Lun­de

Lun­de på Bjørnøya.

Bes­kri­vel­se: Lun­den er en liten fugl i alke­fa­mi­li­en (leng­de 30 cm, vekt 320-550 g), hvor lun­der på Sval­bard er litt stør­re enn slekt­nin­ge­ne leng­re sør. Det kraf­ti­ge, far­ge­ri­ke neb­bet gjør den umiskjenne­lig om som­me­ren.

Lun­de på Kval­ros­sen, Jan May­en.

Utbredelse/Migrasjon: Lun­den hek­ker først og fremst i Sub-Ark­tis (Island, Færøye­ne, Skott­land, Nord-Nor­ge), i mind­re ant­all også i Høy-Ark­tis i Atlan­te­ren (en lignen­de art hek­ker nord i Stil­le­ha­vet). På Sval­bard hek­ker den hove­dsa­ke­lig på Bjørnøya og i fjor­de­ne langs vest- og nord­kys­ten, helt opp til Hin­lo­penstre­tet og Sjuøya­ne.

Lun­de på Foynøya, nor­døst-Sval­bard.

Over­vin­tringsom­rå­de­ne befin­ner seg på Atlan­ter­ha­vet, omt­rent på sam­me bred­de­grad som Spa­nia. Lun­den kom­mer tid­lig til hek­keom­rå­de­ne, i begy­n­nel­sen eller mid­ten av mai, og blir der til langt i august.

Bio­lo­gi: I Sub-Ark­tis hek­ker lun­den i stort ant­all i jor­d­huler på kan­ten av brat­te klip­per. Sval­bards stei­ne­te grunn og per­ma­frost gjør det umu­lig her, slik at den og and­re alke­fug­ler hek­ker på brat­te klip­per, av og til i groper og spal­ter eller mel­lom stei­ner. Der­med hek­ker den ikke like tett som i Sub-Ark­tis. Det ene egget ruges av beg­ge foreld­re­ne i seks uker. Ungen blir i rei­ret i fem til ti uker til den er selvs­ten­dig.

Den lang­som­me repro­duks­jons­f­rek­ven­sen utli­gnes med av en høy leve­al­der: En full­vok­sen lun­de har gode sjan­ser til å bli eld­re enn 30 år.

Lun­de i Hin­lo­penstre­tet.

Annet: De store kolo­ni­ene som er kjent fra Island, Færøye­ne, Skott­land eller Nor­ge fin­nes ikke på Sval­bard, men enkelt­fug­ler flyr ofte for­bi. På Sval­bard fin­nes det bare få eksis­ter­en­de kolo­nier der man kan obser­ve­re hek­kes­tedet. Sval­bard er der­for ikke akku­rat et eldo­ra­do for lun­de-fans.

←Til­ba­ke