Storjo (Stercorarius skua)

Den store og kraftige storjoen er den største av fire arter i jofamilien som finnes på Svalbard. Den kan minne om en stor, mørk måke.

Storjo under angrep av ei rødnebbterne i Liefdefjorden.

Beskrivelse: Storjoen er den største i jofamilien (50-58 cm lang, vekt 1,2-1,8 kg) og har en ensfarget mørkebrun fjærdrakt, der bare håndvingene viser hvite flekker på over- og undersiden. Dette er godt synlig når den flyr. Med brede vinger og det kraftige, lett bøyde nebbet minner den om en rovfugl.

Storjo på bakken, Liefdefjorden.

Utbredelse/Migrasjon: Storjoen er en pelagisk fugl som hekker i den østlige delen av Nord-Atlanterens fra Island, via Færøyene og Shetland til Norge. Som hekkefugl ble den observert for første gang på Bjørnøya i 1970 og på Svalbard i 1976. Siden den gang har den etablert seg godt og hekker nå på hele øygruppen, unntatt på det høyarktiske nordøst-Svalbard. Den overvintrer på det åpne Atlanterhavet, litt sør for hekkeområdene.

Feltbiolog med storjo på Bjørnøya.

Biologi: Storjoen liker fisk, særlig når andre har fanget den: Som de andre joene røver den mat. Først og fremst tar den eggene og ungene til andre fugler.

To egg legges i en liten grop på flat tundra og ruges av begge foreldrene i flere uker. Etterpå holder familien seg nær reiret til ungene er flygedyktige.

Annet: Den kraftige storjoen forsvarer reir og unger aggressivt og effektivt, slik at man fort trekker seg frivillig tilbake når man har kommet for nær.

Storjo flyr luftangrep på isbjørn.

Storjoen er ganske lik tyvjoen. På sørhalvkulen finnes flere arter av store joer som ser helt like ut som storjoen.

←Tilbake