Gipsdalen

Den store Gips­da­len lig­ger midt i Bün­sow Land, mel­lom Bil­lefjor­den og Tem­pel­fjor­den.

Den store hal­vøya mel­lom Bil­lefjor­den og Sas­senfjor­den/Tem­pel­fjor­den kal­les Bün­sow Land. Det­te er et av de mest natur­skjøn­ne områ­de­ne på Spits­ber­gen.

Den store Gips­da­len lig­ger sen­tralt i Bün­sow Land. Den har noen inter­es­san­te natur­skjøn­ne, geo­lo­gis­ke og his­to­ris­ke trekk: Kar­bo­nat­ber­gar­te­nes vann­lø­se­li­ghet gjør at de løser seg opp i under­grun­nen. Geo­mor­fo­lo­gisk sett fører det­te til kar­sti­fi­se­ring, noe som kan resul­te­re i dan­nel­sen av grot­ter og, når de kol­lap­ser, syn­ke­hull (kol­laps­t­rak­ter på over­fla­ten). Noen steder kan elver ren­ne under jor­den. Det er ingen kjen­te grot­ter i Gips­da­len, men det er grunn til å anta at det fin­nes noen i under­grun­nen.

Den bre­de, vak­re Gips­da­len er en del av den van­li­ge vin­ter­ru­ten på vei nord­o­ver fra Lon­gye­ar­by­en, det vil si til Pyra­mi­den, Wij­defjord eller mot New­ton­top­pen, Atom­fjel­la eller Ver­le­gen­hu­ken. Her lig­ger Burn Mur­doch­breen-more­nen.

Det skot­ske SSS (Scot­tish Spits­ber­gen Syn­di­ca­te), der den kjen­te skot­ske polar­for­ske­ren Wil­liam Speirs Bruce var invol­vert, utfor­sket kull­fo­re­kom­s­ter i Gips­da­len på begyn­nel­sen av 1900-tal­let. Noen hyt­ter som i dag lig­ger i rui­ner, også langt fra kys­ten i dalen, og en rus­ten trak­tor i fjæra vit­ner fort­satt om det­te. Noen gru­ve­drift ble det imid­lert­id ikke.