 mann som iva­re­tar den dag­li­ge drif­ten: en kokk, teknikere og meteo­ro­lo­gis­ke assis­ten­ter. Værob­ser­vasjo­ner gjø­res fle­re gan­ger dag­lig etter inter­nas­jo­na­le stan­darder, inklu­dert opp­sen­ding av vær­bal­lon­ger.

En stas­jon som den på Bjørnøya ses ofte på som en forsk­nings­stas­jon, men det er den i rea­li­te­ten ikke. Selvsagt bru­kes den noen gan­ger som en logis­ti­sk base for forske­re på øyen, men forsk­ning er ikke del av manns­ka­pets dag­li­ge ruti­ner. De fles­te målin­ger benyt­tes i vær­vars­ling (som selvsagt også bru­kes av forske­re, men det er ikke pri­mæropp­ga­ven til datae­ne, og det er i til­legg noe data som har en vitenska­pe­lig bak­grunn, som f.eks. å over­vå­ke mil­jø­gif­ter – det­te er dess­ver­re et pro­blem i Ark­tis).

Van­lig­vis arbei­der 11 mann (men og kvin­ner) på Bjørnøya Meteo på hal­vårs­kon­trak­ter. Det er ikke uvan­lig at man kom­mer til­ba­ke fle­re gan­ger gjen­nom åre­nes løp.

Bjørnøya Meteo: spring­bret­tet i Bar­ents­ha­vet

Den 28. mars 1954 kras­jet et nor­sk post­fly på Bjørnøya. Det had­de slup­pet post­sek­ker over Ny-Åle­sund og Hopen før det fløy lavt over Bjørnøya Radio (som stas­jo­nen het den gan­gen) rundt klok­ken tre om etter­mid­da­gen. Like etter­på kras­jet det I bak­ken 5 km sør for stas­jo­nen i dår­lig sikt. Bare én av de ni om bord over­lev­de. Den 1. novem­ber 1984 ble det reist et lite monu­ment med de omk­om­nes navn og de øde­lag­te pro­pel­le­ne nær hove­d­bygn­in­gen på stas­jo­nen.
I dag besø­kes Bjørnøya Meteo jevn­lig av den nor­ske kyst­vak­ten og noen gan­ger av Sys­sel­man­nen. Den har en vik­tig logis­ti­sk opp­ga­ve som bens­in­de­pot for insti­tus­jo­ner med heli­ko­ptre mel­lom Lon­gye­ar­by­en og det nor­ske fast­lan­det, i til­legg til søk- og red­nings­ope­r­as­jo­ner i Bar­ents­ha­vet.

← Til­ba­ke