Informasjon om Svalbard: gir deg en oversikt over det du trenger å vite om Svalbard, og gir en god introduksjon til området. På norsk er området kjent som Svalbard, mens stedsnavnet som er mest kjent på engelsk og tysk er Spitsbergen. For å gi deg et enkelt, raskt overblikk er introduksjonen delt inn i kapitler:
Trykk på kartet for mer detaljert informasjon og kartinnsyn
Bjørnøya er en liten øy mellom Svalbard og fastlands-Norge
Generell info: Spitsbergen er navnet på hovedøyen, mens Svalbard er det offisielle navnet for hele øygruppen mellom 76°26’N (Bjørnøya) og 80°50’N (Sjuøyane) og 10°30’Ø and 28°10’Ø. Tidligere ble hovedøyen kalt Vest-Spitsbergen; dette navnet er ikke lenger i bruk. Området dekker totalt sett er areal på 62,450 km2, hvorav 39,500 km2 er på hovedøyen Spitsbergen, Edgeøya dekker 5,150 km
2
, Barentsøya 1,300 km2, og Prins Karls Forland 650 km2. Svalbard er under norsk styre og suverenitet, men alle nasjonaliteter har adgang til området (se Svalbardtraktaten). For å beskytte naturmiljøet og kulturminnearven, og for å sikre at reisende er trygge, er det flere lover man må følge – de fleste er gitt etter norsk lov, men mange er også ren sunn fornuft (se her).
Geologi: Veldig variert: Mange kapitler av jordens historie, og et stort ‚utvalg‘ av bergarter er representert her i et relativt live område. Dette inkluderer noen fossilrike sedimentære bergarter i tillegg til forekomst av mineraler som er av økonomisk interesse – hovedsakelig kull. Andre verdifulle mineraler ble undersøkt på 1900-tallet, men gruvedriften av disse var ingen sukksess. Utvinnelse av kull er fortsatt i gang i dag (se de ulike områdene ved å trykke på kartet ovenfor). Det er ingen aktive vulkaner på Svalbard.
Sedimentære lag på Fuglefjellet vest for Longyearbyen.
Landskap: Grunnet geologien og klimaet er landskapet svært variert. Nær vestkysten av Spitsbergen er landskapet alpint, med spisse fjelltinder, og derav fikk Spitsbergen (‚spisse fjell‘) navnet sitt. Sentrale, østlige og vestlige deler på Svalbard har et mer åpent landskap, med platåformede fjell. Det høyeste fjellet ligger nordøst på Spitsbergen (Ny-Friesland): Newtontoppen er 1,713 meter høy, men er ikke særlig iøyenfallende ettersom den er omringet av bredekte platåfjell – i det minste ikke når man ser fjellet fra avstand. Fjellene nær vestkysten tårner over havet med mer enn 1000 meter i høydeforskjell rett mot fjorden, som f.eks. Hornsundtind i Hornsund, Sør-Spitsbergens høyeste fjell med sine 1431 meter, og virker defor mer spektakulære.
Et landskap med kontraster: Platåformede fjell sentralt på Spitsbergen (Dickson Land)
Bredekket fjellandskap nordvest på Spitsbergen (Raudfjord).
Omtrent 60% av landområdet på Svalbard er dekket av isbreer, men tendensen er synkende grunnet klimaendringer. Dalførene med breer varierer lokalt grunnet lokalklima; nedbør, og derfor glasiasjonen i dalen, øker generelt med høyde over havet og mot vest, hvor den største kilden til fuktig luft finnes. I tillegg kommer mye snø med luftmasser fra nord, og derfor er Nordaustland og Kvitøya preget av et vidstrakt brelandskap.
Vest- og nordvestkysten av Spitsbergen har mange spektakulære fjorder, mens nordøst og østlige deler av Svalbard imponerer med sine vidstrakte, avsidesliggende landskap.
Se detaljer om regionene ved å trykke på kartet ovenfor eller på de følgende lenkene:
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.