spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Kalender 2025: Svalbard & Grønland pfeil
Marker
Home → juni, 2024

Måneds-Arkiv: juni 2024 − Nyheter og Reiseblogg


Til og med …

Public viewing, Longyearbyen

Public vie­w­ing på Kul­tur­hu­set i Lon­gye­ar­by­en.
Mest sann­syn­lig ver­dens nord­ligs­te public vie­w­ing.

Ny foto­bok «Spits­ber­gen»: his­to­rie­ne bak bil­de­ne

Den nye foto­bo­ka Spits­ber­gen – kald skjønn­het har 227 bil­der som tar lese­ren med på en lang rei­se rundt hele Sval­bard. Turen går gjen­nom års­ti­de­ne, vi får se dyre­li­vet og litt av øyenes his­to­rie en gang iblant hører også med.

Jeg tok bil­de­ne på utalli­ge turer i en peri­oden av nes­ten 20 år mel­lom 2005 (da fikk jeg min førs­te digi­tal­ka­me­ra) og 2023. Man­ge ufor­glem­me­li­ge min­ner er knyt­tet til dis­se turene og der­med også til bil­de­ne, og hver gang jeg bestem­te meg for et bil­de som jeg skul­le ha med i boka måt­te jeg la 1000 bil­der uten­for som kan­skje like godt kun­ne vært med.

I sel­ve boka skal bil­de­ne få fortel­le sine egne his­to­ri­er. Det er ingen lang tekst i boka. Mine egne tan­ker, his­to­ri­er og min­ner skal ikke være i vei­en når du blar gjen­nom boka. Lik­e­vel vil jeg gjer­ne fortel­le om noen av dem, og her er plas­sen å gjø­re det. Kan hen­de det blir en liten serie hvis du er inter­es­sert. Vi får se.

Det førs­te bil­det: nord­ly­set

På 78 gra­der nord begyn­ner året midt i polar­nat­ten. Polar­ly­set er vel den vak­res­te delen av den­ne mør­ke (men lik­e­vel fine) års­ti­den.

Der­med var det klart at det førs­te bil­det i boka måt­te bare bli et nord­lys. Og jeg hus­ker godt hvor stolt jeg var av mine førs­te nord­lys­bil­de­ne! Et av dem fikk være med i den førs­te utga­ven i 2011. Men dess­ver­re had­de jeg på ingen måte kon­troll på alt som skal til for å få gode nord­lys­bil­der. Jeg tørr si at det ble en rask utvi­k­ling i åre­ne som fulg­te, og i hvert fall man­ge kal­de kvel­der i Advent­da­len (og and­re steder), uts­tyrt med var­me klær, full­for­mat kame­ra, gode len­ser og sta­tiv. Bil­det jeg valg­te for den nye utga­ven fikk jeg i Advent­da­len i 2019.

Fotobook Spitsbergen: kald skjønnhet. Nordlys

Det førs­te bil­det i den nye foto­bo­ka Spits­ber­gen: kald skjønn­het:
nord­lys i Advent­da­len.

Hvis du ser nord­lys­bil­der på inter­net eller i bøker og magasi­ner vil de often være mye lys­e­re med vel­dig kraft­i­ge far­ger. Her ble det vel mest skrudd litt for mye på knap­pene under frem­kal­lin­gen på data­mas­ki­nen. Det skjer fort, men da er inn­trykket som bil­det for­mid­ler ikke rea­lis­tisk.

Bare det­te førs­te bil­det i den gam­le utga­ven av foto­bo­ka (2011) skul­le vært grunn nok til å ta fatt i en ny utga­ve. Nå er den på plass, og den­ne gan­gen ble jeg fornøyd 🙂.

Det førs­te sol­ly­set

Til­ba­ke­kom­s­ten av sola etter fle­re måne­ders polar­natt er all­tid en stor begi­ven­het i ark­tis­ke strøk. I Lon­gye­ar­by­en, omkran­set av fjell, er det ikke før 8. mars at man kan fei­re sol­fes­ten. Men and­re steder på den sam­me bred­de­gra­den, uten fjell mot sør, kan det være fle­re uker tid­li­ge­re. I Farm­ham­na, en fang­st­s­tas­jon på ves­t­kys­ten, kun­ne vi fei­re sol­fest aller­e­de den 20. febru­ar under min peri­ode der i 2022, og på den­ne dagen fikk jeg det­te bil­det:

Fotobook Spitsbergen: kald skjønnhet, sollys i Farmhamna

Sola kom­mer til­ba­ke til Farm­ham­na, 20. febru­ar 2022.

Den­ne tiden i Farm­ham­na vil nok være en kost­bar min­ne så len­ge jeg bare kan hus­ke noe i det hele tatt. Det er fle­re bil­der fra Farm­ham­na og omgi­vel­ser som er med i den nye foto­bo­ka Spits­ber­gen – kald skjønn­het.

Ny fotobok Spitsbergen - kald skjønnhet

Ny foto­bok Spits­ber­gen – kald skjønn­het.

Ukens side: Lan­geøya

Siden om Lan­geøya er kåret til ukens side. Lan­geøya er en liten øy i Bas­tianøya­ne i den sør­li­ge delen av Hin­lo­pens­tre­tet. Siden har fak­tisk eksis­tert aller­e­de i en stund, men nå har jeg til­føyd en del informas­jon og fle­re bil­der. Hvis du kan lese tysk vil jeg fak­tisk anbe­fa­le å besøke den tyske utga­ven av den­ne siden som også har et spen­nen­de sitat fra Carl Kol­dew­eys beret­ning. Kol­dew­ey var en tysk polar­for­sker som besøk­te Lan­geøya i 1868.

Det er bare å kom­me i gang ved å trykke her og så fin­ner du deg selv plut­se­lig på Lan­geøya i Hin­lo­pen 🙂

Langeøya, skip Grønland

Jak­ten «Grön­land» ble brukt av Kol­dew­ey under sin ekspe­dis­jon i 1868.

Sval­bard­som­mer: kyl­lin­ger, sjam­pa­gne­glas­set, snø­spur­ven

Tors­dag var den lengs­te dagen på nord­halv­ku­len. Denn gan­gen falt den­ne astro­no­mis­ke situas­jo­nen på den 20. juni for­di 2024 er et skud­dår. Vang­lig­vis er det den 21. juni som er den­ne store dagen (eller den 22. eller til og med den 23., det kan varie­re litt fra år til år)

Ærfugl i Adventdalen

Ærfugl på rei­ret ved hun­de­går­den i Advent­da­len.

Nå er som­me­ren kom­met til Sval­bard. Ærfug­le­ne og gjess hol­der på med å ruge og det er mye liv i kolo­niene. Her og der kan man aller­e­de se de førs­te kyl­lin­ge­ne som begyn­ner å opp­dage den store ver­den uten­for rei­ret.

Det er som­mer når stet­ten er gått

Det er «offi­sielt» snakk om som­mer i Lon­gye­ar­by­en når stet­ten til sjam­pa­gne­glas­set er gått. «Sjam­pa­gne­glas­set» er et snø­felt på ves­t­siden av Ope­raf­jel­let i Advent­da­len. Det er 8 km øst for Lon­gye­ar­by­en men godt syn­lig fra byen.

Sjampagneglasset, et snøfelt på Operafjellet

Sjam­pa­gne­glas­set, et snø­felt på Ope­raf­jel­let, på Søn­dag (16.6.) …

Når snøs­mel­tin­ga går framo­ver løs­ner stet­ten seg fra kal­ken og så snart det har skjedd er det snakk om som­mer på Sval­bard. Det er populært å ved­de på datoen til den­ne vik­ti­ge begi­ven­he­ten. I år gikk stet­ten på tirs­dag, det vil si gans­ke tid­lig; ellers skjer det gjer­ne sene­re i juli, helt avhen­gig av vær or snø­mel­tin­gens fram­gang.

Sjampagneglasset, et snøfelt på Operafjellet

… og på fre­d­ag (21.6.).

Vår­bu­det i år mind­re tall­rik: snø­spur­vens til­ba­ke­gang

Man­ge i Lon­gye­ar­by­en har i år fått inn­trykket at det er mind­re snø­spurv enn det ellers plei­er å være. Snø­spur­ven er Sval­bards enes­te sang­fugl og så snart den ankom­mer etter vårtrek­ken i mid­ten av april brin­ger han­nens san­gen gle­de til men­nes­kene som net­to­pp har opp­levd en vel­dig lang vin­ter.

Nå ble inn­trykket at tal­le­ne er mind­re bekref­tet av for­ske­re i NINA (Norsk Insti­tutt for Natur­forsk­ning), som Sval­bard­pos­ten skri­ver. For­sker­ne har en lang data­se­rie som nå dek­ker hele 27 år. Pros­jek­tet omfat­ter 100 fugl­kas­ser. Dis­se inne­hol­der van­lig­vis mel­lom 40 og 60 reir, men i år var det fak­tisk vare 9.

Snøspurv i Adventdalen

Snø­spurv i Advent­da­len i begyn­nel­sen av juni: i år er det mind­re av dem.

Grun­ne for den­ne tris­te utvi­k­lin­gen er van­skel­ig å fast­slå, men for avveks­lings skyld kan den, iføl­ge NINAs eks­per­te­ne, ikke skyl­des på kli­ma­ein­drin­ge­ne. En muli­ghet er at en del av popu­las­jo­nen buk­ket under for ekstrem­vær under høst­trek­ken i fjor. Det var kraft­i­ge stor­mer rundt omkring Nova­ya Zem­lya i okto­ber 2023, noe som pas­ser med tan­ke på sted og tid. Fug­lein­fluen­sa og uvan­lig kraft­ig kul­de i gren­seom­rå­det mel­lom Russ­land og Kasakh­stan er and­re fak­to­rer som kan være med.

Hvis det er snakk om en for­bi­gåen­de hen­del­se er det jo kan­skje håp at popu­las­jo­nen tar seg opp igjen snart.

En kveld i Advent­da­len

En kveld­stur i Advent­da­len i juni kan være et besøk i para­di­set, spe­sielt om man er inter­es­sert i fug­ler. Det er bare å sit­te stil­le en stund i nær­he­ten av ærfu­gl­ko­lo­nien ved hun­de­går­den helt i nær­he­ten av Lon­gye­ar­by­en. Dit kan man gå til fots uten våpen og uten stor fare å bli spist av stør­re dyr, i hvert fall på den­ne års­ti­den når fug­le­ne hek­ker.

Et stykke vide­re inno­ver Advent­da­len står saken litt anner­le­des til. Det er bare et inn­trykk, men det ser ut til å være fær­re gjess en det plei­de å være tid­li­ge­re i ned­re Advent­da­len.

Et bil­de fra juli 2022

Gjess i Adventdalen, 2022

Gjess i Advent­da­len, 2022.

… og et bil­de fra sis­te man­dag (10. juni 2024).

Gjess i Adventdalen, 2024

Gjess (eller ikke) i Advent­da­len, juni 2024.

Fug­lein­fluen­sa?

Bil­de­ne ble ikke helt nøyak­tig tatt på sam­me sted, det lig­ger noen få kilo­me­ter mel­lom beg­ge to (men beg­ge steder plei­de å ha man­ge gjess tid­li­ge­re). Juni er ikke juli og 2024 og 2022 er to for­skjel­li­ge år. Det er helt klart ikke snakk om data eller viten­skap, det er bare et inn­trykk. Men inn­trykket er lik­e­vel at det er fær­re gjess enn i tid­li­ge­re år. Kan­skje de dro direk­te vide­re til hek­ke­om­rå­de­ne? Det var lite snø i mai i år, så det kan jo hen­de at det har å gjø­re med det. Eller er det fug­lein­fluen­saen som står bak det? Det er jo også en muli­ghet, når man ten­ke på at virus­et skal ha drept ikke mind­re enn en tred­je­del av hvitkinn­gå­sens Sval­bard­po­pu­las­jon, i abso­lu­te tall 13.200 fug­ler, som Scotland’s Natu­re Agen­cy skrev i okto­ber 2023.

Man­ge arter av mind­re fug­ler

Men lik­e­vel er det liv over­alt i tun­draen, spe­sielt med tan­ke på mind­re fuglarter, som den­ne lil­le bil­de­sam­lin­gen kan­skje viser.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Øverst, fra venst­re: hvit hvitkinn­gås. Det er ikke man­ge av dem, men de blir sett hvert år i Lon­gye­ar­by­en-områ­det. I mid­ten: myrs­ni­pe. Til høy­re: små­lom.
Nederst, fra venst­re: krik­kand. I mid­ten: svøm­mes­ni­pe. Til høy­re: snø­spurv.

Det var også noen prak­tær­fugl i områ­det, men den­ne gan­gen fikk jeg ikke tatt bil­det av dem.

Spe­sielt krik­kand og svøm­mes­ni­pe er blant arte­ne som man ikke får se hver dag eller over­alt på Sval­bard. Ned­re Advent­da­len har helt klart et impon­e­ren­de spek­ter av fug­le­ar­ter, og en tur dit tid­lig på som­me­ren løn­ner seg nok altid for folk inter­es­sert i fug­ler eller natur ellers.

Fra Eidem­buk­ta til Ymer­buk­ta og Lon­gye­ar­by­en

Dagen begyn­te i vak­re Eidem­buk­ta på Spits­ber­gens ves­t­kyst med sine uts­trak­te kyst­s­let­ter og tun­draom­rå­der, utsikt mot bre­er, lagu­ner og more­ner, hek­ken­de gjess (her gjel­der det å hol­de avstand), reins­dyr (her gjel­der det å stå stil­le, kan hen­de de blir nysgjer­ri­ge og kom­mer gans­ke kloss inn). Vak­kert, og vel­dig anner­le­des enn det brat­te bre- og fjell­lands­ka­pet nord på Spits­ber­gen hvor vin­te­ren fort­satt har kon­troll.

Sene­re fort­sat­te vi mot Ymer­buk­ta, den sis­te delen av Sval­bards vak­ker natur på den­ne rei­sen. Det er fort­satt en god del fas­tis foran Esmark­breen i Ymer­buk­ta.

På vei­en vide­re til Lon­gye­ar­by­en gjor­de vi en sving mot Gru­mant­by­en, og de som øns­ket kun­ne avrun­de dagen med et besøk i det loka­le bryg­ge­riet, ver­dens nord­ligs­te.

Og det var slut­ten på en vel­dig vak­ker rei­se. Været had­de stort sett vært vel­dig fint, humø­ret godt, dyre­li­vet til stede … man­ge gode grei­er! Tusen takk til alle som bidro til det, først og fremst selv­føl­ge­lig beset­nin­gen på den gode seil­bå­ten Anti­gua men også til alle som var med ombord med entus­i­as­me, nysjer­ri­ghet og godt humør. God rei­se hjem, og på gjen­syn! ☺️

Gal­le­ri – Fra Eidem­buk­ta til Ymer­buk­ta og Lon­gye­ar­by­en – 07. juni 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Fra Ny-Åle­sund til For­lands­un­det

For en vak­ker dag! Full sol­skinn, og som­mer i lufta. Tem­pe­ra­tu­ren lå rik­tignok på 5 gra­der, men det føl­tes som 20 🙂 fore­mid­da­gen i Ny-Åle­sund var ren gle­de (som det plei­er å være uan­sett)

Sene­re seil­te vi søro­ver i For­lands­un­det. Det var hval­ros­ser som sto på ønskel­is­ten, og det kun­ne vi gjø­re noe med her …

Gal­ler – Fra Ny-Åle­sund til For­lands­un­det – 07. juni 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

I Kross­fjor­den

Å våk­ne i Kross­fjor­den med speil­blank van­no­ver­fla­te er en vel­dig grei måte å begyn­ne en dag på. Det er vel­dig tyde­lig her at isbree­ne hol­der på med å trek­ke seg kraft­ig til­ba­ke, både mind­re bre­er som For­bes­breen og store som den mek­ti­ge Lil­lie­höök­breen. Men lik­e­vel er lands­ka­pet i Kross­fjor­den stors­lått og utro­lig vak­kert og impon­e­ren­de!

Sene­re fikk vi se noen polar­lom­vier og til og med lun­de­fug­ler i Fjor­ten­de Juli­buk­ta. Vak­re grei­er. Dagen end­te langs kaia i Ny-Åle­sund. Tid å fei­re den vak­re turen med en god mid­dag á la Piet.

Gal­le­ri – I Kross­fjor­den – 05. juni 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Nord­vest Spits­ber­gen

En rolig natt for anker i en godt bes­kyt­tet bukt nord på Spits­ber­gen er en vak­ker opp­le­vel­se i seg selv, spe­sielt når man hører rings­ele­ne syn­ge, noe som man bare får høre på den­ne års­ti­den når ski­pet lig­ger for anker og mas­ki­nen er slått av.

På Fug­le­son­gen kan det være litt kre­ven­de å kom­me i land og sene­re inn i små­bå­ten igjen, men det er et sted hvor man kan kom­me tett inn på sel­ve sje­len av Ark­tis. Det er tusen­vis av alke­kon­ger i lie­ne og i luf­ten. Det er så utro­lig mye liv her!

Sene­re pre­sen­ter­te den maje­ste­tis­ke Fuglefjor­den seg i vak­ker sol­skinn. For en flott opp­le­vel­se! En isbjørn i Kob­befjor­den run­det dagen av.

Gal­le­ri – Nord­vest Spits­ber­gen – 04. juni 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

I Raud­fjor­den

Tiden går så fort, dage­ne er ful­le med gode opp­le­vel­ser og det er ikke mye tid å skri­ve. Vær­gu­dene er klart i godt humør. Litt take i Hamil­ton­buk­ta bare bidro til den vak­re stem­nin­gen, og så kom sola og blå him­mel ut sene­re, dypt inne i Raud­fjor­den. Isen holdt på med å gå, noe som klart økte fjor­dens bio­lo­gis­ke pro­duk­ti­vi­tet og tall­ri­ke polar­lom­vier og noen vågeh­val holdt på med å spi­se seg mett.

Gal­le­ri – I Raud­fjor­den – 03. juni 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Dri­vi­sen – 2. juni 2024

Vi var aller­e­de på Spits­ber­gens nord­kyst, klar for å set­te kur­sen mot dri­vis­kan­ten. Det var net­to­pp det som vi gjor­de. Vi nåd­de frem til isen etter noen timer, på 80 gra­der 31 minut­ter nord. Fan­tas­tisk flott!

Etter noen timer måt­te vi si ta avskjed fra isen for den­ne gan­gen. På vei søro­ver kun­ne vi set­te seil, under per­fek­te for­hold. Nyde­lig!

Gal­le­ri – Dri­vi­sen – 2. juni 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Lon­gye­ar­by­en til Smee­ren­burg­fjor­den – 1./2. juni 2024

Da er vi i gang med gode gam­le Anti­gua!

Med tan­ke på vær­mel­dinga bes­lut­tet vi å kom­me oss nord­o­ver ras­kest­mu­lig, selv om det betyd­de å sei­le hele nat­ten, inklu­dert noen bøl­ger her og der. Nes­te mor­gen had­de vi tenkt å gå i land i Engelskbuk­ta, men net­to­pp der og da kom en isbjørn svøm­men­de over fjor­den og gikk i land – for en begyn­nel­se på dagen og den­ne turen!

Så var det bare å sei­le nord­o­ver – det var vak­kert å sei­le, men det var en del døn­nin­ger som gjor­de alt litt liv­lig ombord. Det var bra å kom­me i land sene­re på dagen i Bjørn­ham­na.

Gal­le­ri – Lon­gye­ar­by­en til Smee­ren­burg­fjor­den – 31.mai-1. juni 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Tilbake

Nyhetene er i fra 09.10.2024 klokken 21:45:19 (GMT+1)
css.php