spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  
Marker

Raudfjord Liefdefjord Woodfjord

Kart Woodfjord Liefdefjord
Guidebok: Svalbard - Norge nærmest Nordpolen

For mer og detaljert info: guideboka Svalbard – Norge nærmest Nordpolen.

Generelt: Vakkert og variert fjordområde på nordkysten av Spitsbergen. På grunn av at området fortsatt er påvirket av Golfstrømmen, er det vanligvis tilgjengelig tidlig på sommeren. På enkelte steder kan fjorden eller deler av kysten være blokkert av fjordisen til litt lenger ut på sommeren. Den største delen av området (Raudfjord, Liefdefjord) er en del av Nordvest-Spitsbergen Nasjonal Park.

Klikk her for panoramabilder fra Woodfjord og Liefdefjord.

Geologi: Variert og vakker. I mange av områdene rundt Raud- og Liefdefjorden finner man blandt annet gneiss og marmor. Det finnes også steder i området, der man finner rester av fyllingen fra Andrée-Land-Graben fra Devontiden, som blant annet består av brun-røde sandstein og konglomerater (‘Old Red’).

Old Red i indre Woodfjorden

Old Red i indre Woodfjorden.

Disse sedimentene er blitt sterkt deformert av skorpeplater som har blitt presset sammen, sannsynligvis over lengre tid: Svalbardian fase i yngre Devon og i løpet av Alpidic orogeny, i nedre tertiær. Deres totale tykkelse overstiger 7-8 km og de er ikke metamorfe. Fargene varierer, fra grå til svart eller de har en vakker rødfarge, noe som skyldes jernoksidet fra forvitringen i det sub-tropiske klimaet på den tiden hvor disse sedimentene ble avsatt: den gangen, i devontida for mer enn 350 millioner år siden da Spitsbergen, som en del av en større plate, lå rett sør for ekvator. Raudfjorden har fått sitt navn (‘Rød fjord’) fra forekomsten av Old Red sedimenter på østsiden, selv om det ikke er like utpreget som navnet kanskje tilsier. I regionen Liefdefjorden/Woodfjorden finner man mange fargerike områder: Reinsdyrflya og øyene på den sørlige siden (Andøyane) og det meste av den østlige siden av Woodfjord og Bockfjord. I Bockfjord, finner man også noe annet interessant geologisk sett: De eneste kvartære vulkaner på Spitsbergen. Sverrefjellet er ruinen av en vulkan som kan ha brutt ut for noen få titusen år siden. Det er også noen varme kilder i området.

Sverrefjellet

Vulkanen Sverrefjellet (i midten).

Landskap: På grunn av den geologiske sammensetningen, er landskapet veldig variert. I Old Red området, preger de overveiende myke sandsteinene landskapet med sine runde former og varme farger. Her, spesielt i Andrée landet øst for Wood Fjorden, finner man bare noen få, små isbreer. Detter er fordi den gjennomsnittlige høyden er lavere enn ellers i området, og også fordi dette området ligger i regnskyggen av fjellene nær vestkysten.

Old Red, Bockfjord

Old Red i Bockfjord med sine vakre, røde farger.

Monacobreen

Monacobreen i Liefdefjorden og fjellspisser bestående av grunnfjell.

Grunnfjell som ligger sør og vest for Liefdefjord preger landskapet med høyere, taggete fjell og sterk isdannelse, som ender opp i den store kalvete brefronten av Monacobreen.

Flora og Fauna: Rik. På grunn av Vest-Spitsbergen-Strømmen («Golfstrømmen»), er klimaet relativt gunstig og man finner vakre tundraområder med farger som blir ekstra intensive grunnet den rødlige marken i Old Red området. De forvitrete produktene av de myke sandsteinene danner noe som ligner på jord, derfor er grunnen her relativ fruktbar. Her finner man reinrose, rødsildre og andre sildrer som for eksempel ampelliljen, som ellers er veldig sjelden. Også i henhold til dyrelivet, det er mye å se i området. For eksempel finner man et stort antall hekkende terner og ærfugl. Hvis man er heldig kan man til og med få et glimt av en praktærfugl. Dette betyr at man må være ekstremt forsiktig tidlig i sesongen for ikke å forstyrre de hekkende fuglene. Som regel finnes det et stort antall med arktiske terner og krykkjer tiltrukket til fronten av Monacobreen på grunn av de oppadgående strømningene av smeltevann som antageligvis bringer noen smakfulle godbiter til overflaten.

Rødnebbterne, Liefdefjord

Rødnebbterne i Liefdefjorden.

Historie: Man vet at området ble regelmessig besøkt av hvalfangere i det 17. århundre, selv om det ikke er funnet noen rester etter landstasjonene. Fangstmenn har ofte brukt området i slutten av det 19. og 20. århundre; en tradisjon som har blitt holdt i live, i liten grad, utenfor nasjonalparken frem til i dag.

Grav i Raudfjord

Grav i Alicehamna i Raudfjorden.

I 1934-35 overvintret Christiane Ritter sammen med sin mann Hermann Ritter og den norske fangstmannen Karl Nikolaisen i hytta like sør for Gråhuken. Hun skrev en bok om denne opplevelsen som senere ble en klassiker i Svalbardlitteraturen: «Kvinne i polarnatten». Hytta ble opprinnelig byggd av Hilmar Nøis i 1928. Nøis kalte den for «Kapp Hvile».

The Ritter-hut at Gråhuken

«Ritter-hytta» på Gråhuken, som faktisk er ei Nøis-hytte.

Tilbake

Siste modifikasjon: 20.02.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php