A = Alkhornet, T = Trygghamna, F = Flintholmen, C = Coraholmen
Generelt: Variert landskap med mange fjorder, fjell og isbreer sentralt på Svalbard. Området er relativt lett tilgjengelig grunnet nærheten til Longyearbyen, men turer i dette området krever båttransport.
Geologi: Variert. Fra vestkysten til Alkhornet finner man for det meste glimmerskifer og kvartsitter. Øst for Trygghamna begynner det eksponerte sedimentære dekket med karbonater fra perm, som delvis tilhører Kapp Starostin ormasjonen. Ettersom bergartene er svært harde, danner de iøynefallende klipper.
Både grunnfjellet og det sedimentære dekket ble sterkt deformert under den alpine fjellkjedefoldingen i øvre kritt og tidlig tertiær, og vakre folder og forkastninger er godt synlig mange steder. På Bohemanflya er strata med bratt fall fra mesozoikum og tidlig tertiær eksponert, og lagene fra tertiær inneholder kull. Det var her, på Bohemanneset, at Søren Zachariassen satte i gang med den første kommersielle gruvedriften på Svalbard. Han brøt en skipslast med kull og fraktet den til fastlandet for å selge den.
Lengre øst, i indre Ekman- og Dicksonfjorden, ligger vakre rødaktige ‘old red’ sedimenter fra devontiden.
Landskap: Variert. Innlandet er sterkt glasialt. Det er store kystsletter både på vestkysten og i fjordene som har gitt navn til områdene (Erdmannflya, Bohemanflya etc.). Her ligger godt bevarte fossilrike strandvoller og strukturmark (steinringer, iskiler osv.).
Noen av breene har dannet veldig store morener. De små øyene i Ekmanfjorden, Coraholmen og Flintholmen, er svært vakre å se på. De består delvis av gamle strandvoller med tundravegetasjon og delvis av månelignende morenelandskap dannet etter korte breframrykk (‘surge’) av Sefströmbreen mellom 1882 og 1896.
Flintholmen i Ekmanfjorden.
Plante- og dyreliv: Nær kysten er det områder med delvis rik tundra med reinsdyr, fjellrev, gjess osv. På de bratte klippene er det fuglekolonier som på Alkhornet, et hornformet fjell vest for Trygghamna. Her hekker tusenvis av polarlomvier og, hovedsakelig, krykkjer hver sommer, flere hundre meter over tundraen.
Alkhornet.
Historie: Isfjorden var en av de første fjordene på Svalbard som ble oppdaget og brukt til ulike formål. Det er spor her fra tiden da Pomorene og hvalfangere var i området.
Nordmannen Søren Zachariassen startet kommersiell gruvedrift på Svalbard da han for første gang tok ut noe av kullen avsatt i tertiær på Bohemanneset for å kunne selge det i Norge. Noen år senere overvintret den tyske journalisten Theodor Lerner her sammen med Hjalmar Johansen, Fridtjof Nansens ledsager fra den berømte overvintringen på Franz Josef Land under Fram-ekspedisjonen (1893-96). Lerner og Johansen startet en sledeekspedisjon på vårparten som skulle ta dem til de mest avsidesliggende delene av Svalbard. De endte opp på Danskøya.
Hele den nordlige siden av Isfjord har blitt brukt av fangstmenn på tidlig 1900-tallet, og viktige områder var Alkhornet og Dicksonfjorden, hvor den legendariske Arthur Oxaas bodde i mange år, for det meste i mellomkrigstiden.
Trygghamna var kjent og brukt av hvalfangere så tidlig som på 1600-tallet.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.