Den store og kraftige storjoen er den største av fire arter i jofamilien som finnes på Svalbard. Den kan minne om en stor, mørk måke.
Storjo under angrep av ei rødnebbterne i Liefdefjorden.
Beskrivelse: Storjoen er den største i jofamilien (50-58 cm lang, vekt 1,2-1,8 kg) og har en ensfarget mørkebrun fjærdrakt, der bare håndvingene viser hvite flekker på over- og undersiden. Dette er godt synlig når den flyr. Med brede vinger og det kraftige, lett bøyde nebbet minner den om en rovfugl.
Utbredelse/Migrasjon: Storjoen er en pelagisk fugl som hekker i den østlige delen av Nord-Atlanterens fra Island, via Færøyene og Shetland til Norge. Som hekkefugl ble den observert for første gang på Bjørnøya i 1970 og på Svalbard i 1976. Siden den gang har den etablert seg godt og hekker nå på hele øygruppen, unntatt på det høyarktiske nordøst-Svalbard. Den overvintrer på det åpne Atlanterhavet, litt sør for hekkeområdene.
Biologi: Storjoen liker fisk, særlig når andre har fanget den: Som de andre joene røver den mat. Først og fremst tar den eggene og ungene til andre fugler.
To egg legges i en liten grop på flat tundra og ruges av begge foreldrene i flere uker. Etterpå holder familien seg nær reiret til ungene er flygedyktige.
Annet: Den kraftige storjoen forsvarer reir og unger aggressivt og effektivt, slik at man fort trekker seg frivillig tilbake når man har kommet for nær.
Og til syvende og sist mitt nytt Ceterum censeo:
ny bok
min ny bok, fotoboka «Norwegens arktischer Norden (3): Die Bäreninsel und Jan Mayen» (tysk tekst) er nå i trykk og kan bestilles fra nå av. Klikk her for mer info 🙂
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.
Svalbards hytter gjenstand for lengsel for mange. Selv om øyne og oppmerksomhet som oftest er rettet mot naturen, blir de fleste fascinert av spennende historier om oppdagere og ekspedisjoner, eventyrere og fangstfolk.
Prosjektet inkluderer alt fra ruiner til kjente fangsthytter som Fredheim i Tempelfjorden og Bjørneborg på Halvmåneøya. Haudegenstasjonen på Nordaustlandet som stammer fra krigens dager er med, og det samme gjelder Würzburgerhytta på Barentsøya og Hammerfesthuset på Bjørnøya, Svalbards eldste bygg.