spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker

Raudfjord Liefdefjord Woodfjord

Kart Woodfjord Liefdefjord
Guidebok: Svalbard - Norge nærmest Nordpolen

For mer og detal­je­rt info: gui­de­bo­ka Sval­bard – Nor­ge nær­mest Nord­po­len.

Gener­elt: Vak­kert og variert fjor­dom­rå­de på nord­kys­ten av Spits­ber­gen. På grunn av at områ­det fort­satt er påvir­ket av Golf­strøm­men, er det van­lig­vis tilg­jen­ge­lig tid­lig på som­me­ren. På enkel­te steder kan fjor­den eller deler av kys­ten være blok­kert av fjor­di­sen til litt len­ger ut på som­me­ren. Den størs­te delen av områ­det (Raudfjord, Lief­defjord) er en del av Nord­vest-Spits­ber­gen Nas­jo­nal Park.

Klikk her for pan­ora­ma­bil­der fra Woodfjord og Lief­defjord.

Geo­lo­gi: Variert og vak­ker. I man­ge av områ­de­ne rundt Raud- og Lief­defjor­den fin­ner man blandt annet gneiss og mar­mor. Det fin­nes også steder i områ­det, der man fin­ner res­ter av fyl­lin­gen fra Andrée-Land-Gra­ben fra Devon­ti­den, som blant annet bes­tår av brun-røde sand­stein og kon­glo­me­ra­ter (‘Old Red’).

Old Red i indre Woodfjorden

Old Red i ind­re Woodfjor­den.

Dis­se sedi­men­te­ne er blitt sterkt defor­mert av skor­pe­pla­ter som har blitt pres­set sam­men, sann­syn­lig­vis over leng­re tid: Sval­bar­di­an fase i yng­re Devon og i løpet av Alpi­dic oro­ge­ny, i ned­re ter­tiær. Deres tota­le tykkel­se overs­ti­ger 7-8 km og de er ikke meta­mor­fe. Far­ge­ne varie­rer, fra grå til svart eller de har en vak­ker rød­far­ge, noe som skyl­des jer­noks­idet fra for­vitrin­gen i det sub-tro­pi­ske kli­ma­et på den tiden hvor dis­se sedi­men­te­ne ble avsatt: den gan­gen, i devon­ti­da for mer enn 350 mil­lio­ner år siden da Spits­ber­gen, som en del av en stør­re pla­te, lå rett sør for ekva­tor. Raudfjor­den har fått sitt navn (‘Rød fjord’) fra fore­koms­ten av Old Red sedi­men­ter på øst­siden, selv om det ikke er like utp­re­get som nav­net kanskje til­sier. I regio­nen Liefdefjorden/Woodfjorden fin­ner man man­ge far­ge­ri­ke områ­der: Reins­dyr­flya og øye­ne på den sør­li­ge siden (Andøya­ne) og det mes­te av den øst­li­ge siden av Woodfjord og Bockfjord. I Bockfjord, fin­ner man også noe annet inter­es­sant geo­lo­gisk sett: De enes­te kvar­tæ­re vul­ka­ner på Spits­ber­gen. Sver­ref­jel­let er rui­nen av en vul­kan som kan ha brutt ut for noen få titusen år siden. Det er også noen var­me kil­der i områ­det.

Sverrefjellet

Vul­ka­nen Sver­ref­jel­let (i mid­ten).

Lands­kap: På grunn av den geo­lo­gis­ke sam­men­set­nin­gen, er lands­ka­pet vel­dig variert. I Old Red områ­det, pre­ger de over­vei­en­de myke sand­stei­ne­ne lands­ka­pet med sine run­de for­mer og var­me far­ger. Her, spe­sielt i Andrée lan­det øst for Wood Fjor­den, fin­ner man bare noen få, små isbre­er. Det­ter er for­di den gjen­noms­nitt­li­ge høy­den er lave­re enn ellers i områ­det, og også for­di det­te områ­det lig­ger i regn­skyg­gen av fjel­le­ne nær ves­t­kys­ten.

Old Red, Bockfjord

Old Red i Bockfjord med sine vak­re, røde far­ger.

Monacobreen

Mona­co­breen i Lief­defjor­den og fjells­pis­ser bes­tåen­de av grunn­f­jell.

Grunn­f­jell som lig­ger sør og vest for Lief­defjord pre­ger lands­ka­pet med høye­re, tag­ge­te fjell og sterk isdan­nel­se, som ender opp i den store kal­ve­te bre­fron­ten av Mona­co­breen.

Flo­ra og Fau­na: Rik. På grunn av Vest-Spits­ber­gen-Strøm­men («Golf­strøm­men»), er kli­ma­et rela­tivt guns­tig og man fin­ner vak­re tund­raom­rå­der med far­ger som blir eks­tra inten­si­ve grun­net den rød­li­ge mar­ken i Old Red områ­det. De for­vi­tre­te pro­duk­tene av de myke sand­stei­ne­ne dan­ner noe som ligner på jord, der­for er grun­nen her rela­tiv frukt­bar. Her fin­ner man rein­ro­se, rød­sild­re og and­re sild­rer som for eks­em­pel ampel­li­l­jen, som ellers er vel­dig sjel­den. Også i hen­hold til dyre­li­vet, det er mye å se i områ­det. For eks­em­pel fin­ner man et stort ant­all hek­ken­de ter­ner og ærfugl. Hvis man er hel­dig kan man til og med få et glimt av en prak­tær­fugl. Det­te betyr at man må være ekstremt for­sik­tig tid­lig i seson­gen for ikke å forstyr­re de hek­ken­de fug­le­ne. Som regel fin­nes det et stort ant­all med ark­ti­s­ke ter­ner og krykkjer tiltruk­ket til fron­ten av Mona­co­breen på grunn av de oppad­gåen­de strøm­nin­ge­ne av smel­tevann som anta­ge­lig­vis brin­ger noen smak­ful­le god­bi­ter til over­fla­ten.

Rødnebbterne, Liefdefjord

Rød­nebb­ter­ne i Lief­defjor­den.

His­to­rie: Man vet at områ­det ble regel­mes­sig besøkt av hval­fan­ge­re i det 17. århund­re, selv om det ikke er fun­net noen res­ter etter landstas­jo­nene. Fangst­menn har ofte brukt områ­det i slut­ten av det 19. og 20. århund­re; en tra­dis­jon som har blitt holdt i live, i liten grad, uten­for nas­jo­nal­parken frem til i dag.

Grav i Raudfjord

Grav i Alice­ham­na i Raudfjor­den.

I 1934-35 over­vin­tret Chris­tia­ne Rit­ter sam­men med sin mann Her­mann Rit­ter og den nor­ske fangst­man­nen Karl Niko­lai­sen i hyt­ta like sør for Gråhu­ken. Hun skrev en bok om den­ne opp­le­vel­sen som sene­re ble en klas­si­ker i Sval­bard­lit­te­ra­tu­ren: «Kvin­ne i polarn­at­ten». Hyt­ta ble opprin­ne­lig byggd av Hil­mar Nøis i 1928. Nøis kal­te den for «Kapp Hvi­le».

The Ritter-hut at Gråhuken

«Rit­ter-hyt­ta» på Gråhu­ken, som fak­ti­sk er ei Nøis-hyt­te.

Til­ba­ke

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 20.02.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php