En eller flere polarsvømmesnipere som roterer raskt i grunnt vann er et underlig syn, men det betyr at de leter etter mat som virvles opp fra bunnen. I tillegg kommer den uvanlige seksuelle dimorfismen som gjør arten interessant.
Polarsvømmesnipe (hannen).
Beskrivelse: Polarsvømmesnipen har i hekketiden en hovedsakelig rødlig fjærdrakt, bortsett fra de kamuflasjefargede oversidene av vingene og hodet, og et hvitt område rundt øynene. Den er en liten fugl (lengde 20 cm, vekt 40-75 g). Hann og hunn skiller seg fra hverandre på påfallende vis: Hunnen er ikke bare litt større, men har i motsetningen til ellers i fugleverden den mest påfallende fjærdrakten av de to. Dette henger sammen med polarsvømmesnipens hekkevaner.
Polarsvømmesnipepar. Hannen i foregrunnen.
Utbredelse/Migrasjon: Polarsvømmesnipen finnes i Høy-Arktis rundt hele Nordpolområdet. På Svalbard hekker den nesten overalt nær kysten, men som oftest på vestkysten og den vestlige nordkysten av Svalbard, på Tusenøyane og på Bjørnøya. Om vinteren liker den å ha det varmt og trekker helt til tropene, fugler fra Svalbard overvintrer antakeligvis foran kysten til Vest-Afrika. De kommer til hekkeområdene i begynnelsen eller midten av juni og blir der til slutten av juli eller begynnelsen av august. Hunnene trekker først, så følger hannene så snart rugingen og klekkingen er overstått.
Polarsvømmesnipepar. Hunnen i foregrunnen.
Biologi: Polarsvømmesnipen hekker parvis eller i små, løse kolonier på flat, fuktig og vegetasjonsrik tundra, ofte nær små tjern. Hekkefugler er ganske trofast mot områder og kommer ofte tilbake til samme hekkested. Næringen finner de på tundraen, i flate tundrainnsjøer eller ved kysten. De eter insekter og små krepsdyr.
Under hekkingen bytter polarsvømmesnipene for det meste på rollene. Hunnen legger flere egg rundt midten av juni, men så overtar hannen rugingen (18-20 dager). Hunnen kan pare seg igjen med en annen hann. Etter at hunnen har lagt egg for andre gang, drar fuglene fort mot sør.
Polarsvømmesniper på leting etter næring.
Annet: Om vinteren er polarsvømmesnipen grå (der kommer dens engelske navn Grey phalarope fra) og uanselig. Derfor går mange som har sett den utenfor hekkesesongen i Europa med et ønske om å se den en gang om sommeren i Arktis. Også det påfallende rollebyttet gjør den interessant. Med litt flaks og en heldig plassering kan en se flere polarsvømmesniper på en gang. Man kan ofte godt nærme seg til fots eller med båt.
Polarsvømmesnipen nner fôr ved å sitte på vannet og spinne i sirkler – på den måten virvler den opp næring fra vannets bunn. Dette ser selvsagt litt besynderlig ut.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.