Nedre Adventdalen skal bli naturreservat. Saken ligger nå ute på høring på Sysselmesterens hjemmesider. Alle interesserte parter kan gi innspill til og med 15. oktober.
Saken dreier seg om 62 quadratkilometer i nedre Adventdalen, fra Helvetiadalen og Janssonhaugen i øst til Adventfjorden i vest. Området består for det meste av tundra og elvesletta til Adventelva og sideelvene.
Adventdalen er et av Svalbards største isfrie dalstrøk med store tundraarealer og mye våtmark. Det er mange plante- og dyrearter som holder til i området eller bruker det periodevis, inkludert noen sjeldne arter og noen som står på rødlisten. Det nye verneområdet skal først og fremst viktige sammenhengende habitatområder for dette biologiske mangfoldet.
For folk flest vil den nye loven vel neppe inkludere store forandringer, og det er kanskje nettopp poenget: å bevare den nåværende statussen. Ny infrastruktur som veier eller bygg vil ikke tillates. Det vil ikke bli større lovlige endringer for eksisterende bygg, spesielt hytter. Disse vil fortsatt kunne repareres og vedlikeholdes innenfor den gitte rammen. Selvfølgelig vil det i fremtiden fortsatt være mulig å ta vare på Isdammen, som er Longyearbyens drikkevannkilde, etter behov.
Tundra i Adventdalen.
Det nye verneområdet vil ikke inkludere store nye innskrenkninger for turfolk. Det gjelder både private og organiserte turopplegg. Det meste av trafikk som foregår i området utenfor veiene er snøskutertrafikk, som allerede per i dag er tillatt utelukkende i vintersesongen på frossen og snødekt mark (anmerkning: her kunne det kanskje være på sin plass med bedre kontroll i terrenget). Det samme området blir brukt av mange fugler som rasteplass spesielt etter vårtrekket og som hekkeområdet, men det skjer ikke før vårløsninga er godt i gang, det vil si etter avsluttet vintersesong. Begge typer bruk er dermed allerede separert i tid, noe som sikrer at det finnes ingen konflikter på dette området.
Andre typer trafikk på hjul vil ikke være tillatt med mindre marken er frossen og snødekt. Dette korresponderer med dagens regler og prakis. Det kan muligens innskrenke bruken av FatBikes i noen grad, som har blitt brukt på snøfri mark i elvesletter hvor det er ingen vegetasjon.
Svømmesnipe i Adventdalen:
en av de mer sjelnde artene som finnes i nedre Adventdalen.
Per i dag er det allerede båndtvang for hunder. Dette vil strammes litt inn ved at det kreves at bånden skal ha en maks lengde på 5 meter i hekkesesongen.
Det vil bli restriksjoner for lufttrafikk: ingen flyvninger lavere enn 300 meter og ingen landinger i terrenget, med unntak for beredskapsstyrker (politik, SAR-tjenester, …). Droneflyvninger vil bli forbudt med mindre det foreligger spesiell tillatelse.
Saken er nå under høring til og med 15. oktober og vil deretter gå sin vanlig gang gjennom instansene.
Kommentar
Man kan få inntrykket at det nye verneområdet vil ikke medføre store forandringer. Det stemmer, og det er bra: basert på innsynet at den nåværende statussen faktisk er ganske bra – mye av det aktuelle området er intakt, delvis urørt arktisk natur – er poenget nettopp at ting skal få bli slik som de er nå. Aktiviteter som ikke skader statussen skal fortsatt være tillatt, selv om de som raskt er ute og roper etter ferdselsforbud og andre kraftige innskrenkninger ikke vil være langt borte. Det var ikke få i Longyearbyen som var redd for at de nye reglene for Adventdalen ville følge denne lydsterke fraksjonen. Adventdalen betyr mye for mange, både private turfolk og reiselivet, og det er mye trafikk in området – i vintersesongen, men ikke i hekkesesongen, som kommer senere. Det er bra at de som står bak verneforslaget har nok forstått det. Det er ikke nødvendig å løse problemer som rett og slett ikke eksisterer på offentlighetens bekostning, slik som det ellers gjerne gjøres på Svalbard.
Det er helt klart at det finnes typer trafikk i Adventdalen, både privat og i reiselivet, som man ikke nødvendigvis må ha mye sympati for. Men det trenger mer enn mångel på sympati for å innføre kraftige tiltak som ferdselsforbud eller andre vidgående innskrenkninger.
Men det som virkelig kan utgjøre en fare for miljøet – habitat, biologisk mangfold, … – som ny infrastruktur, veier, byggninger, … det vil det nye verneområdet sette en stopper for. Og det er bra.
Det er godt å se at relevante myndigheter fortsatt har evne å sette seg in i virkelighetens detaljer og utvikler en forståelse for hva som saken er på lokalt nivå, hva som skal til for å verne miljøet, hva av aktiviteter man fortsatt godt kan akseptere fra et miljøperspektiv og hva lokalbefolkningen ønsker og trenger.
Kerneenergi for Longyearbyen, en by med færre enn 3000 innbyggere?
Det er nå en kreativ idé.
Bakgrunnen er den seriøse diskusjonen om Longyearbyens fremtidig energiforsyning, som skal både være pålitelig og helst fungere uten utslipp av klimagasser. Noe som neppe kan sies om dagens energiforsyning som er basert på et kullkraftverk som er gått langt over dato.
Longyearbyen med kullkraftverk.
Det er Fremskrittspartiet som ønsker å vurdere atomkraft som energikilde for Longyearbyen, ifølge Svalbardposten.
Longyearbyen i fremtiden,
hvis det går etter Fremskrittspartiets glimrende idéer (fotomontasje).
Per i dag brukes atomenergi ikke i Norge og det finnes heller ikke planer om å bruke denne typen energi i kongeriket.
Seilturen med SV Antigua som endte 8. juni i Longyearbyen var helt fantastisk, blant annet på grunn av gjennomgående utrolig fint vær. Det er absolutt verdt å bla gjennom bildene fra denne turen. Trykk her for å ta denne seilasen (selve galleriene er på to undersider som du vil finne der).
SV Antigua i Hornsund.
Og når jeg en gang var på saken har jeg samtidig oppgradert flere sider om forskjellige steder på Svalbard. Her er det snakk om de vakre Svalbard-panoramasidene. Det er disse sidene som ble fiffet på:
Snart etter begynnelsen av den russiske angrepskrigen mot Ukraina kom Tollvesenet på plass i Longyearbyen. Dette skjedde med tanke på at Svalbard muligens kunne misbrukes som smutthull under sanksjonsregimet mot Russland. Det er luft- og sjøtrafikk mellom både Russland og flere andre land og det var ingen tollkontroll til og med begynnelsen av 2022. Så etablerte Tollvesenset en tilstedeværelse i Longyearbyen i april.
Baggage på flyplassen i Longyearbyen: tidligere var det bare isbjørnen som fulgte med.
Nå er Tollvesenet på plass.
Synligheten av Tollvesenet på flyplassen er fortsatt begrenset, men etaten er på plass og kontroller gjennomføres blant annet med hunder for å finne narkotika, noe som Tollvesenet er ute etter ved siden av den sanksjonsrelaterte problemstillingen.
Men flyplassen er ikke det eneste stedet hvor Tollvesenet gjennomfører kontroller. Båter i havnen, Barentsburg og alle fartøy i tolvmilsonen kan oppleve dette, gjerne med logistisk støtte fra Sysselmesteren eller Kystvakten.
Under slike kontroller har Tollvesenet allerede funnet brudd på sanksjonsreglene mot Russland, som man kan lese i Svalbardposten. Men ingenting ble offentliggjort om hva det er snakk om og hvor og når og hvor mange ganger det skjedde.
Den siste ilandstigningen av denne reisen gjorde vi i det åpne, langstrakte kystslettelandskapet i Forlandsundet. Der var det fortsatt godt med snø. Nok for å få trugerne fram igjen for dem som hadde lyst på det. Og nok av snøfritt land for en vanlig fottur for dem som ønsket dette. Vakkert landskap. Stillheten. Fuglelivet på tundraen og langs fjæra.
Å seile bort fra ankerplassen var en opplevelse i seg selv, i god gammeldags stil. Uten maskin, bare med seil og litt vind. En hverdagssak i bestefars dager (eller kanskje enda litt mer tilbake i tiden), men en opplevelse av de sjeldne i moderne tider, hvor det bare er å trykke på knoppen for å få farten opp som ønsket. Snart ble det mer vind og flere segler, og vi kunne glede oss over en veldig vakker seilas sørover gjennom Forlandsundet og inn i Isfjorden.
Sent på kvelden nådde vi frem til Longyearbyen. Her var det liv. Meander lå allerede ved kaia og Rembrandt van Rijn fulgte snart etter oss. God stemning overalt, vi kunne glede oss over så mange vakre opplevelser som vi hadde fått i løpet av denne turen. Været var absolutt en viktig faktor i dette, men det samme gjelder alle som hadde bidratt til turen på en eller annen måte, med uansett hvilken slags arbeid på skipet og på land, eller ved å delta med god stemning, dyp interesse i alt som en kan lære her oppe og kjærlighet for Svalbards vakker natur. Tusen takk for denne gangen, vi sees neste gang!
Galleri: Forlandsundet – Longyearbyen 07. juni 2023
For en dag! Knallvær i en av Svalbards vakreste fjorder. Dagen begynte med en liten fottur på Ossian Sarsfjellet, med panoramautsikt over hele Kongsfjorden og en krykkjekoloni samt noen få polarlomvier i nærheten. Polarlomvi blir det snart sikkert flere av.
Det var mange isfjell som drev i det stille vannet, og fastiskanten innerst i fjorden. Isen holder på med å gå opp. Så presenterte de berømte fjellene Tre Kroner og Kronebreen seg i toppform.
Og så var det en isbjørn som lå og sov, bare 3 km innover fjorden fra Ny-Ålesund.
Fortsatt knallvær, med stort sett bare solskinn siden denne turens første dag i Bellsundet. Samme her i Engelskbukta. I går i Hyttevika var det jo nesten en følelse av sommer i luften, mens det fortsatt er vinter her lenger nord, med snø – våt og tung – over hele området. En god anledning å ta truger i bruk. Dermed ble det en vakker liten tur til Comfortlessbreen.
Senere ble det besøk i Ny-Ålesund, sivilisasjonens nordligste utpost på Svalbard.
Galleri – Engelskbukta – Ny-Ålesund – 5. juni 2023
Det var så mye av opplevelser de siste dagene, det var bare helt umulig å skrive noe i bloggen tidligere. Det må være nok med en liten sammenfatning nå, men bildene vil fortelle mye om det som vi fikk oppleve. Vi var utrolig heldige med været, mye sol og lite vind, og det vi fikk av vind var godt for å hive seilene opp. Det var mange turer av alle slags mange forskjellige steder, egentlig nok for en hel uke, men vi fikk hele pakken i under tre dager. Det ble en dag til i Bellsundet før vi satte kursen sørover mot Hornsund, hvor vi gjorde en hel del forskjellige turer her og der. Så ble Hyttevika siste plass på sør Spitsbergen før vi satte kursen nordover igjen.
Begynnelsen av seglsesongen på Svalbard – og for en begynnelse! Etter en natts seilas våknet vi i Bellsundet til blå himmel og solskinn på det snødekte landskapet. Men det var nok snøfri tundra i lavlandet for en fin liten tur. For en morgen!
Senere gikk dagen videre på høyt nivå. Litt overraskende fant vi en gruppe hvalrosser i Van Mijenfjorden. Senere fulgte vi iskanten i Van Mijenfjorden en stund.