Svalbard 06.-24.08.24 med SY Arctica II

Isbjørn ved Halv­må­neøya

Det med å kom­me seg bort fra den hel­ve­tes tåka var let­te­re sagt enn gjort. Vi slapp unna i en stund i Free­man­sun­det, hvor vi had­de tenkt oss til Büdelf­jel­let på Barent­søya, et klas­sisk sted med tusen­vis av krykkjer og gjer­ne en eller fle­re fjell­rev. Det vi møt­te av dyre­liv var litt stør­re enn fjell­rev, så det var bare å til­pas­se frem­gangs­må­ten og vi kun­ne nyte en isbjør­no­p­le­vel­se av de sjeld­ne. Sjekk ut rei­se­blog­gen min her for noen vak­re bild­e­se­ri­er.

Vi pass­erte de avsi­des­lig­gen­de Ryke Yse­øya­ne før vi nåd­de frem til Halv­må­neøya som også gjem­te seg bak tett tåke. Ikke noe far­lig med det, vi fikk besøk ved båten tid­lig den­ne dagen som var ver­dt hele turen (se bil­det øverst på den­ne siden). Utro­lig! Lik­e­vel kun­ne det gjer­ne ha vært litt mind­re tåke på den­ne turen, men det er været, det er lite man kan gjø­re med det.

Nes­te dagen seil­te vi inn i Tjuv­fjord­la­gu­ne med Arc­ti­ca II. Det er ei stor lagu­ne innerst i Tjuv­fjor­den sør på Edgeøya. Tjuv­fjord­lagu­na ble igjen etter den store Delt­ab­reen had­de truk­ket seg til­ba­ke over fle­re kilo­me­ter. Jeg lurer på om det var båter som ankret der inne før vi gjor­de det. Det er ikke uten­ke­lig at vi var de førs­te. Nå skal man selv­føl­ge­lig være vel­dig for­sik­tig før man kre­ver å være den førs­te som har gjort noe på Sval­bard. Det sier jeg hel­ler ikke, jeg sier bare at det kan være mulig. Lagu­nen har ikke vært der gjen­nom hele Sval­bards his­to­rie, inn­gan­gen er alt­for grunn for stør­re far­tøy og for­hol­de­ne må lig­ge til ret­te. Hvis noen vet om tid­li­ge­re besøk inne i lagu­nen, spe­sielt med far­tøy stør­re enn gum­mi­bå­ter, er det bare å ta kon­takt – det vil jeg gjer­ne vite mer om.

Delt­ab­reen i Tjuv­fjord­lagu­na.

Tusenøya­ne kun­ne vi ikke se noe av i tåka (som sagt, det kun­ne gjer­ne ha vært litt mind­re av den …) så det var bare å set­te kurs mot Sør­kapp og ves­t­kys­ten. Vi dro direk­te til Bell­sund og Recher­chefjor­den, og der ble det tid og anled­ning til å strek­ke litt pa bei­na, noe vi gjor­de blant annet i Cham­ber­lind­a­len og på Obser­va­to­rief­jel­let.

Høst i Recher­chefjor­den.

Van Mijenfjor­den ven­tet på oss med fle­re vel­dig spen­nen­de steder, blant dem Schee­le­breen i Rin­ders­buk­ta som hol­der på med et kraft­ig frams­tøt, og Sveagru­va, den gam­le gru­ve­by­en som nå er for­latt og stort sett ryd­det og gitt til­ba­ke til natu­ren. Det er spen­nen­de å sam­men­li­gne – trykk her for å åpne en side (med under­si­der) som viser hvor­dan Svea så ut i sin tid for bare noen få år siden og se blog­gen her for å se hvor­dan det ser ut der i dag.

Så var det fort­satt et godt stykke igjen til Isfjor­den og Lon­gye­ar­by­en. Under seil­a­sen fikk vi se turens sis­te isbjørn ikke langt fra Kapp Lin­né og så var det å få frisk torsk på plass for den sis­te mid­da­gen ombord.

Bil­de­gal­le­ri 3: fra Barent­søya til Isfjor­den

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Til side/bildegalleri:  → Fra Isfjor­den til Mos­sel­buk­ta  → Nord­aus­t­land og Hin­lo­pens­tre­tet  → Fra Barent­søya til Isfjor­den

← Til­ba­ke