Generelt: Kyststripen som ligger i den sørvestlige delen av Nordaustland, er som regel fri for is. Kysten ligger ganske utsatt til og ofte, når det er sterk vind og sjøgang fra sørvest, er det ikke mulig for båter å legge til, spesielt i Videbukta. Terrenget i området innbyr til lange turer til kantene av de store isdekkene som ofte ser ut som de ligger rett i nærheten.
Snøfelt formet av vind og sol i polarørkenen nær Torellneset, Nordaustland.
Geologi: Lyse karbonatbergarter av perm alder, delvis med en stor andel av fossiler. Enkelte steder er de dekket med rester av dioritt som har trengt seg inn i sprekkene.
Landskap: Kystsletter som strekker seg over store områder nær havet. Det som ofte er mest imponerende ved dette området, er de tilsynelatende fullstendig øde og forlatte ørkenslettene uten noen form for liv. Ved å studere landskapet nærmere, merker man fort at dette ikke er tilfelle. Her kan man oppdage flere detaljer som for eksempel fossile strandvoller med gammel drivved og hvalbein, spennende strukturer på bakken dannet av frost samt noen få felt med blomster og mose. Enkelte lave fjell står ofte som en barriere mellom kystslettene og de enorme isdekkene som dominerer horisonten lenger inn i landet.
Flora og Fauna: Sterkt preget av det arktiske klimaet og derfor svært øde. Det er lite vegetasjon og det meste er begrenset til spesielle områder som for eksempel depresjoner i terrenget, bekker, frost-mønstrede undergrunn, forvitrede hvalbein og senkninger mellom gamle strandvoller.
Fargerike mose i et lite elveleie (Augustabukta). Den røde fargen er et tegn på underernæring.
Det hender at ensomme reinsdyr og isbjørn holder seg til i det store området og i de bratte klippene finner man her og der mindre sjøfuglkolonier. Hvalrossene legger seg ofte på strendene for å ta seg en hvil.
Hvalrossliggeplass på Torellneset i sørvest Nordaustland.
Historie: Området ble kartlagt i det 19. århundre av svenske oppdagelsesreisende som Otto Torell. I 1868 besøkte den første tyske Nordpolen-ekspedisjonen ledet av kaptein Koldewey stedet. Det var i forbindelse med dette besøket at Augustabukta fikk navnet sitt. Bukta ble oppkalt etter Marie Louise Augusta Katharine, kona til keiseren Friedrich William I. Vibebukta ble senere oppkalt etter Andreas Vibe, en norsk topograf.
Kryssing av et lite elv av smeltevann i Augustabukta.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.