spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker

Isfjorden (nordsiden)

Alkhornet, Trygghamna, Ymerbukta, Bohemanflya, Ekmanfjorden

A = Alk­hor­net,
T = Trygg­ham­na,
F = Flin­thol­men,
C = Cor­a­hol­men

Kart Isfjorden (nordside)

Gener­elt: Variert lands­kap med man­ge fjor­der, fjell og isbre­er sen­tralt på Sval­bard. Områ­det er rela­tivt lett tilg­jen­ge­lig grun­net nær­he­ten til Lon­gye­ar­by­en, men turer i det­te områ­det kre­ver båt­trans­port.

Guidebok: Svalbard - Norge nærmest Nordpolen

For mer og detal­je­rt info: gui­de­bo­ka Sval­bard – Nor­ge nær­mest Nord­po­len.

Geo­lo­gi: Variert. Fra ves­t­kys­ten til Alk­hor­net fin­ner man for det mes­te glim­mer­ski­fer og kvart­sit­ter. Øst for Trygg­ham­na begy­n­ner det eks­po­ner­te sedi­men­tæ­re dek­ket med kar­bo­na­ter fra perm, som del­vis til­hø­rer Kapp Sta­ros­tin ormas­jo­nen. Etter­som berg­ar­te­ne er svært har­de, dan­ner de iøy­ne­fal­len­de klip­per.

Både grunn­f­jel­let og det sedi­men­tæ­re dek­ket ble sterkt defor­mert under den alpi­ne fjell­k­je­de­fol­din­gen i øvre kritt og tid­lig ter­tiær, og vak­re fol­der og for­kas­t­nin­ger er godt syn­lig man­ge steder. På Bohem­an­flya er stra­ta med bratt fall fra meso­zoi­kum og tid­lig ter­tiær eks­po­nert, og lage­ne fra ter­tiær inne­hol­der kull. Det var her, på Bohe­man­nes­et, at Søren Zacha­ri­as­sen sat­te i gang med den førs­te kom­mer­si­el­le gru­ve­drif­ten på Sval­bard. Han brøt en skips­last med kull og frak­tet den til fast­lan­det for å sel­ge den.

Leng­re øst, i ind­re Ekman- og Dick­son­fjor­den, lig­ger vak­re rødak­ti­ge ‘old red’ sedi­men­ter fra devon­ti­den.

Lands­kap: Variert. Inn­lan­det er sterkt gla­si­alt. Det er store kyst­s­let­ter både på ves­t­kys­ten og i fjor­de­ne som har gitt navn til områ­de­ne (Erd­mann­flya, Bohem­an­flya etc.). Her lig­ger godt bevar­te fos­sil­ri­ke strand­vol­ler og struk­turmark (stein­rin­ger, iski­ler osv.).

Noen av bree­ne har dan­net vel­dig store more­ner. De små øye­ne i Ekmanfjor­den, Cor­a­hol­men og Flin­thol­men, er svært vak­re å se på. De bes­tår del­vis av gam­le strand­vol­ler med tund­ra­ve­ge­tas­jon og del­vis av måne­li­gnen­de moren­e­lands­kap dan­net etter kor­te bre­fram­rykk (‘sur­ge’) av Sef­ström­breen mel­lom 1882 og 1896.

Flintholmen i Ekmanfjorden

Flin­thol­men i Ekmanfjor­den.

Plan­te- og dyre­liv: Nær kys­ten er det områ­der med del­vis rik tun­dra med reins­dyr, fjell­rev, gjess osv. På de brat­te klip­pe­ne er det fug­le­ko­lo­nier som på Alk­hor­net, et horn­for­met fjell vest for Trygg­ham­na. Her hek­ker tus­en­vis av polar­lom­vier og, hove­dsa­ke­lig, krykkjer hver som­mer, fle­re hund­re meter over tund­ra­en.

Alk­hor­net.

Alkhornet

His­to­rie: Isfjor­den var en av de førs­te fjor­de­ne på Sval­bard som ble opp­daget og brukt til ulike for­mål. Det er spor her fra tiden da Pomo­re­ne og hval­fan­ge­re var i områ­det.

Nord­man­nen Søren Zacha­ri­as­sen star­tet kom­mer­si­ell gru­ve­drift på Sval­bard da han for førs­te gang tok ut noe av kul­len avsatt i ter­tiær på Bohe­man­nes­et for å kun­ne sel­ge det i Nor­ge. Noen år sene­re over­vin­tret den tyske jour­na­lis­ten Theo­dor Ler­ner her sam­men med Hja­l­mar Johan­sen, Fri­dt­jof Nan­sens led­sa­ger fra den berøm­te over­vin­trin­gen på Franz Josef Land under Fram-eks­pe­dis­jo­nen (1893-96). Ler­ner og Johan­sen star­tet en sle­deeks­pe­dis­jon på vår­par­ten som skul­le ta dem til de mest avsi­des­lig­gen­de dele­ne av Sval­bard. De end­te opp på Dans­køya.

Hele den nord­li­ge siden av Isfjord har blitt brukt av fangst­menn på tid­lig 1900-tal­let, og vik­ti­ge områ­der var Alk­hor­net og Dick­son­fjor­den, hvor den legen­da­ris­ke Arthur Oxaas bod­de i man­ge år, for det mes­te i mel­lom­k­rigs­t­iden.

Fjord Trygghamna var kjent og brukt av hvalfangere så tidlig som på 1600-tallet.

Trygg­ham­na var kjent og brukt av hval­fan­ge­re så tid­lig som på 1600-tal­let.

Til­ba­ke

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 29.03.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php