spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker

Grønfjord (Green Harbour): Finneset

Litt om historien og noen 360 grader panoramabilder

Finneset ligger i Grønfjorden noen kilometer sør for Barentsburg. Det er i dag et sted som får lite oppmerksomhet, men det var ganske sentralt tidlig på 1900-tallet. Finneset ligger strategisk til: ikke så langt inne i Isfjorden som Longyearbyen, med lettere adgang til det åpne havet, men likevel en brukbar naturhavn med godt tilgjengelige strender på to sider og nok plass til flere bygninger og en del infrastruktur.

Finneset

Finneset, flybilde fra juni 2019. På sørsiden (den øverste stranda) av Finneset sees rester etter hvalfangststasjonen, først og fremst flenseplattformen. Lenger til venstre, nærmere stranda på nordsiden (nederst på bildet), lå stasjonen Spitsbergen Radio.

På grunn av de gunstige havneforholdene gav hvalfangeren Lars Iversen fra Tromsø stedet navnet Finneset i 1904.

Finneset

Finneset, oktober 2008.
Den lille hytta som står lengst til venstre var sannsynligvis en russisk fritidshytte.

Finneset: Hvalfangststasjon (1905-1912)

I 1905 bygget hvalfangstselskapet A/S Spitsbergen fra Tønsberg en hvalfangststasjon på Finneset. Det var én av to slike stasjoner på øygruppen Spitsbergen (navnet «Svalbard» ble bare sjeldent brukt før 1920-tallet) på denne tiden. Den andre stasjonen lå i KvalrossbuktaBjørnøya.

Sent på 1800-tallet ble det fart igjen i hvalfangsten etter dampskip og harpunkanonen kom i bruk. Dermed ble det mulig å drive fangst på store bardehvaler som finnhval og blåhval, arter som så langt hadde fått leve i fred fordi det ikke hadde vært mulig å drive fangst på dem med den tidlige hvalfangstens relativt primitive metoder.

190611a_Finneset_140HDR-Pano.jpg

Denne gamle jerndelen som ser ut som knivseggen til en kjempekjøkkenmaskin kan ha vært en del av en vinsj som ble brukt for å trekke hvalen opp på flenseplattformen.

Finneset: Hvalfangststasjonen – flenseplattformen

Meningen med en landbasert hvalfangststasjon var først og fremst å partere hvalen, en prosess om ble omtalt som å flense hvalen, og å koke delene for å utvinne hvalolje. I likhet med hvalfangsten på 1600-tallet var det oljen som var hovedproduktet. Den ble brukt til brensel, men senere først og fremst som finmekanisk smøreolje og som råstoff til forskjellige kjemiske produkter fra margarin til sprengstoff.

190611a_Finneset_159HDR-Pano.jpg

Tilbake til restene etter hvalfangststasjonen på Finneset. Flenseplattformen av tre var en sentral del av infrastrukturen. Det var her hvalen ble partert («flenset»). Det er fortsatt ganske mye igjen av denne plattformen.

Finneset: Hvalfangststasjonen – bygninger

Selvfølgelig fantes det en del forskjellige hus og andre byggninger, fra enkle bolighus til arbeiderne til hus av høyere standard til direktøren og andre funksjonærer samt lagerbygg og verksteder. På bildet nedenfor fra et gammelt postkort ser Finneset nesten ut som en liten landsby!

Finneset postkort

Finneset på et gammelt postkort, med Barentsburg i bakgrunnen. Leif Trønnes som vet mye om lokalhistorien mener at bildet ble tatt mellom 1925 og 1932. Driften av hvalfangststasjonen varte til 1912.

Det var nok et mannskap på flere dusin som jobbet på hvalfangststasjonen på Finneset, og fra og med 1911 ble radiostasjonen Spitsbergen Radio drevet rett ved siden av – man ser den på postkortet bak hvalfangststasjonen.

190611a_Finneset_121HDR-Pano.jpg

Her ser vi rester etter bygninger som tilhørte hvalfangststasjonen. Det er bare tufter igjen. Hvalfangststasjonen ble stengt for godt i 1912. Det er godt mulig at en del av materialene ble gjenbrukt i Barentsburg. Viktige deler av infrastrukturen ble ødelagt under evakueringen i 1941 under andre verdenskrig slik at tyskerne ikke kunne ta anlegget i bruk.

Finneset: Spitsbergen Radio – drivstofflageret

I 1911 ble radiostasjonen Spitsbergen Radio bygget på nordsiden av Finneset, rett ved siden av hvalfangststasjonen. Det var den norske regjeringen som sto bak dette prosjektet. Spitsbergen Radio gjorde det mulig for første gang å kommunisere med fastlandet uten en kostbar skipstur. Det var nok politiske grunner som var avgjørende: Spitsbergen var fortsatt ingenmannsland og spørsmålet om den fremtidige suvereniteten lå på bordet, men det var fortsatt ubesvart. Svalbardtraktaten ble ikke signert før i 1920. I 1906 hadde et amerikansk selskap satt i gang med gruvedrift i Adventbay (i dag Adventfjorden), gruvebyen der het Longyear City, senere på norsk Longyearbyen. Det engelske selskapet Northern Exploration Company hadde sikret seg rettigheter til gruvedrift på forskjellige mineraler i mange områder på øygruppen. Det var klart at Norge måtte komme i gang med en form for tilstedeværelse om man skulle være med på forhandlinger om suverenitet. Post og telegrafi var statlige virksomheter, så her var det en mulighet. Og den hadde til og med stor praktisk verdi for alle aktører som drev med virksomhet av et eller annet slag på Spitsbergen, for kommunikasjon var noe alle hadde behov for. Snart var kommunikasjonstjenestene som Spitsbergen Radio på Finneset kunne tilby godt etterspurt.

190611a_Finneset_064HDR-Pano.jpg

Spitsbergen Radio bestod av flere bygninger, men i likhet med hvalfangststasjonen er det ikke mye igjen i dag. Det er bare det solide drivstofflageret av betong som fortsatt står.

Finneset: Spitsbergen Radio – antenner

To store antenner ble reist for å sikre radiokontakten med fastlandet. Disse er for lengst borte. I midten av 1990-tallet skal en ha ligget på bakken. Selv om den var da en automatisk fredet kulturminne falt den ifølge rykter til ofre for en russisk ryddeaksjon.

Finneset

Finneset i juni 2019. Den russiske fritidshytta som kan sees i bildet øverst ble borte like etter 2008. Drivstofflageret og fundamentene til bardunene til antennene står fortsatt i dag.

190611a_Finneset_083HDR-Pano.jpg

Her står vi på fundamentet til en av de to store antennene.

Hver av antennene ble sikret med tre kraftige barduner som igjen hver hadde et svært fundament av betong. Derfor ser vi her tre fundamenter i like avstander fra vår posisjon og flere litt lenger borte.

190611a_Finneset_102HDR-Pano.jpg

Her står vi i midten av den gamle «bosetningen». Her, ikke langt fra drivstofflageret, må det ha vært et ganske stort og solid hus. Jeg vet ikke nøyaktig hva det var. Fundamentene til bardunene er godt synlige herifra.

Spitsbergen Radio var i drift på Finneset til og med 1930. Da ble det flyttet til Kapp Linné, i havgapet sør for Isfjordens munning. Der var det ingen fjell i veien mot sør slik at radiosambandet med fastlandet ble bedre. Det kan også ha vært en faktor at det var litt bedre å få noen kilometer mellom den norske radiostasjonen og de nye russiske naboene i Barentsburg. Hvalfangststasjonen på Finneset var det jo allerede slutt med siden 1912.

Tilbake

Siste modifikasjon: 23.10.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php