Grønfjord (Green Harbour): Finneset

Fin­nes­et lig­ger i Grønfjor­den noen kilo­me­ter sør for Barents­burg. Det er i dag et sted som får lite opp­merksom­het, men det var gans­ke sen­tralt tid­lig på 1900-tal­let. Fin­nes­et lig­ger stra­te­gisk til: ikke så langt inne i Isfjor­den som Lon­gye­ar­by­en, med let­te­re adgang til det åpne havet, men lik­e­vel en bruk­bar natur­havn med godt tilg­jen­ge­li­ge stren­der på to sider og nok plass til fle­re bygn­in­ger og en del infra­struk­tur.

Fin­nes­et, fly­bil­de fra juni 2019. På sør­si­den (den øvers­te stran­da) av Fin­nes­et sees res­ter etter hval­fangst­s­tas­jo­nen, først og fremst flen­se­platt­for­men. Len­ger til venst­re, nær­me­re stran­da på nordsi­den (nederst på bil­det), lå stas­jo­nen Spits­ber­gen Radio.

På grunn av de guns­ti­ge hav­ne­for­hol­de­ne gav hval­fan­ge­ren Lars Iver­sen fra Trom­sø stedet nav­net Fin­nes­et i 1904.

Fin­nes­et, okto­ber 2008.
Den lil­le hyt­ta som står lengst til venst­re var sann­syn­lig­vis en rus­sisk frit­idshyt­te.

Fin­nes­et: Hval­fangst­s­tas­jon (1905-1912)

I 1905 byg­get hval­fangst­sels­ka­pet A/S Spits­ber­gen fra Tøns­berg en hval­fangst­s­tas­jon på Fin­nes­et. Det var én av to slike stas­jo­ner på øygrup­pen Spits­ber­gen (nav­net «Sval­bard» ble bare sjel­dent brukt før 1920-tal­let) på den­ne tiden. Den and­re stas­jo­nen lå i Kval­ross­buk­ta på Bjørnøya.

Sent på 1800-tal­let ble det fart igjen i hval­fangs­ten etter dampskip og har­punk­a­no­nen kom i bruk. Der­med ble det mulig å dri­ve fangst på store bar­deh­va­ler som finnhval og blåh­val, arter som så langt had­de fått leve i fred for­di det ikke had­de vært mulig å dri­ve fangst på dem med den tid­li­ge hval­fangs­tens rela­tivt pri­mi­ti­ve meto­der.

Den­ne gam­le jern­delen som ser ut som kni­v­seg­gen til en kjempek­jøk­ken­mas­kin kan ha vært en del av en vinsj som ble brukt for å trek­ke hva­len opp på flen­se­platt­for­men.

Fin­nes­et: Hval­fangst­s­tas­jo­nen – flen­se­platt­for­men

Menin­gen med en land­ba­sert hval­fangst­s­tas­jon var først og fremst å par­te­re hva­len, en pro­sess om ble omtalt som å flen­se hva­len, og å koke dele­ne for å utvin­ne hva­lol­je. I lik­het med hval­fangs­ten på 1600-tal­let var det oljen som var hoved­pro­duk­tet. Den ble brukt til bren­sel, men sene­re først og fremst som fin­me­ka­nisk smø­reol­je og som råstoff til for­skjel­li­ge kje­mis­ke pro­dukter fra mar­ga­rin til spreng­stoff.

Til­ba­ke til res­te­ne etter hval­fangst­s­tas­jo­nen på Fin­nes­et. Flen­se­platt­for­men av tre var en sen­tral del av infra­struk­tu­ren. Det var her hva­len ble par­tert («flen­set»). Det er fort­satt gans­ke mye igjen av den­ne platt­for­men.

Fin­nes­et: Hval­fangst­s­tas­jo­nen – bygn­in­ger

Selv­føl­ge­lig fan­tes det en del for­skjel­li­ge hus og and­re byggn­in­ger, fra enk­le bolig­hus til arbei­der­ne til hus av høye­re stan­dard til direk­tø­ren og and­re funk­s­jonæ­rer samt lager­bygg og verks­teder. På bil­det neden­for fra et gam­melt post­kort ser Fin­nes­et nes­ten ut som en liten lands­by!

Fin­nes­et på et gam­melt post­kort, med Barents­burg i bak­grun­nen. Leif Trøn­nes som vet mye om lokal­his­to­ri­en mener at bil­det ble tatt mel­lom 1925 og 1932. Drif­ten av hval­fangst­s­tas­jo­nen var­te til 1912.

Det var nok et manns­kap på fle­re dusin som job­bet på hval­fangst­s­tas­jo­nen på Fin­nes­et, og fra og med 1911 ble radiostas­jo­nen Spits­ber­gen Radio dre­vet rett ved siden av – man ser den på post­kor­tet bak hval­fangst­s­tas­jo­nen.

Her ser vi res­ter etter bygn­in­ger som til­hør­te hval­fangst­s­tas­jo­nen. Det er bare tuf­ter igjen. Hval­fangst­s­tas­jo­nen ble stengt for godt i 1912. Det er godt mulig at en del av mate­ria­le­ne ble gjen­brukt i Barents­burg. Vik­ti­ge deler av infra­struk­tu­ren ble øde­lagt under eva­kue­rin­gen i 1941 under and­re ver­dens­krig slik at tysker­ne ikke kun­ne ta anleg­get i bruk.

Fin­nes­et: Spits­ber­gen Radio – driv­stoff­la­ge­ret

I 1911 ble radiostas­jo­nen Spits­ber­gen Radio byg­get på nordsi­den av Fin­nes­et, rett ved siden av hval­fangst­s­tas­jo­nen. Det var den nor­ske reg­je­ri­n­gen som sto bak det­te pros­jek­tet. Spits­ber­gen Radio gjor­de det mulig for førs­te gang å kom­mu­nis­e­re med fast­lan­det uten en kost­bar skips­tur. Det var nok poli­tis­ke grun­ner som var avgjø­ren­de: Spits­ber­gen var fort­satt ingen­manns­land og spørs­må­let om den fremt­idi­ge suver­eni­te­ten lå på bor­det, men det var fort­satt ubesv­art. Sval­bard­trak­ta­ten ble ikke signert før i 1920. I 1906 had­de et ame­ri­kansk sels­kap satt i gang med gru­ve­drift i Advent­bay (i dag Advent­fjor­den), gru­ve­by­en der het Lon­gyear City, sene­re på norsk Lon­gye­ar­by­en. Det engels­ke sels­ka­pet Nor­t­hern Explo­ra­ti­on Com­pa­ny had­de sik­ret seg ret­ti­ghe­ter til gru­ve­drift på for­skjel­li­ge mine­ra­ler i man­ge områ­der på øygrup­pen. Det var klart at Nor­ge måt­te kom­me i gang med en form for tils­tede­væ­rel­se om man skul­le være med på for­hand­lin­ger om suver­eni­tet. Post og tele­gra­fi var stat­li­ge virksom­he­ter, så her var det en muli­ghet. Og den had­de til og med stor prak­tisk ver­di for alle aktø­rer som drev med virksom­het av et eller annet slag på Spits­ber­gen, for kom­mu­ni­kas­jon var noe alle had­de behov for. Snart var kom­mu­ni­kas­jonst­je­nes­te­ne som Spits­ber­gen Radio på Fin­nes­et kun­ne til­by godt etter­spurt.

Spits­ber­gen Radio bes­tod av fle­re bygn­in­ger, men i lik­het med hval­fangst­s­tas­jo­nen er det ikke mye igjen i dag. Det er bare det soli­de driv­stoff­la­ge­ret av betong som fort­satt står.

Fin­nes­et: Spits­ber­gen Radio – anten­ner

To store anten­ner ble reist for å sik­re radio­kon­tak­ten med fast­lan­det. Dis­se er for lengst bor­te. I mid­ten av 1990-tal­let skal en ha lig­get på bak­ken. Selv om den var da en auto­ma­tisk fre­det kul­tur­min­ne falt den iføl­ge ryk­ter til ofre for en rus­sisk ryd­deaks­jon.

Fin­nes­et i juni 2019. Den rus­sis­ke frit­idshyt­ta som kan sees i bil­det øverst ble bor­te like etter 2008. Driv­stoff­la­ge­ret og fun­da­men­tene til bard­unene til anten­ne­ne står fort­satt i dag.

Her står vi på fun­da­mentet til en av de to store anten­ne­ne.

Hver av anten­ne­ne ble sik­ret med tre kraft­i­ge bard­uner som igjen hver had­de et svært fun­da­ment av betong. Der­for ser vi her tre fun­da­men­ter i like avstan­der fra vår posis­jon og fle­re litt len­ger bor­te.

Her står vi i mid­ten av den gam­le «boset­nin­gen». Her, ikke langt fra driv­stoff­la­ge­ret, må det ha vært et gans­ke stort og solid hus. Jeg vet ikke nøyak­tig hva det var. Fun­da­men­tene til bard­unene er godt syn­li­ge herif­ra.

Spits­ber­gen Radio var i drift på Fin­nes­et til og med 1930. Da ble det flyt­tet til Kapp Lin­né, i hav­ga­pet sør for Isfjor­dens mun­ning. Der var det ingen fjell i vei­en mot sør slik at radio­sam­ban­det med fast­lan­det ble bed­re. Det kan også ha vært en fak­tor at det var litt bed­re å få noen kilo­me­ter mel­lom den nor­ske radiostas­jo­nen og de nye rus­sis­ke nabo­e­ne i Barents­burg. Hval­fangst­s­tas­jo­nen på Fin­nes­et var det jo aller­e­de slutt med siden 1912.

Foto­gal­le­ri Fin­nes­et

Noen «van­li­ge» bil­der fra Fin­nes­et:

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

← Til­ba­ke