Augustabukta - Vibebukta

Gener­elt: Kyst­stri­pen som lig­ger i den sør­ve­st­li­ge delen av Nord­aus­t­land, er som regel fri for is. Kys­ten lig­ger gans­ke utsatt til og ofte, når det er sterk vind og sjø­gang fra sør­ve­st, er det ikke mulig for båter å leg­ge til, spe­sielt i Vide­buk­ta. Ter­ren­get i områ­det inn­byr til lan­ge turer til kan­te­ne av de store isdek­ke­ne som ofte ser ut som de lig­ger rett i nær­he­ten.

For mer og detal­jert info: gui­de­bo­ka Sval­bard – Nor­ge nær­mest Nord­po­len.

Snø­felt for­met av vind og sol i polarør­kenen nær Tor­ell­ne­set, Nord­aus­t­land.

Geo­lo­gi: Lyse kar­bo­nat­ber­gar­ter av perm alder, del­vis med en stor andel av fos­si­ler. Enkel­te steder er de dek­ket med res­ter av dio­ritt som har trengt seg inn i sprek­ke­ne.

Lands­kap: Kyst­s­let­ter som strek­ker seg over store områ­der nær havet. Det som ofte er mest impon­e­ren­de ved det­te områ­det, er de til­syn­e­la­ten­de full­sten­dig øde og for­lat­te ørkens­let­tene uten noen form for liv. Ved å stu­de­re lands­ka­pet nær­me­re, mer­ker man fort at det­te ikke er til­fel­le. Her kan man opp­dage fle­re detal­jer som for eks­em­pel fos­si­le strand­vol­ler med gam­mel driv­ved og hval­bein, spen­nen­de struk­turer på bak­ken dan­net av frost samt noen få felt med blom­s­ter og mose. Enkel­te lave fjell står ofte som en bar­rie­re mel­lom kyst­s­let­tene og de enor­me isdek­ke­ne som domi­ne­rer hori­son­ten len­ger inn i lan­det.

Flo­ra og Fau­na: Ster­kt pre­get av det ark­tis­ke kli­ma­et og der­for svært øde. Det er lite vege­tas­jon og det mes­te er begren­set til spe­si­el­le områ­der som for eks­em­pel depres­jo­ner i ter­ren­get, bek­ker, frost-mønst­re­de under­grunn, for­vit­re­de hval­bein og senknin­ger mel­lom gam­le strand­vol­ler.

Far­ge­ri­ke mose i et lite elve­leie (Augus­t­abuk­ta). Den røde far­gen er et tegn på unde­rernæring.

Det hen­der at ensom­me reins­dyr og isbjørn hol­der seg til i det store områ­det og i de brat­te klip­pene fin­ner man her og der mind­re sjø­fu­gl­ko­lo­nier. Hval­ros­se­ne leg­ger seg ofte på stren­de­ne for å ta seg en hvil.

Hval­ross­lig­ge­plass på Tor­ell­ne­set i sør­ve­st Nord­aus­t­land.

His­to­rie: Områ­det ble kart­lagt i det 19. århund­re av svens­ke opp­dagel­ses­rei­sen­de som Otto Tor­ell. I 1868 besøk­te den førs­te tyske Nord­po­len-ekspe­dis­jo­nen ledet av kapt­ein Kol­dew­ey stedet. Det var i for­bin­del­se med det­te besøket at Augus­t­abuk­ta fikk nav­net sitt. Buk­ta ble opp­kalt etter Marie Loui­se Augus­ta Katha­ri­ne, kona til kei­se­ren Fried­rich Wil­liam I. Vibe­buk­ta ble sene­re opp­kalt etter Andre­as Vibe, en norsk topo­graf.

Krys­sing av et lite elv av smel­tevann i Augus­t­abuk­ta.

←Til­ba­ke