For­kas­t­nings­da­len – isgrot­te

For­kas­t­nings­da­len – vir­tu­ell tur i en isgrot­te

For­kas­t­nings­da­len – isgrot­te – 1/2

I hver isb­re på Sval­bard er det smel­tevann­sel­ver. Noen gan­ger går dis­se i isbreens over­fla­te, and­re gan­ger inni sel­ve isen, og noen gan­ger langs bun­nen av breen. Stør­rel­sen på smel­tevann­sel­ve­ne varie­rer fra noen få cen­ti­me­ter til man­ge meter i dia­me­ter. Om som­me­ren er de van­lig­vis fylt med smel­tevann og umu­lig å ta seg til.

For­kas­t­nings­da­len – gla­cier cave – 2/2

Noen gan­ger tren­ger man kun litt flaks for å være på rett sted til rett tid. Den­ne lil­le isbreen fant vi i For­kas­t­nings­da­len, og er ikke akku­rat den type isb­re som får mest opp­merksom­het for­di det er man­ge, stør­re bre­er her. Vi gikk nes­ten rett for­bi den, men bes­tem­te oss for å under­sø­ke hul­let i top­pen av bre­fron­ten. Det vi fant var en ingang inn i breen, man­ge meter høy og bred, man­ge meter lang, som forsvant inn i mør­ket. Ikke fulls­ten­dig da: etter­som vi ble vant til mør­ket, var det et svakt, blatt lys i enden, og indi­ker­te en annen inn­gang til isen.

Den­ne isgrot­ten, så lett tilg­jen­ge­lig, er et gla­sio­lo­gisk sam­men­treff, geo­lo­gisk sett et kort øye­b­likk som nå er fast­fros­set i min­net vårt. Grot­ten fan­tes ikke i 2014, og snart vil natu­ren ha øde­lagt grot­ten eller i det mins­te ha gjort den van­ske­lig å nå igjen. I ett magisk øye­b­likk var den der, og vi fikk opp­le­ve en isb­re fra inn­s­i­den.

← Til­ba­ke