spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home → januar, 2021

Måneds-Arkiv: januar 2021 − Nyheter og Reiseblogg


Utvidelse av Nordenskiöld Land nasjonalpark

Nordenskiöld Land nasjonalpark ligger sør i Nordenskiöld Land og omfatter deler av vestkysten og kysten på nordsiden av Van Mijenfjorden. Myndighetene planlegger å utvide denne nasjonaparken sørover slik at den omfatter nesten hele Van Mijenfjorden og deler av Van Keulenfjorden. Sørsiden av sistnevnte ligger allerede innenfor Sør Spitsbergen nasjonalpark. Det ville i praksis bety at hele sørlige Spitsbergen fra Van Mijenfjorden til Sørkappøya vil ha vernestatus som nasjonalpark.

Nordenskiöld Land Nationalpark: geplante Ausweitung

Blå: den planlagte utvidelsen av Nordenskiöld Land nasjonalpark.
Kart © Sysselmannen på Svalbard.

Offentlig høring

Planen er for tiden under offentlig høring. Berørte parter er invitert til å sende innspill til Sysselmannen.

Innskrenkninger for snøskuter, nye fuglereservater

I sammenheng med denne utvidelsen forventes flere innskrenkninger for offentlig trafikk i området: motorisert trafikk – det vil si snøskuter – vil innskrenkes på isen i Van Mijenfjorden, særlig i Rindersbukta og ved Akseløya. I tillegg inkluderer planen 3 nye fuglereservater. Som ellers ved fuglereservater må man her regne med ferdselsforbud i hekkesesongen (15.5.-15.8.) inkludert farvannet 300 ut fra kysten. Det vil etter planen gjelde Mariaholmen sør for Akseløya, Eholmen ved Forsbladodden og Midterhuksletta.

Nordenskiöld Land nasjonal park: fuglereservat Midterhukssletta

Den utvidedete Nordenskiöld Land nasjonalparken skal etter planen inkludere 3 nye fuglereservater, som her på Midterhukssletta.

Det er store konsentrasjoner av fugler, blant annet Ærfugl, hvitkinngås og kortnebbgås, i disse områdene.

Deler av Sveagruva skal unntas av den nye nasjonalparken. Store deler av denne tidligere gruvebyen ryddes for tiden bort.

Verdens gang i nord

Ingen nyheter på denne siden i en ukes tid eller kanskje mer – er det ingenting som skjer på Svalbard? Kanskje ingenting som forandrer verdens gang, men selvfølgelig er det alltid noe som skjer. Ikke bare korona. Det er en lang side! 😉

Korona, korona, korona

Korona er selvfølgelig den store saken, det gjelder også Svalbard. Selv om det har hittil ikke vært påviste infeksjoner i Longyearbyen eller andre steder, bortsett fra Hurtigrutens MS Roald Amundsen i fjor sommer. Men det ble for sikkherhets skyld heldigvis ingen kontakt mellom skipet og bosetningene denne gangen, så viruset reiste tilbake til fastlandet uten å bli satt i land.

Korona, Svalbard

Gjelder forstatt Svalbard og hele verden: Korona har oss under kontroll.

Det er fortsatt litt turisme i Longyearbyen. Noen reisende kommer fra fastlandet. Som kjent gjelder strenge hygieneregler. Men også fastboende som returnerer fra fastlandet kan gi skyss til viruset. Det var allerede et tilfelle hvor det viste seg at noen som kom hjem hadde hatt kontakt med en smitted person, men så langt ser det ut som om alt har gått bra. Og det finnes allerede noen få eldre folk i Longyearbyen som har fått den første dosen av vaksinen. Så også her vil lyset vende tilbake etter en lang og mørk polarnatt.

Det er klart at strenge regler gjelder fortsatt for internasjonale reisende, med karanteneplikt, krav til testing osv., noe som gjør internasjonal turisme faktisk umulig for tiden.

Korona: bedriftene sliter

Konsekvensene for lokale bedrifter er dramatiske. Det gjelder først og fremst turisme, men selskaper sliter også i andre bransjer. Og det kommer i tillegg at offentlig støtte har vært en vanskelig sak i mange tilfeller, også fordi Svalbard er underlagt Svalbardtraktaten og det er ikke alle lover og regler som gjelder automatisk her. Men mye er blitt gjort de siste ukene. Likevel er det mange som får bare håpe at situasjonen blir bedre om ikke altfor lenge, før korona tar knekken på jobber og bedrifter. Vintersesongen som er så viktig for mange bedrifter kan neppe forventes å kjøres som vanlig.

Korona, Svalbard: turisme

Skutergruppe på østkysten: ingen vet når det vil bli mulig igjen. Det er mange som venter.

Kull og strøm

Spørsmålet om energiforsyningen i Longyearbyen har vært diskutert i mange år. Saken er fortsatt sånt som berettet i desember. Kort sagt: det er klart at dagens energiverk sliter med å forsyne den voksende storbyen med strøm og varme. En ny løsning skal på plass, og det er neppe sannsynlig at den vil utelukkende bli basert på kull. Nå blir det etter hvert klart at det vil få konsekvenser for driften i gruve 7, den eneste norske kullgruven som fortsatt er i drift på Svalbard. Det er klart at Longyearbyen har sin historie som gruveby stort sett bak seg. Så langt har man regnet med å kunne fortsette å drive kull i gruve 7 til omtrent 2030, men det kan hende at det blir enda tidligere.

Gruve 7 ved Longyearbyen

Gruve 7 ved Longyearbyen: har fortsatt noen år foran seg, men slutten nærmerer seg.

(Mini)banken

Det er ikke bare kulldriften som avvikles på Svalbard. Også finansbransjen er i vanskelig farvann. Svalbards eneste bank ble stengt i desember, noe som man ser svært kritisk i Longyearbyen. Og minibanken hadde allerede vart ute av drift i en god stund. Noe er det et åpent spørsmål hvordan man klarer å forsyne Longyearbyen med kontanter. Problemene rundt dette spørsmålet forventes å øke når internasjonale besøkende vender tilbake til Longyearbyen, som er mer vant til å bruker kontanter enn mange nordmenn i dag. Det er snakk om en løsning i samarbeide med Coop Svalbard (Svalbardbutikken).

I egen sak (I): “Den arktiske onsdagen” er i gang

Online-foredragsserien “Den arktiske onsdagen” har begynt siste onsdag med en vakker og spennende presentasjon om Jan Mayen og Bjørnøya. Teamet fikk mange gode tilbakemeldinger. Birgit Lutz og jeg vil fortsette med denne serien i flere uker framover og det er fortsatt mulig å kjøpe billetter til foredragene som fortsatt står i kalenderen – klikk her for mer info. Foredragene er på tysk.

Den arktiske onsdagen

Foredragsserien “Den arktiske onsdagen” med Birgit Lutz og Rolf Stange er i gang.

I egen sak (II): Bok og poster “Svalbardhytter”

Det er flere prosjekter som jeg holder på med, men en av dem er nesten ferdig: prosjektet “Svalbardhytter” var opprinnelig tenkt å bli et poster, men det er nå blitt til en kombinasjon av et poster og en bok. Det er en presentasjon av 60 vakre hytter på Svalbard. Boka inneholder litt bakgrunn om hver av de på tysk, engelsk og norsk.

Svalbardhytter: Hammerfesthuset

Hammerfesthuset på Bjørnøya ble bygget i 1822. Det gjør det til det eldste huset på Svalbard som fortsatt står. Det er en av 60 hytter som blir presentert i boka og posteret “Svalbardhytter”.

Snart vil “Svalbardhytter” være tilgjengelig i webbutikken knyttet til denne hjemmesiden.

Den Arktiske Onsdagen: polar-foredrag på nettet begynner neste uke

Neste uke setter vi, Birgit Lutz og Rolf Stange, i gang med den “Arktiske Onsdagen”: 6 foredrag hvor vi tar opp forskjellige polare emner. På onsdag, 13. januar, reiser vi til Bjørnøya og Jan Mayen. Og senere har Birgit og jeg en del spennende emner fra eventyr og reise til historie og miljø, og vi håper at dere kommer til å like dem.

Den Arktiske Onsdagen: polar-foredrag

Den Arktiske Onsdagen: polar-foredrag på nettet med Birgit Lutz andog Rolf Stange.

Foredragene vil bli på tysk. Det er folk som besøker denne norske siden som snakker, eller i det mindste forstår, tysk, og derfor har jeg valgt å nevne det her. For videre opplysninger, vennligst besøk den tyske versjonen av dette innlegget ved å bytte språk (trykk på symbolet øverst på siden).

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

Flere bresprekker på Svalbards isbreer

Først og fremst: godt nytt år!

Mange av Svalbards isbreer har “i alle tider” hatt mange bresprekker, mens andre ble tenkt om som godt turterreng. Dette er – var? – tilfellet spesielt ved mange av Spitsbergen’s mindre isbreer som ender på land, i motsetning til store breer som kalver i sjøen. Mindre breer som ender på land beveger seg ofte mindre raskt, noe som gjør at isen har mindre mekanisk belastning og dermed færre og mindre bresprekker.

Flere bresprekker på hyppig brukte “turbreer”

Men det har åpenbart forandret seg i hvert fall ved en del av Spitsbergens isbreer, som en luftinspeksjon av Sysselmannen viste i oktober 2020. Noen av isbreene hadde da langt flere bresprekker enn før.

Bretur

Mange av Spitsbergens isbreer gjaldt som godt turterren med bare få bresprekker …

Snø er en annen faktor som er av stor betydning for sikkerhet under ferdsel på isbreer. Den kan danne snøbroer som kan være godt for å krysse bresprekker, men tynne snølag kan også gjemme bresprekker, noe som gjør dem absolutt livsfarlig med mindre man bruker egnet sikkerhetsutstyr og god relevant erfaring. Sommeren i 2020 var delvis veldig varm, noe som gjorde av mye snø smeltet også på isbreenes høytliggende deler. Mange snøbroer må bygge seg helt opp igjen.

Sikkerhet og ansvar

I pressemeldingen gjør Sysselmannen det klart at alle som ferdes på isbreer (og ellers i arktisk natur) er sev ansvarlig for egen sikkerhet. Det har vært sånt i alle tider, men det ser ut til å være enda viktigere å være klar på det nå.

Bresprekker

… men det har nok forandret seg i hvert fall i noen tilfeller. Bresprekker som her er livsfarlig, spesielt hvis de er gjemt under et tynt snølag.

Sysselmannen har lagt ut en pdf-fil med bilder og kart med noen relevante breområder.

Det er et åpent spørsmål hva som årsaken til disse forandringene er. Det er naturlig å tenke at hastigheten til minkende isbreer avtar. Man kan spekulere at den store mengden av smeltevann etter de varme dagene i 2020 har levert ekstra smøremiddel som reduserer isbreenes intern friksjon, slik at de kan bevege seg raskere, noe som vil føre til dannelsen av flere bresprekker.

Tilbake

Nyhetene er i fra 22.01.2021 klokken 03:45:27 (GMT+1)
css.php