man
30. aug
2021

Etter noen få dager i Lon­gye­ar­by­en – alt­for kort, som all­tid – er vi nå ut på tur igjen. Den­ne gan­gen er det SV Anti­gua som er saken. Ende­lig! Det er snart to år siden den sis­te turen med det­te vak­re ski­pet.

Egent­lig had­de jeg tenkt å ta det litt mer med ro med tan­ke på blog­gen, men det er rett og slett umu­lig ikke å sen­de noen bil­der etter en dag så fan­tas­tisk som den­ne førs­te dagen på den­ne turen nå. Fra den førs­te ilands­tign­in­gen i Sig­ne­ham­na var det ikke langt til den førs­te isbjør­nen vi så. Hvem skul­le reg­ne med det i Kross­fjor­den? Vel, man må reg­ne med isbjørn over­alt og til enhver tid, enkelt og greit.

Lil­lie­höök­breen har mis­tet omt­rent halv­par­ten av volu­met sitt siden 1906, og sam­men­li­gnet med tid­li­ge­re år er det et trist syn i dag. Utro­lig hvor mye breis som går tapt her hvert år. Et dras­tisk eks­em­pel på end­rin­ge­ne som skjer i Ark­tis i dag. Samt­idig fort­satt et utro­lig vak­kert sted. Det er vik­tig å ska­pe opp­merksom­het på foran­drin­ge­ne her, men samt­idig er det fort­satt fullt mulig å nyte lands­ka­pets skjønn­he­ter.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

fre
27. aug
2021

Nå er vi aller­e­de i den store byen igjen, noen fak­tisk aller­e­de hjem­me et eller annet sted i Tysk­land, Sveits eller Øster­ri­ke. Utro­lig hvor fort opp­le­vel­ses­ri­ke 18 dager kan kom­me og gå.

Den­ne turen var noe spe­sielt. Ikke bare for­di det var den førs­te gan­gen i nes­ten 2 år at vi fikk sei­le igjen på Sval­bard. Men det var rett og slett vir­ke­lig – ja, vir­ke­lig! – en spe­si­ell opp­le­vel­se. Man­ge vak­re ilands­tign­in­ger, inklu­dert noen gans­ke spe­si­el­le steder som Tokros­søya, og det utro­li­ge dyre­li­vet har hver gjort sitt for å gjø­re den­ne turen ufor­glem­me­lig.

Men det er jo men­nes­ker­ne man rei­ser med, spe­sielt på en liten seil­båt, og de som var med den­ne gan­gen har alle bidratt til å gjø­re den­ne turen til noe vel­dig vak­kert. Spe­sielt vil jeg tak­ke min kol­le­ga Hel­ga Rüt­ten og skip­per Hein­rich Eggen­fell­ner, som også eier SY Arc­ti­ca II og som har navi­gert båten så sik­kert og godt gjen­nom Sval­bards far­vann.

Til syven­de og sist føl­ger noen inn­trykk fra turens sis­te dager. I Bell­sun­det har været for avveks­lings skyld vist seg på en litt uvenn­lig måte, men vi er da jo i ark­tis­ke far­vann og vi fikk lik­e­vel flot­te opp­le­vel­ser her og. Vin­den gjor­de at vi kun­ne til og med sei­le noen mil uten motor 🙂

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Og så run­det vi det hele av i Isfjor­den. En av de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne som Barents­burg må man bare ha sett for å få et noen­lun­de full­sten­dig inn­trykk av øygrup­pa. Så sa vi «far­vel og på gjen­syn» til Sval­bards vak­ker natur på Kapp Lai­la før vi dro det sis­te stykket til Lon­gye­ar­by­en.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

tir
24. aug
2021

Bell­sund – 23. & 24. august 2021 – Vi had­de jo nes­ten glemt at det kan fak­tisk blå­se på Sval­bard. Det gjor­de det i dag. Det var akku­rat nok ly og le i Fleur de Lys­ham­na for å dra på tur. Sene­re fikk stø­v­le­ne tør­ke og vi tok sei­le­ne i bruk. Dagen ble sene­re avrun­det med en liten spa­ser­tur på en små øy.

Den nes­te dagen begyn­te med en fjell­tur i Recher­chefjor­den, men utsik­ten ble ikke slik som vi had­de øns­ket oss på grunn av en sky­dek­ke som ville rett og slett ikke flyt­te seg. Men bam­sen som had­de slått seg til ro ved ilands­tig­nings­plas­sen vår, den flyt­tet seg, og det var bra. Den lot til og med noen gum­mi­stø­v­ler i fred som vi had­de par­kert der.

søn
22. aug
2021

Morgen­tu­ren ble en fin vand­ring langs en uts­trakt hal­vøy med full utsikt over det hele vak­re Horn­sun­det. Sene­re fulg­te en crui­se i Bur­ger­buk­ta hvor man­ge isfjell dri­ver ut mot fjord og hav.

Gode vær­for­hold gjor­de det sene­re mulig å gjø­re nok en ilands­tig­ning som man ikke får gjø­re alle dager, på Dunøya­ne, en øygrup­pe på ves­t­kys­ten nord for Horn­sund.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

lør
21. aug
2021

Sør­kap­pet kan være en gans­ke røff seil­as. Det er ikke Kapp Hoorn, men lik­e­vel er det en lang og vel­dig utsatt pas­sas­je i et ofte stormfullt hav. Vi had­de fulgt tett med på vær­mel­dinga de sis­te dage­ne og det­te skul­le løn­ne seg i dag. Ikke bare had­de vi den mest avs­lap­pe­te pas­sas­jen som en kun­ne bare ten­ke seg, uto­ver det­te kun­ne vi bru­ke en sund mel­lom øyene i Sør­kap­pom­rå­det som er bare farb­ar under meget guns­ti­ge for­hold. Og i til­legg fikk vi en ilands­tig­ning på Tokros­søya! Bed­re blir det jo ikke!

Vi ankom Horn­sund tid­lig nok til å gå en liten kveld­stur i Gås­ham­na.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

fre
20. aug
2021

Straums­lan­det har i man­ge årt vært en et av mine favo­ritt­steder på Sval­bard. Vi bruk­te det mes­te av dagen på en tur rundt i det natur­skjøn­ne områ­det med sine man­ge fjellhau­ger, våtom­rå­der og den vak­re kyst­lin­jen. Også dyre­li­vet gjor­de sitt for å gjø­re dagen opp­le­vel­ses­rik, inklu­dert tre isbjør­ner som lå og sov mel­lom hau­ge­ne, uten å være inter­es­sert i oss.

Sene­re ble det også tid til å hop­pe i land på Barent­søya, og så sat­te vi kur­sen mot Sør­kap­pet.

tor
19. aug
2021

Og en lang og god dag til i Hin­lo­pen. Dagen begyn­te med 4 (eller var det 5?) isbjør­ner som var i ferd med fro­kos­ten, åpen­bart så aller­e­de i en stund.

Så fulg­te en god fjell­tur i Lom­fjor­den. Vak­ker utsikt og bra med litt mos­jon.

Og så en sis­te avs­tik­ker til Nord­aus­t­lan­det. Fle­re enn 100 hval­ros­ser som var vel­dig sosia­le med hver­and­re.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

ons
18. aug
2021

Hin­lo­pens­tre­tet kan være helt magisk, i hvert fall hvis været er fint. Det kan jo være gans­ke røff også. Men i dag var den venn­lig mot oss. Hvor skal jeg begyn­ne … det er jo noe man må bare opple­ve selv. Det er van­skel­ig å skri­ve litt, det blir snart en hel bok (det har jeg tid­li­ge­re aller­e­de gjort), men det er jo bare en liten blogg her, skre­vet under­veis hvor det all­tid er en del å gjø­re.
Polarør­ken­lands­ka­pet på Nord­aus­t­lan­det, hva­ler i Hin­lo­pen, og en bre­tur sent på kvel­den på Ves­t­fon­na, en av Nord­aus­t­lan­dets store isbre­er … og det var jo bare én dag!

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

tir
17. aug
2021

Det er på tid å kom­me seg til Hin­lo­pens­tre­tet. Hein­richs man­ge års erfa­ring i Sval­bards far­vann gjør det mulig å ta pas­sas­jen gjen­nom Lady Fran­k­lin­fjor­den og Fran­k­lin­sun­det, hvor vi går i land på Lågøya, med blant annet et besøk til den gam­le fang­sthyt­ta i Moll­buk­ta (nr. 11 i „Sval­bardhyt­ter“) og den sjeld­ne Sabi­ne­måken.

man
16. aug
2021

En his­to­risk eks­kurs­jon til noen av Sval­bards mør­kes­te år, den and­re ver­dens­kri­gen. Det er den berøm­te krigs­værst­as­jo­nen Hau­de­gen på Nord­aus­t­lan­det det er snakk om.

Sene­re ble det en eks­kurs­jon av den vak­res­te og mest spen­nen­de sor­ten en kan bare ten­ke seg. Det var fle­re enn en dusin isbjør­ner som spis­te på en død hval på en småøy på nordsi­den av Nord­aus­t­lan­det. Jeg har ikke ord til å bes­kri­ve det, på ingen språk.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

man
16. aug
2021

En kveld et eller annet sted i Nor­dens­ki­öld­buk­ta, på Nord­aus­t­lan­dets nordsi­de. En liten ilands­tig­ning sent på kvel­den for å hen­te fersk­vann (Arc­ti­ca II har en water­ma­ker, men den har for tiden tatt kvel­den. Ingen pro­blem, det er man­ge steder i natu­ren hvor en kan hen­te vann).

Dri­vis under mid­natt­so­la.

man
16. aug
2021

En his­to­risk eks­kurs­jon til noen av Sval­bards mør­kes­te år, den and­re ver­dens­kri­gen. Det er den berøm­te krigs­værst­as­jo­nen Hau­de­gen på Nord­aus­t­lan­det det er snakk om.

Sene­re ble det en eks­kurs­jon av den vak­res­te og mest spen­nen­de sor­ten en kan bare ten­ke seg. Det var fle­re enn en dusin isbjør­ner som spis­te på en død hval på en småøy på nordsi­den av Nord­aus­t­lan­det. Jeg har ikke ord til å bes­kri­ve det, på ingen språk.

søn
15. aug
2021

Når det er snakk om Nord­kap­pet ten­ker de fles­te vel på Nor­ges berøm­te Nord­kapp. Men Sval­bard har sitt eget Nord­kapp. Også Sval­bards Nord­kapp lig­ger på en øy og den er hel­ler ikke den lands­pis­sen som lig­ger lengst mot nord i områ­det.

Å stå der oppe, i snø­by­ger og noen øye­b­likk her og der med utsikt på Sjuøya­ne, det er noe helt spe­sielt!
Og det sam­me kan man nok si over isbjør­nen som rus­let rundt på et isflak ikke langt bor­te fra oss, med Sjuøya­ne i bak­grun­nen.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

lør
14. aug
2021

Sjø­vei­en var litt hum­pe­te i går, så vi valg­te å kas­te anke­ren i Mos­sel­buk­ta. Egent­lig had­de vi aller­e­de satt kurs for Ver­le­gen­hu­ken og Nord­aus­t­lan­det, men det fikk ven­te litt til været had­de roet seg, noe som iføl­ge vær­mel­dinga skul­le skje i dag.

Så vi fikk en tur i nyde­li­ge omgi­vel­ser, med store stren­der mel­lom sel­ve buk­ten og noen store lagu­ner, med mye driv­ved og dess­ver­re også mye plast.

Lands­ka­pet blir mer vids­trakt og goldt her på øst­siden. Det er mye som har skjedd her i Mos­sel­buk­ta i gam­le dager, Nor­dens­ki­öld had­de hovedk­v­ar­ter­et sitt, Pol­hem, her i 1872-73 og i 1912 kom folk fra den ulykke­li­ge Schrö­der-Stranz-ekspe­dis­jo­nen gjen­tat­te gan­ger gjen­nom områ­det.

Nå har vi satt kurs for Nord­aus­t­lan­det.