Man kan nesten si at sommeren går slik man kan forvente på Svalbard. Hetebølgen som lammer folk i store deler av Europa bringer varme sommerdager også oppe på 78 grader nord, men temperaturene er klart mindre dramatiske. Ifølge yr.no forventes opp til 13 grader på søndag. Fine sommerdager hvis du spør meg, men ingen dramatisk hetebølge. Arktisk høysommer.
Det er cruiseskipsesong, og selvfølgelig går diskusjonen om cruiseturister i Longyearbyen kontroversielt og delvis høyt slik som man kan forvente i en liten by med 2500 innbyggere.
Folk gjetter når stetten på sjampagneglasset går. Verdensberømte sjampagneglasset er et snøfelt på Operafjellet øst for Longyeaarbyen. Dens form ligner påfallende på et sjampagneglass. Når så mye av snøen er borte at stetten er ikke mer gjennomgående sier man at der sommeren er kommet til Longyearbyen, slik heter det. Svalbardposten arrangerer en årlig konkurranse hvor man kan gjette når stetten går. Det skjer vanligvis mot slutten av juli.
Sjampagneglasset på Operafjellet øst for Longyearbyen.
Det første initiativet å arrangere en Pride day i Longyearbyen blir stort sett møtt med entusiasme, men ikke utelukkende. Det er noen kritiske kommentarer på sosiale media, til og med noen hatekommentarer. Slikt går ikke annerledes i Longyearbyen enn ellers i verden. Sånt er det nok, dessverre.
Brannalarmen gikk på en liten seilbåt i Isfjorden, men det skal ikke ha vært reell fare for folkene ombord. Blant dem var også en amerikansk kjendis. Alle sammen ble i hvert fall snart hentet av helikopteret.
Natur- og fugleinteresserte har mye å gjøre i disse dager. En del hval ble sett både i Isfjorden og andre steder på Svalbard, blant dem blåhval, finnhval, knølhval og hvithval. En liten flokk på 7 rustand har for tiden slått seg ned i området rundt Longyearbyen. Ifølge Wikipedia hekker den «i det sørøstlige Russland og østover til Sentral-Asia», det vil si langt borte fra Svalbard. Denne gjengen som har nå blitt sett mange ganger mellom Bjørndalen og Adventdalen har tydeligvis tatt feil vei. Så langt vi vet er det snakk om den andre gangen at rustand er blitt sett på Svalbard. Dvergsvanen i Adventdalen skapte ganske mye oppmerksomhet, men den er nok dratt sin vei siden. En topplunde ble sett på Bjørnøya, den må ha kommet hele veien fra det nordlige stillehavet! Ifølge eksperter sier det økende antallet observasjoner av sjeldenheter mer om tettheten av observatører i feltet enn forandringer i naturen. Det er jo en bra sak. Vi er uten i naturen og vi lærer mens vi nyter livet.
Man kan si at livet går sin vanlig vei på Svalbard. Mer eller mindre.
Da er det også litt tid å snekre andre steder. Panorama-samlingen har fått noen oppdateringer i det siste.:
Nye Svalbard-panoramaer
Fjortende Julibukta i Krossfjorden. Dette panoramaet ble tatt under seilturen med SV Antigua i juli. Det er et vakkert og spennende sted med mange blomster, et fuglefjell, en stor isbre og flotte omgivelser. Fjortende Julibukta er et populært sted for ekspedisjonscruiseskip.
Markhambreen på Spitsbergens østkyst. Et imponerende sted med en spennende landskaptsutvikling og definitivt ikke på turistenes vanlige veier.
Dette er allerede den siste dagen med ilandstigninger – utrolig hvor fort tiden går! Vi kom nordover med god hastighet, så vi ankom Isfjorden ganske tidlig i morges og vi kunne fortsette noen mil nordover i Forlandsundet (ingen peiling vi har faktisk seilt gjennom Forlandsundet under denne turen!?). Så gikk vi i land i en av de vakre buktene på Spitsbergens vestkyst. Etter en dag på havet var det bra å ta seg en tur igjen! Ved siden av tundraens mange blomster, dyrelivet og det naturskjønne landskapet ellers fant vi en død hval på stranda og en urtidskreps (lepidurus glacialis) i en av de mange innsjøene. Spennende!
Galleri – Daudmannsodden-Ymerbukta – 11. juli 2019
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Senere gikk vi i land en gang til, for siste gang på denne turen. Valget falt på Ymerbukta, som er en meget vakker liten fjord på nordsiden av Isfjorden. Noen av oss fulgte stranda mot breen, mens andre gikk over det svære morenelandskapet for å nyte naturen og utsikten. Tid å si farvel til Svalbard – for denne gangen. Det var en meget flott tur, tusen takk til alle som var med!
Etter en lang seilas gjennom natten nådde vi frem til Ginevrabotnen, den nordligste delen av Storfjorden, som ligger nord for Barentsøya. Her er det fortsatt en del drivis i området. Høyarktiske omgivelser! Været var klart og fint til å begynne med. Overskyet, nesten litt melankolsk. Noe som passer bra i slike omgivelser.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Vi gjorde en fantastisk flott Zodiactur i drivisen, men så kom skyene lavere og lavere ned og vi fikk tåke. I tillegg kom ganske mye vind, og så ble saken faktisk lite koselig her. Vi fikk bare glemme ilandstigningen på Barentsøya som vi hadde håpet på. Javel, sånt er det bare her.
Til syvende og sist kom vi oss til østkysten. Spitsbergens vestkyst er jo veldig vakker, men vi har jo hatt mye dager der og nå er det fint å komme seg til mer avsidesliggende steder. Østkysten er villere og røffere enn vestkysten, på mange måter. Kaldere og veldig ugjestmild. Du får neppe følelsen å være en velkommen gjest i naturen her.
Det var en rolig seilas rundt Sørkappet, og nå er det rolig her i Storfjorden. Vi tok anledningen å ta en nærmere titt på Markhambreen, en av mange isbreer på denne kanten som har trykket seg såpass mye tilbake at en strand har dannet seg mellom breen og fjorden og en liten bukt mellom stranden og breen. Ganske lik Crollbreen og Emil’janovbreen lengre nord.
Men til vår overraskelse fant vi ut at Markhambreen hadde fremstøtt igjen slik at bukta ble borte! Nå ligger den veldig oppsprekkede breen på stranden igjen. Heldigvis var sjøen så stille at det lot seg godt gjøre å gå i land på yttersiden av stranden, for å få et enntrykk av dette fascinerende landskapet.
Galleri – Østkysten: Markhambreen & Kvalvågen – 08. juli 2019
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Noen timer senere var vi lengre nord, på Boltodden i Kvalvågen. Også her er det et fascinerende kystlandskap, med svære sandsteinblokker i fjæra. Og selvfølgelig det geologiske høydepunktet her på stedet: dinosaur-fotavtrykk!
Vi gikk flere turer, langs fjæra, innover den stille Kvalhovddalen og oppe på fjellet. Middagen fikk bare vente litt.
Nå har været endelig bedret seg og vi får en pause mellom lavtrykkene som trekker gjennom her. Ifølge værmeldinga bør vi få noen stille dager fra i morgen, så vi tar anledningen og setter kurs sør, mot Sørkapp og østsiden av Svalbard.
Havet var rolig og stille og himmelen blå, så vi ville ikke gå glipp av muligheten å hoppe i land i Hyttevika. Et av Svalbards vakreste steder! Landskapet er helt nydelig og naturen er en perle. Titusenvis av alkekonger hekker i fjellurene. Tundraen er grønn og det er massevis av reinsdyr i god form.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Her står også hytta hvor Wanny Woldstad overvintret flere ganger fra 1932. Senere skrev hun boka „Første kvinne som fangstmann på Svalbard“ om sine eventyrlige opplevelser.
Nå har vi satt kurs mot Sørkapp og østsiden av Svalbard.
Tilbake til Isfjorden – nok en gang. Gjemmespillet vårt med vinden. Slik har vi nå gjort det i mange dager på strek. Vi har vindstyrke 7 mot oss på veien inn i Ymerbukta. Inne mot breen er det bedre, så vi oppholder oss en stund ved Esmarkbreen. Senere kaster vi ankeren. Det er kraftige kastevind fra fjellene og ankeren holder dårlig, så det er noen mindre jordskjelv som går gjennom båten mens jeg snakker om geologi inne i salongen.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Senere fyller vinden seilene mens vi drar mot Barentsburg, hvor vi har en spennende rundtur i byen og senere en morsom kveld i baren til bryggeriet.
Det er ikke vanlig å besøke det samme stedet to ganger under én tur. Men i dag var vi tilbake ved Sarstangen. Her begynte det hele, liksom for to måneder siden … denne gangen hadde vi to isbjørner her. Det var jo helt fantastisk i seg selv, men samtidig var det selvfølgelig ikke mulig å besøke hvalrossene. Men det fikk vi gjøre i dag.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
I tillegg tok vi anledningen til å plukke en del plastsøppel på stranden. Det er så utrolig mye av denne dr!//en i naturen på Svalbard. Nå er det i hvert fall litt mindre enn før.
Senere kastet vi ankeren i Selvågen på Prins Karls Forland. Med noen regndråper nå og da, men ikke noe farlig. Det var en flott stemning med skyene, veldig stille og fredelig. Nesten litt melankolsk. Vi delte opp i grupper og gjorde noen fine turer i slettelandet og opp på noen hauger for å nyte utsikten.
Også her i Selvågen forsvant flere svære fiskegarn under oppholdet vårt. Det begynner å bli fullt på decket på Antigua.
Rett sted, rett tid – igjen! Vi kan nyte det vakre landskapet på og rundt Coraholmen i full solskinn. Det ble nesten altfor varmt!
Ifølge værmeldinga skulle Isfjorden ha vært helt stille i dag. Det er ikke akkurat tilfellet, men likevel går det greit med en ilandstigning på Bohemanneset, som ligger veldig utsatt i midten av den store Isfjorden. Et veldig vakkert sted med fargerik tundra, spennende geologi og imponerende utsikter.
Vi har seilt inn i noen av Isfjordens innerste forgreninger for å nyte det fantastiske landskapet selv om været er litt trist i dag. Likevel er det utrolig vakkert her i Dicksonfjorden, og vi støter på en stor flokk hvithval som dukker opp i det rødbrune smeltevannet.
Kapp Smith var en av stedene hvor norske forskere først drev med systematisk vitenskap. Det var her den norske luftfoto-ekspedisjonen holdt til i 1936. Fly istedenfor hundeslede. I dag er det steinvendere og rødnebbterner som bor her.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Mange av oss tok turen fra Dicksonfjorden over til Ekmanfjorden til fots. Det er en utrolig fargefull tundra på Blomesletta. Mange fossiler og spennende geologi. Kortnebbgås hekker på tundraen og et smålom svømmer langsømt på en liten innsjø.
Det er flott å ligge rolig og stille forankret mens skyene legger seg over fjellene.
Hovedpoenget i disse dager er fortsatt å holde seg unna områdene med sterk vind som herjer over store deler av Svalbard. Et lavtrykkområde følger etter det andre, uten pause.
Men det går jo veldig bra så langt. I dag kommer vi på denne måten til St. Jonsfjorden, som ser ut til å være stedet i dag. Vakre utsikter over fjell og fjord, breer og blomster.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Senere passer vi en stor og ganske så aktiv isbre før vi, ifølge noen tilfeldigheter, går i land på et sted hvor en isbre på tilbakegang har skapt et imponerende lagunelandskap. Det går en kraftig tidevannsstrøm i kanalen mellom lagunen og fjorden. Fra 288 meters høyde nyter vi panoramaet over hele St. Jonsfjorden.
Vi hadde satset på en fin tur i Krossfjorden, men det ble det ikke noe av. Istedenfor en tur fikk vi vind, vind og enda mer vind.
Det var litt bedre ved Lilliehöökbreen – og veldig imponerende, med den flere kilometer lange brefronten og flere kraftige kalvinger.
Galleri – Krossfjorden – Kongsfjorden – 01. juli 2019
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Også i Möllerfjorden blåste det opp til storm, så neste forsøk ble i Kongsfjorden. Her var det bedre, så vi fikk gå en tur på Blomstrand. Fint kystlandskap med en liten hule.