spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
HomeSval­bard info­si­deDyre­liv → Hvit­kinn­gås

Hvitkinngås (Branta leucopsis)

Hvit­kinn­gå­sa på Sval­bard er et popu­lært for­skings­ob­jekt spe­sielt blant neder­landk­ske forske­re i Ny-Åle­sund og der­for vet man ganske mye om dem. Etter en peri­ode med intens jakt var det bare noen få hund­re igjen på Sval­bard mot slut­ten av 1940-tal­let, men i mel­lomtiden har bestan­den tatt seg godt opp igjen.

Hvitkinngås

Hvit­kinn­gås.

Bes­kri­vel­se: Hvit­kinn­gå­sa er en mel­loms­tor gås (58-70 cm lang, vekt 1,5-2 kg) med kon­tras­trik fjærd­rakt, svart hals og del­vis hvitt hode. Den skil­les klart fra de and­re to gåse­ar­te­ne som hek­ker på Sval­bard, kort­nebb­gå­sa og ring­gå­sa.

Av og til blir leu­kis­ti­s­ke hvit­kinng­jess sett, som er stort sett hvi­te på grunn av redu­sert pig­men­te­ring. Det er ikke snakk om albi­nisme.

Leukistisk hvitkinngås

Leu­kis­ti­sk hvit­kinn­gås ved Lon­gyear­ben, juli 2017.

Utbredelse/Migrasjon: Det fin­nes tre regio­ner der hvit­kinng­jess hek­ker: Nor­døst­grøn­land, Sval­bard og Nord­vest-Russ­land, ned til Østersjøom­rå­det. De vik­tigs­te hek­keom­rå­de­ne på Sval­bard er på Tus­enøya­ne og ves­t­kys­ten av Spits­ber­gen. Fug­le­ne fra Spits­ber­gen over­vin­trer i gren­seom­rå­det mel­lom Eng­land og Skott­land, der Bjørnøya er en vik­tig mel­lom­stas­jon under høst­mi­gras­jo­nen. På vei nord stop­per hvit­kinng­jes­se­ne på ves­t­kys­ten av Nor­ge. I slut­ten av mai og i juni, etter vår­mi­gras­jo­nen, er det man­ge hvit­kinng­jess i Advent­da­len og til og med i Lon­gye­ar­by­en, før de drar vide­re til hekke­plas­se­ne.

Hvitkinngjess etter vårmigrasjonen

Hvit­kinng­jess i Advent­da­len i slut­ten av mai, etter vår­mi­gras­jo­nen.

Hvit­kinng­jes­se­ne fra Grøn­land over­vin­trer på Island og på vest­siden av Skott­land. De fra Russ­land over­vin­trer ved kys­ten av Nords­jøen i Tysk­land og Neder­land.

Bio­lo­gi: Hvit­kinng­jess er plan­tee­te­re og eter bare plan­ter og mose.

Fug­le­ne foretrek­ker klip­pe­ter­ras­ser og små øyer i inns­jøer og ved kys­ten som hek­keom­rå­de, uten­for rek­ke­vid­den for fjell­rev. De leg­ger fle­re eller fem egg som ruges i 24-25 dager av hun­nen. Han­nen hol­der seg i nær­he­ten og forsva­rer fami­li­en mot rev og and­re angri­pe­re, om nød­ven­dig. De sis­te åre­ne er isbjørn blitt til av en pla­ge for hek­ken­de hvit­kinng­jess, det skjer nå til og med at den øde­leg­ger hele hekke­pro­duks­jo­nen i noen kolo­nier.

Hvitkinngjess etter forstyrrelse av en fjellrev

Hvit­kinng­jess etter forstyr­rel­se av en fjell­rev.

Så fort unge­ne har klek­ket, for­la­ter fami­li­en hek­kes­tedet og til­brin­ger de nes­te uke­ne i vege­tas­jons­rik tun­dra ved en inns­jø eller på kys­ten, slik at de kan røm­me ut på van­net ved fare. Voks­ne fug­ler byt­ter fjærd­rak­ten i den­ne tiden, slik at de ikke er i stand til å fly i en kort peri­ode. Unge­ne er fly­ge­dy­k­ti­ge når de er 40-45 dager gam­le.

Etter byt­tin­gen av fjærd­rak­ten sam­ler gjes­se­ne seg i stort ant­all på steder med rik vege­tas­jon, der de bei­ter for å øke ener­gi­for­rå­det før høst­trek­ket mot sør. Fami­li­en blir sam­men til vårtrek­ket.

Hvitkinngjess i Ny-Ålesund

Hvit­kinng­jess i Ny-Åle­sund.

Annet: Før i tiden ble hvit­kinng­jess jaget til de var i fare for å bli utryd­det på Sval­bard, men bestan­den har kom­met seg nå. Popu­las­jo­nen er sta­bil og vok­ser, og det var snakk om at begren­set jakt blir til­latt igjen i frem­tiden. Det at svært man­ge fug­ler sam­les på ett sted til en bes­temt tid, som like før høst­trek­ket, fører til at hvit­kinng­jess er vel­dig sår­bar for forstyr­rel­ser.

Til­ba­ke

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 31.03.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php