Sørkapp Land: Camp Erna

Sørkapp Land: Bjørnskaubukta, Raksodden

Denne kyststripen på vestsiden av Sørkapp Landet, sør for Hornsundet, blir ikke ofte besøkt. Kystfarvannet er langgrunnt og dårlig kartlagt. Det er ingen bukter med gode ankringsplasser. Alt dette bidrar ikke til å gjøre området lett tilgjengelig fra sjøen. Det er bare mindre, solide båter med en erfaren skipper som kan forsøke å nærmere seg denne kysten under gode værforhold. Det blåste faktisk litt når vi gikk i land en gang her i Bjørnskaubukta.

I tilfelle du finner veien dit en gang så vil du se en stor kystslette med mye tundra. Vegetasjonen er kanskje litt artsfattig slik den pleier å være i Sørkapp Land, men det finnes mange mindre innsjøer og våtområder. Kysten er flat, med mange odder av stein og bukter med strender av sand og grus. En vakker kystlinje og naturskjønne omgivelser ellers!

Camp Erna

Hvis du tar en liten tur ved Raksodden vil du finne rester etter ei hytte. Den bly bygd i 1919 av fire fangstmenn: Ole Blomli, Gustav Lindquist, Alfred Johansen og Osvald Lind. De var overvintrende fangstfolk, men samtidig jobbet de litt for det engelske firmaet Northern Exploration Company (NEC), som i flere år prøvde å finne og å utvinne mineralforekomster på Spitsbergen. Deres mest berømte forsøk på gruvedrift var marmorgruven på Blomstrandhalvøya i Kongsfjorden.

NEC-hytta på Raksodden ble opprinnelig kalt for Camp Lindquist, men snart ble den kjent som Camp Erna, etter Lindquists datter. Lindquist og sine kamerater brukte den i vinteren 1919-20 og deretter ble den brukt av NEC under prospekteringsarbeider i områder, men disse gav ingen brukbare resultater. I senere år ble Camp Erna brukt som bistasjon av fangstfolk som hadde hovedstasjonen i Gåshamna i Hornsund.

Etter isbjørnen ble totalfredet på Svalbard i 1973 forfalt Camp Erna. I 2007 sto fortsatt deler av ruinen, men noen år senere var det bare spredte etterlatenskaper igjen.

← Tilbake