spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  
Marker
HomeSvalbard infosideHistorie → Fangstperioden

Norske fangstmenn

Svalbards historie

Wanny Woldstad (i midten) med sønnene på 1930-tallet i Hornsund.

Wanny Woldstad (middle) and sons in the 1930s in the Hornsund

Moderne fangsthytte på Akseløya i Bellsund.

Fangsthytte på Akseløya i Bellsund

Pomorene var i området i flere århundrer, inntil de sluttet å dra tilbake til Svalbard på midten av 1800-tallet av ukjente årsaker; den økonomiske situasjonen på hjemmefronten kan ha spilt en stor rolle, ettersom jaktmarkene i nord fortsatt var gode nok til å tiltrekke seg andre fangstfolk. De fleste av disse var nordmennene.

Hovedmålet deres var å fange så mange fjellrever og isbjørner som mulig for å selge skinnfellene i Norge. I tillegg var dun fra ærfugler også samlet, og noen ganger jaktet man på «hvitfisk» (hvithvaler). Andre arter som reinsdyr, sel og ryper ble jaktet på for lokal bruk. Grunnene til å overvintre var at kun vinterpelsen fra dyrene man jaktet på ga økonomisk profitt, og sommerpelsen var betydningsløs økonomisk sett i sammenligning.

Den norske fangstkulturen på Svalbard har sine røtter i seljakt fra småbåter under sommersesongen. Dette hadde pågått i lang tid og var økonomisk sett viktigere enn jakten på land. Den første norske overvintringen på Svalbard var i 1795-96, antagelig i Isfjorden. I perioden 1822-23 fulgte 16 menn på overvintring i Krossfjorden, og det etablerte tradisjonen med vinterjakt.

Etter flere ulykker var aktiviteten sporadisk en tid, inntil man i 1892 fikk et «boom» med overvintringsekspedisjoner. Aktiviteten ble avbrutt i perioder med krig, men profesjonelle jegere fortsatte jaktaktiviteten på Svalbard fram til det i 1973 ble forbudt å jakte på isbjørner som fikk internasjonal beskyttelse. I dag er det bare noen få eventyrlystne som utøver dette gammeldagse yrket.

I regionen kan både fellreven og isbjørnen være like viktig. Reven ble fanget i trefeller som drepte reven med en tung stenvekt for ikke å skade pelsen. Isbjørner ble jaktet hovedsakelig i østlige deler av Svalbard, hvor det er mye sjøis. De ble jaktet med selvskudd, med forgiftet åte (det ble raskt nedlagt forbudt mot denne fangstmetoden men likevel ble det gjort i flere år til) og, når anledningen bød seg, med rifle. Når det var mulig fanget man unge bjørner som ble solgt levende til dyrehager for gode penger. Det norske systemet blant fangstmennene var å bo i en relativt stor hovedstasjon for så å dra ut til mindre bistastjoner gjennom jaktturer under den polare vinteren for å øke fangstområdet.

Fangsthytte Bjørneborg på Halvmåneøya, sørøst Svalbard.

Fangsthytte Bjørneborg på Halvmåneøya

Trykk her for å åpne en virtuell tur av Bjørneborg på Halmåneøya.

‘Isbjørnkongen’ Henry Rudi med en ung isbjørn på Bjørneborg.

'Isbjørnkongen' Henry Rudi med en ung isbjørn på Bjørneborg

Fangstekspedisjoner tidlig på 1900-tallet bestod av flere mann, ofte i grupper på 4-6, mens tendensen senere var å dra ut i mindre grupper med to menn, eller til og med å overvintre alene. Det ble en markert endring i en industri som ble organisert av handelsmenn i Nord-Norge til en livsstil hvor enkeltpersoner hadde et eget ønske om frihet og et rolig sosialt miljø. Personer som Hilmar Nøis, Arthur Oxaas, ‘isbjørnkongen’ Henry Rudi og til og med noen få kvinner, som Wanny Woldstad som overvintret flere ganger i Hornsund med sine barn på 1930-tallet, oppnådde status nærmest som legender og er godt kjente også i dag. Historiene deres påvirker ideen mange har om livet i Arktis. De siste årene har nye utgaver av gamle dagbøker fra fangstperioden og moderne bøker om denne tiden blitt publisert.

hodeskaller av isbjørn, Halvmåneøya

115 hodeskaller av isbjørn: Resultatet etter én enkelt sesong på Halvmåneøya
sørøst på Svalbard.

Selvskudd for fangst av isbjørn på Hopen og vestkysten av Spitsbergen (1)

Isbjørnselvskudd

Selvskudd for fangst av isbjørn på Hopen og vestkysten av Spitsbergen (2)

Isbjørnselvskudd

Tilbake

Siste modifikasjon: 27.04.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php