Lunde på Bjørnøya.
Beskrivelse: Lunden er en liten fugl i alkefamilien (lengde 30 cm, vekt 320-550 g), hvor lunder på Svalbard er litt større enn slektningene lengre sør. Det kraftige, fargerike nebbet gjør den umiskjennelig om sommeren.
Lunde på Kvalrossen, Jan Mayen.
Utbredelse/Migrasjon: Lunden hekker først og fremst i Sub-Arktis (Island, Færøyene, Skottland, Nord-Norge), i mindre antall også i Høy-Arktis i Atlanteren (en lignende art hekker nord i Stillehavet). På Svalbard hekker den hovedsakelig på Bjørnøya og i fjordene langs vest- og nordkysten, helt opp til Hinlopenstretet og Sjuøyane.
Lunde på Foynøya, nordøst-Svalbard.
Overvintringsområdene befinner seg på Atlanterhavet, omtrent på samme breddegrad som Spania. Lunden kommer tidlig til hekkeområdene, i begynnelsen eller midten av mai, og blir der til langt i august.
Biologi: I Sub-Arktis hekker lunden i stort antall i jordhuler på kanten av bratte klipper. Svalbards steinete grunn og permafrost gjør det umulig her, slik at den og andre alkefugler hekker på bratte klipper, av og til i groper og spalter eller mellom steiner. Dermed hekker den ikke like tett som i Sub-Arktis. Det ene egget ruges av begge foreldrene i seks uker. Ungen blir i reiret i fem til ti uker til den er selvstendig.
Den langsomme reproduksjonsfrekvensen utlignes med av en høy levealder: En fullvoksen lunde har gode sjanser til å bli eldre enn 30 år.
Lunde i Hinlopenstretet.
Annet: De store koloniene som er kjent fra Island, Færøyene, Skottland eller Norge finnes ikke på Svalbard, men enkeltfugler flyr ofte forbi. På Svalbard finnes det bare få eksisterende kolonier der man kan observere hekkestedet. Svalbard er derfor ikke akkurat et eldorado for lunde-fans.