Dunøyane: Store Dunøya

Dun­øya­ne lig­ger på ves­t­kys­ten av Spits­ber­gen, litt nord for Horn­sun­det. Kys­ten til hove­døya lig­ger vel­dig eks­po­nert til, men øye­ne gir litt ly for stor­ha­vets døn­nin­ger og mind­re far­tøy kan fin­ne noen bruk­ba­re for­ankrings­p­las­ser her. Det fin­nes en kjent fangsthyt­te i Hyt­tevi­ka rett øst for Dun­øya­ne. Og som nav­net til øye­ne til­sier var det­te en plass hvor fangst­folk gje­r­ne besøk­te for å pluk­ke dun, noe som gav kjærk­om­ne eks­trainn­tek­ter etter ellers avs­lut­tet fangst­se­song mens man ven­tet på trans­port til­ba­ke til fast­lan­det.

Men far­van­net rundt Dun­øya­ne er lang­grunnt, så man må nagi­ve­re med stor for­sik­ti­ghet til og med med små­bå­ter. Uan­sett er det ikke mye tra­fikk her for­di øye­ne er et fug­le­re­ser­vat, noe som betyr at det er ferd­sels­for­bud her fra 15. mai til og med 15. august. Det­te inklu­de­rer far­van­net inn­til 300 meter ut fra kyst­lin­jen. Det­te er vik­tig for­di i hek­ke­se­son­gen er det en stor tett­het av reir på øye­ne. Det er mye ærfugl, fjæ­re­plytt, gjess, små­lom og rød­nebb­ter­ner som hek­ker her samt and­re fug­ler som byg­ger reir i flatt ter­reng ikke langt fra kys­ten. Av den grunn fin­nes det også en vel­dig grønn tun­dra med tjuk­ke mose­tep­per her. Noen steder har det fak­ti­sk dan­net seg lag av torv, noe som er en sjel­den­het på Sval­bard ellers.

Pano 1 – Dun­øya­ne: Store Dun­øya

Her står vi på Store Dun­øya, den størs­te av Dun­øya­ne. Like­vel er den ikke mye mer enn én kilo­me­ter på det lengs­te fra kyst til kyst. Vi står ved siden av en sam­ling av stein som er anta­ge­lig­vis ikke natur­lig. Det kan godt hen­de at de stammer fra en gam­mel grav.

← Til­ba­ke