Saken mot en mann som skutt en isbjørn på Longyearbyen camping tidlig den 28. august 2020 ble nå offisielt henlagt. Dette resultatet kommer neppe som en overraskelse. Skuddet ble avfyrt under ibjørnangrepet hvor en mann døde.
Det var veldig tidlig på morgenen at isbjørnen kom inn på campingplassen mens de få menneskene som var tilstede sov. Bjørnen angrep nederlenderen Johan «Job» J. Kootte i teltet hans mens han sov. En av de andre på campingplassen hadde tilgang til et våpen og avfyrte et skudd mot bjørnen, som deretter trakk seg tilbake.
Bjørnen ble senere funnet død på parkeringsplassen ved flyplassen, ikke langt borte fra campingplassen.
Campingplassen ved Longyearbyen (arkivbilde).
Det opprettes automatisk sak i hvert tilfelle hvor en isbjørn kommer til skade gjennom menneskelige handlinger på Svalbard, fordi arten er strengt vernet i Norge. Nå kunngjorde Sysselmannen at saken er nedlagt fordi det var et tilfelle av nødverge, et forsøk å redde et menneskelig liv.
Dessverre sto livet til Kootte ikke til å redde. Han døde før han kunne bli innlagt på sykehuset.
Det er en sak til som er fortsatt under etterforskning ifølge Sysselmannen. Den gjelder Longyearbyen camping, som var arbeidsgiveren overfor Kootte. Her undersøkes om det er snakk om «eventuelle brudd på plikter etter arbeidsmiljøloven.»
Polarnatten er vanligvis ikke hovedsesongen for store overskrifter, og den nåværende sesongen ser ut til å følge tradisjonen i hvert fall så langt. Og det er bra. Årets nyheter har, altfor ofte, ikke vært gode. En isbjørn i Adventdalen valgte å dra sin vei uten å nærmere seg byen. Det er bra. Og det er så langt ingen skredfare av betydning for selve bosetningen. Det er også bra. I tidligere år har skredfaren ført til evakueringer av hele gater i flere uker eller til og med måneder.
Men det betyr ikke at ingenting skjer under nordpolen. Mye er gjort for å takle coronakrisens utfordringer, som byr på store vanskeligheter for mange i byen, selv om sykdommen ble så langt ikke påvist i Svalbards bosetninger.
Et batteri for Longyearbyen
Det er vel noe det fleste kan si seg enig om: kullkraftverket, bygget i 1982, er en steinalders engergiløsning for en modern by og energiforsyningen trenger en omfattende oppdatering. Men hvordan den skal se ut i praksis er et hett debattert spørsmål.
Men én ting er vel sikkert: enhver energiløsning som inkluderer fornybare energikilder vil behøve et system for energilagring. Lokalstyret har nå tatt viktige skritt i denne retningen ved å vedta 40 millioner kroner i neste års budsjett til en batteripark som skal bygges ved kraftverket. Kostnadene til denne løsningen er estimert ved 60 millioner. Resten skal komme fra Enova, ifølge Svalbardposten.
Batteriparken er forventet til også å gjøre driften av dagens kullkraftverk billigere, påliteligere og miljøvennligere. Forbruksspisser kan da betjenes gjennom batteriene heller enn fra kullfyrte kjeler.
Dagens kullkraftverk i Longyearbyen: tilfedsstiller ikke dagens behov.
Det er ikke alltid banken som vinner
Det er vanligvis banken som vinner til slutten, men slik gikk det ikke denne gangen. Tidligere i år besluttet SpareBanken Nordnorge å stenge kontoret i Longyearbyen, som er – var – Svalbards eneste bank. Det er neppe overraskende at denne avgjørelsen ble lokalt møtt med mye kritikk. Mange banktjenester er i dag tilgjengelig på nettet, men det finnes fortsatt spørsmål som kunder vil helst snakke om personlig. I tillegg kommer noe som kanskje er et særproblem i Longyearbyen: det finnes mange fastboende med statsborgerskap fra forskjellige land og disse må møte opp og identifisere seg personlig for å åpne en konto, eksempelvis. Nå er planen at posten skal tilby denne tjenesten.
Et annet spørsmål kan også være av betydning for turister. Øygruppens eneste minibank har allerede vært ut av drift i mange måneder. Dette skyldes problemer med å få kontanter fra fastlandet til Longyearbyen. Selv om moderne betalingsløsninger blir brukt av flere og flere i hverdagen, er det fortsatt mange som setter pris på noen sedler og mynter i lommeboka, og kontanter er fortsatt en betalingsmetode som kreves å være tilgjengelig.
Uansett fikk de ansatte i banken en hyggelig farvel ved at byens sanggrupper møtte opp, og bankens siste åpningsdag sies til å ha flyttet til Karlsbergeren.
Vår plan B, å flytte foredragene fra den reelle verden til nettet, var opprinnelig selvfølgelig bare en nødløsning, men det fungerer overraskende bra. Derfor har vi, Birgit Lutz og Rolf Stange, bestemt oss for å kjøren en liten serie, den «Arktiske Onsdagen», med 6 foredrag hvor vi tar opp forskjellige polare emner. Vi setter i gang på onsdag, 13. januar. Birgit og jeg har en del spennende emner fra eventyr og reise til historie og miljø, og vi håper at dere kommer til å like dem.
Den Arktiske Onsdagen: polar-foredrag på nettet med Birgit Lutz andog Rolf Stange.
Foredragene vil bli på tysk. Det er folk som besøker denne norske siden som snakker, eller i det mindste forstår, tysk, og derfor har jeg valgt å nevne det her. For videre opplysninger, vennligst besøk den tyske versjonen av dette innlegget ved å bytte språk (trykk på symbolet øverst på siden).
Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard. For tiden er det Kjerstin Askholt som er i denne posisjon som den andre kvinnen i historien. Likevel heter stillingen Sysselmannen.
Ifølge ny lov må tittelen bli kjønnsnøytral neste år. Dette hadde vist seg å være litt av en utfordring angående Sysselmannen. Publikum i Longyearbyen kom med mange morsomme foreslag som Sysselsheriff eller Sysselhøvding, men lite brukbart.
Sysselmannen blir Sysselmester i 2021.
Nå har Svalbardministeren bestemt at Sysselmannen vil bli Sysselmester, en løsning som alle involverte ser ut til å kunne leve med. Nåværende Sysselmann Kjerstin Askholt mener at den nye tittelen passer bra også med tanke på at Sysselmannen samtidig har funksjon som politimester på Svalbard, noe som går bedre fram av det nye navnet.
Fra og med 1. juli 2021 vil Sysselmannen bli historie og Sysselmesteren vil bli den nye tittelen. Mye står igjen å bli gjort på den praktiske siden til alt er klart for Sysselmesteren å ta over.
Skjermspareren består av 133 vakre landskapsbilder tatt fra luften på Jan Mayen og Svalbard. Samlingen er basert på bildene som du vil finne i fotoboka Aerial Arctic.
Arktis online: Svalbard skjermesparer.
Så langt fungerer skermspareren bare på windows-baserte datamaskiner. Den fungerer ikke på Apple datamaskiner eller andre systemer.
133 flotte luftbilder fra Jan Mayen og Svalbard.
Live foredrag som vanlig var ikke mulig i år. Da er det bare å flytte opplegget til nettet! Vi møtes på Zoom og reiser Svalbard rundt gjennom årstidene, fra polarlyset til midnattsola.
Foredraget er på tysk, men jeg vet at det er noen tysktalende besøkere til denne norske siden, og derfor legger jeg presentasjonen også ut her.
Den første datoen som jeg hadde lagt ut, onsdag 9. desember, er nesten full, så det blir en kveld til: tirsdag, 22. desember.
Spitzbergen – Norwegens arktischer Norden: Inntrykk fra arktiske årstider på Svalbard, fra mørketid til midattsol.
Mangler du en riktig spesiell og vakker gave til deg selv eller nærstående? Her er løsningen for alle Svalbard-entusiaster! Nei, faktisk ikke for alle, bare for 4 heldige, fordi hvert eneste bilde av disse 4 finnes bare én eneste gang, i eksklusiv singel edisjon.
Nå har jeg til syvende og sist gjort det som var egentlig planen da jeg satte i gang med prosjektet med bilderammer laget av ekte Svalbard drivved. Bildene mine skulle jo stå sentralt, de skulle bare … vel, få gode rammebetingelser. Det var det som var tanken i utgangspunktet. Men prosjektet med rammene gikk jo veldig bra og saken utviklet en viss dynamikk, og tanken med bildene ble satt litt på ventesporet.
Så her har jeg nå 4 fantastisk vakre fotografiske høydepunkter valgt ut blant et titusentall av bilder. Mange kunne godt ha fått den samme æren, men denne gangen ble det bare disse 4 som fikk være med. Isbjørner står sentralt i 2 av dem, mens Svalbard-landskap og arktisk vinterlys preger de andre 2.
Her er bildene. Som sagt, hvert eneste av dem finnes bare én eneste gang. Så saken er er førstemann til mølla.
Fargene er mye raskere som disse bilder som jeg tok av bildene sammen med rammene kanskje indikerer.
Heuglinbreen i Mohnbukta
Heuglinbreen i Mohnbukta.
Det er april og vi står på fastisen ved brefronten til Heuglinbreen i Mohnbukta på Spitsbergens østkyst. Sola står lavt på himmelen slik at isens vakre farger blir godt synlige.
Et vakkert bilde av en imponerende hannbjørn som står i fjæra i Hornsundet. Denne bamsen var faktisk så imponerende at en besetningsmedlem av seilskipet som vi var ute med senere valgte å ha akkurat denne bjørnen tatovert på skulderen! Det kan jeg ikke tilby, men på stueveggen er denne isbjørnen uten tvil likeså vakker og imponerende.
Til spitsbergen-svalbard.no webbtikken: Fototrykk med Svalbard-drivved-bilderamme – Isbjørn i Hornsund
Bre og fjell i Tempelfjorden
SOLGT
Bre og fjell i Tempelfjorden.
det er begynnelsen av mars og vi står på toppen av et lite fjell ved Tempelfjorden. Selv om det er midt på dagen står sola fortsatt lavt på himmelen slikt at lyset kaster utrolig vakre farger og lange skygger over Tunabreen.
Her ser vi på isbjørnbinna «Frost», som ble berømt gjennom TV-dokumentarfilmer, sammen med ungene hennes. Ungene er litt over fem måneder gamle og nyter det gode livet på isen i Tempelfjorden. Her er det godt med snadd på denne årstiden og Frost har ingen vanskeligheter med å skaffe mat til familien, slik at de kan nyte isbjørnlivet i fred og uten sorg, noe som kommer gjennom ved første øyekast på dette bildet.
En isbjørn døde i september under en bedøvelse i vitenskapelig sammenheng i Austfjorden. Bedøvelsen ble gjort rutinemessig av forskere ved Norsk Polarinstitutt i sammenheng med isbjørnforskning.
Livet er farlig og det gjelder også isbjørn. Til og med drukning under en bedøvelse i vitenskapets tjeneste. Men vi vet ikke hva som skjedde med denne stakkars bamsen.
Saken ble rutinemessig undersøkt av Sysselmannen som alle tilfeller hvor vernede dyr kommer til skade. Ifølge resultatet døde isbjørnen mest sannsynlig av drukning «fordi den under bedøvningen og før veterinær kom til stedet, hadde havnet med hodet i en grop med vann», som det heter i pressemeldingen. Men en bevirking av legemiddelet Medetomidin som ble brukt for å bedøve bjørnen kunne heller ikke utelukkes. En kombinasjon av begge faktorer er også mulig.
Sysselmannen ser ingen straffbare forhold og har nedlagt saken.
I år ble det bare kansellasjoner på grunn av korona, men nå er det nok lov å være litt optimistisk og planlegge turer. Vi har satt opp en ekstra tur med seilbåten Arctica II på Svalbard i 2021.
Selvfølgelig vet vi heller ikke hva som fremtiden vil bringe, men på bakgrunn av gode nyheter om forskjellige vaksinasjoner tror vi at vi kan satse på en god sommersesong på Svalbard i 2021. Turen med Arctica II som vi planlegger i tillegg til det «vanlige» programmet vil begynne den 28. august og den 05. september er vi tilbake i Longyearbyen.
Arctica II på Spitsbergens vestkyst: ekstra tur i 2021.
På grunn av mange kanselleringer i 2020 er det stor interesse for reiser i 2021, så nå kan vi tilby denne reisen til 9 passasjerer.
På denne reisen vil språket blant passasjerene være tysk. Det er ikke nødvendig å snakke flytende – det kan jo også være en anledning å pusse gamle språkkunnskap litt opp igjen – men du bør i alle fall kunne følge litt med, og da er det «velkommen ombord»!
Snart vil den detaljerte beskrivelsen av denne reisen følge samt prisen, og da vil det også være mulig å booke denne turen. Ta kontakt med min kollega Uwe Maaß på kontoret til Geographischen Reisegesellschaft for ytterlige informasjoner eller reservasjoner eller med meg hvis du har spørsmål om turen, programmet, båten etc.
Og igjen en isbjørn i Longyearbyen-området. Bjørnen ble for første gang sett på søndag av en gruppe turgåere i nærheten av Operafjellet; Sysselmannen valgte å hente gruppen med helikopter for sikkerhets skyld.
Isbjørn i Adventdalen: Sysselmannen bruker helikopteret for å skremme bjørnen bort eller for å fly en bedøvet isbjørn ut (arkivbilde).
Ifølge Jon Aars, seniorforsker i Norsk Polarinstitutt, er det snakk om en stor hannbjørn, muligens det samme dyret som oppholdt seg en stund i Adventfjorden i september. Forsøk å skremme isbjørnen bort med helikopter ser ikke ut til å ha gjort stort inntrykk på bamsen, som holder til i et begrenset område i Adventdalen. Det er ikke kjent at Sysselmannen planlegger tiltak som å bedøve bjørnen og fly den bort. Man satser heller på at naturen vil gå sin gang og at den vil dra sin vei.
I mellomtiden oppfordrer Sysselmannen alle å være ekstra obs.
Et sørgelig funn: pelslus ble funnet i skinn fra fjellrev fra Svalbard. Slike funn ble ikke gjort tidligere, hverken på Svalbard eller på fastlandet.
Fjellrev i vinterpels. Pelslusen kan angripe denne på en måte som gjør at pelsen ikke gir tilstrekkelig beskyttelse mot kulde.
Det var en taxidermist på fastlandet som ble mistroisk når han så reveskinn med angrepet pels rundt halsen og oppdaget små dyr i pelsen. En spesialist ved veterinærinstituttet i Tromsø bekreftet at det er snakk om pelslus, som Svalbardposten beretter.
Skinnene stammer fra fjellrev som ble fanget på Svalbard for ett år siden, nærmere sagt i Bødalen og i Colesdalen, som ligger begge to sør for Longyearbyen. Nå oppfordres fangstfolk på Svalbard å holde øyene åpne. I tilfelle pelslusen skulle ha blitt etablert i fjellrevens pels på Svalbbard kan dette få dramatiske konsekvenser: lusen kan påvirke pelsen slik at reven tåler ikke mer vinterens kulde.
Men først og fremst må forskerne lære mer om saken, og her kommer den pågående revefangsten inn. Det finnes fortsatt noen få profesjonelle fangstmenn på Svalbard, men også et større antall fritidsjegere som fangster fjellreven i 25 fangstområder. 23 av dem ligger i Nordenskiöld Land og 2 i Kongsfjorden, i nærheten av Ny-Ålesund.
Værmeldinga til helgen er ikke bare solskinn og utover dette har polarnatta senket seg over landets nordligste deler, så det passer kanskje bra med litt lesestoff til helgen. En god anledning til å ta en liten tur til Svenskehuset på Kapp Thordsen: bygd i 1872, er Svenskehuset det eldste huset som fortsatt står på Spitsbergen i dag. Opprinnelig en sentral del av den svenske drømmen om å etablere en koloni på Spitsbergen, ble Svenskehuset så snart som den neste vinteren scenen til en ishavsdrama hvor 17 norske ishavsfarere døde under omstendigheter som ble kartlagt så sent som i 2008. Derfor er huset også kjent som spøkelseshuset.
Senere fulgte to overvintringer til, blant dem den svenske ekspedisjonen under det første internasjonale polåret i 1882-83. Blant deltakerne var den unge og og denne gangen ukjente ingeniøren Salomon August Andrée.
Svenskehuset på Kapp Thordsen: det eldste huset på Spitsbergen og scene til tragedier og berømte overvintringer.
Dette bildet er bare et skjermbilde – klikk her for å ta en tur til Svenskehuset.
Nå finnes det en hel liten side om Svenskehuset. Der kan du lese om historien og ta en fullstendig virtuell rundtur i hele huset. Det finnes nå også en ny versjon av denne virtuelle turen som spiller automatisk som en film – klikk her, og god fornøyelse!
I går sto det skrevet her på denne siden at gruve 7 var fortsatt ikke i drift etter store deler av gruven sto under vann etter rekordværet i juli. Men denne «nyheten» var allerede gammeldags da den ble publisert: allerede på lørdag kveld hadde Store Norske allerede satt i gang med å hente kull ut igjen, som gruvesjef Per Nilssen fortalte Svalbardposten.
Gruve 7 (til høyre for midten) på Breinosa ved Longyearbyen. Lenger bak og til ventre sees Foxfonna. Store deler av gruve 7 ligger under Foxfonna.
Det ble mye å gjøre etter oversvømmelsen i juli/august. Blant annet måtte store deler av det elektriske utstyret skiftes ut. Nå kan energiverket i Longyearbyen og internasjonale kunder igjen få tak i kull fra gruve 7, hvor det nå jobbes nesten døgnet rundt i to lange skift for å produsere mest mulig kull. Likevel ser Store Norske økonomisk et dårlig år foran seg.
Mindre reparaturarbeider vil man fortsette med i en stund mens selve produksjonen går videre. Blant annet skal det sikres at slike oversvømmelser skal ikke skje igjen ved å installere større pumper. Store deler av gruve 7 ligger under Foxfonna, slik at inntrenging av smeltevann i gruva om sommeren er i og for seg ikke noe uvanlig, men vanligvis ikke i så store mengder.
Polarnatten er kommet til Svalbard i tillegg til forskjellige typer lockdown og reiserestriksjoner i Europa og hele verden. Verdens oppmerksomhet er fokussert på begivenheter steder langt borte fra Arktis, hvor livet går sin gang med mer eller mindre store opphisselser av typene «dagligdags + everyday madness».
Svalbard smånytt: en oversikt fra månedsskiftet oktober-november:
Den siste uken begynte med fantastisk nordlys over Svalbard og andre steder i Arktis med fri himmel i rett øyeblikk. Mange vakre bilder ble tatt i Longyearbyen og lagt ut på sosiale medier.
Nordlys over Adventdalen ved Longyearbyen.
Produksjon av kull i gruve 7 er fortsatt ikke tatt opp igjen. Gruven ble delvis satt under vann etter det ekstremt varme været i juli. Gjenoppstarten har allerede blitt annonsert flere ganger, men så langt er gruven ikke kommet i drift igjen. Nå satser Store Norske på å få det gjort i løpet av denne uken. Kull fra gruve 7 brukes i det lokale energiverket i Longyearbyen og kjøpes av kunder blant annet i Tyskland, som har bestillt igjen etter en korona-pause tidligere i år.
Galleri Svalbard har kunngjort planlagt flytting til Longyearbyen sentrum. Dermed vil Nybyen tape en større attraksjon. Denne øvre bydelen av Longyearbyen sliter allerede blant annet med risiko for skred og steinras.
Med SvalBad finnes det en vedfyrt sauna i havna med direkt adgang til fjorden 🙂
AECO (Association of Arctic Expedition Cruise Operators) har varslet om industristandarder for guider. Dermed tar man opp en viktig diskusjon og utvikling som har pågått i mange år.
Det var for flere år siden i Tromsø – vi var nesten klar til å sette seil og kurs for Bjørnøya og Svalbard – at Jonneke van Eijsden sa at det skulle være fint å ha en nederlandsk oversettelse av boka.
Initiativ og hovedoversetter: Jonneke van Eijsden
Initiativ og hovedoversetter: Jonneke van Eijsden.
Det kunne jeg selvfølgelig uten vanskeligheter si meg enig i. Men på denne tiden var den norske oversettelsen av den samme boka en pågående prosess som krevde mye tid og ressurser, og dermed var jeg ikke innstilt på å åpne enda et stort prosjekt til. Svaret ble derfor litt tilbakeholden: «hvis du vil, så får du bare sette i gang», eller noe sånt ble det vel.
Og Jonneke satte i gang med saken og gjorde det hele. Hele boka, fra perm til perm.
Utrolig, ikke sant?
Uunnværlig hjelp av venner og kollegaer
Men likevel vil det aldri være mulig for en person alene å ferdigstille et sånt prosjekt. Vi trengte flere folk, nederlandske morspråksbrukere med bakgrunn i forskjellige relevante fag og helst Svalbarderfaring. Blant dem som sa seg villige å stille opp er folk som Marion den Bakker, Arjen Drost, Sarah Gerats, Regina Meijndert, Annette Scheepstra, Ronald van Belzen, Tom van Hoof og Ronald Visser.
I tillegg hjelp eksperter som Hans Beelen, Louis Beyens og Maarten Loonen med råd når det trengtes, med tanke på terminologi eller annet.
Og Rinie van Meurs, min master fra gamle dager, var vennlig og skrev et foreord til boka! 🙂
En stor takk går til alle som jeg har nevnt her (og noen flere). Den nye, nederlandske Svalbard-guideboka ville ikke vært mulig uten dere!
Co-forfatter: Michelle van Dijk
Nederland har hatt et nært og aktivt forhold til Spitsbergen gjennom flere hundre år, helt fra øyas oppdagelse i 1596 under Willem Barentsz’ tredje reise (tenk på navnet!). Derfor finnes det et nederlandsk perspektiv på Spitsbergen, som man foretrekker å kalle Svalbard i Nederland. Dette nederlandske synspunktet er best forstått og forklart fra en insider’s perspektiv.
Og dermed er denne nederlandske utgaven nå den første versjonen av denne boka som har to forfattere: Michelle van Dijk skrev flere kapittler med spesiell betydning for det nederlandske perspektivet, eksempelvis om Willem Barentsz, hvalfangsten på 1600-tallet, den hele historien om Barentsburg, Rijpsburg og NeSpico, Sjef van Dongen, stedsrelatert informasjon om Smeerenburg mm … alt sammen emner og steder som nederlandske polarfarere har hatt et spesielt forhold til (og som ble selvfølgelig ikke ignorert i tidligere utgaver av boka, men Michelle har utdypet dem her). Og selvfølgelig måtte Michelle, som er veldig opptatt av planter, bare skrive ett nytt kapittel om planter.
Den nye, nederlandske boka er, med andre ord, ikke bare en oversettelse av de allerede eksisterende versjonene på tysk, engelsk eller norsk, men den er i en viss grad en ny bok med nye innhold som de andre bøkene ikke har i denne formen. Det vil derfor heller ikke overraske at den nederlandske boka er den tjukkeste i hele familien, med imponerende 656 sider.
Michelle har lagt en ny hjemmeside på nederlandsk som dreier seg om den nederlandske boka. Der vil du også finne Michelle’s bok Sjef van Dongen, Nederlandse Poolhelt.
Eksklusiv gave til de første 100 som kjøper boka
Og i tillegg får de første 100 som bestiller den nederlandske boka på webbutikken min eller gjennom Michelles ny side en flott nøkkelring som ble laget i Longyearbyen spesielt i denne sammenhengen. Materialene som ble brukt er eik fra gruve 7 og ekte Svalbard drivved!
De første 100 kjøpere får denne vakre og eksklusive nøkkelringen i tillegg til boka 🙂