Generelt: Som navnet sier, består Sjuøane av omtrent sju øyer. Antallet varierer litt, etttersom hvordan man definerer en ‚øy‘.
Øygruppen danner Svalbards utpost mot nord. Rossøya, som er mer et skjær enn en øy, ligger på 80° 50’N. Det er den nordligste øya av Sjuøyane og også Europas nordligste punkt. Isforholdene er ofte vanskelige, men på grunn av en forgrening av Golfstrømmen, er landet ofte tidligere på året tilgjengelig enn andre deler som ligger mer sørøst på Svalbard. Sjuøyane er en del av Nordaust Svalbard Naturreservatet.
Geologi: Fjell av gneis og granitt. Mange store flyttblokker fra det nordlige Nordaustland setter et preg på landskapet. Den fargerike blandingen av magmatiske og metamorfe bergarter, både i grunnfjellet og i steinblokkene, danner nesten et friluftsmuseum om kristalline bergarter og er verdt et besøk.
Flyttblokker på Phippsøya.
Landskap: Øde og steinete landskap med enkelte sletter langs kysten, ellers er terrenget preget av steile fjellsider med markante platåer på toppene: Spesielt Nelsonøya har en veldig iøynefallende form som ligner på en gammeldags flosshatt.
Lavlandet er absolutt verdt et besøk. På avstand virker det kjedelig og øde, men hvis man går i land, er det faktisk mye å se. Flotte gamle strandvoller, iskiler, fargerike stener, lav og enkelte blomster. På mange av strendene ligger det ofte drivved og desverre også mye søppel som er kommet inn med havstrømmene. Det fins ingen isbreer her. Den største øya er Phippsøya. Noen av øyene er så bratte at det er vanskelig å gå i land eller til og med umulig på vanlig måte.
Mager polar ørken på Phippsøya.
Flora og Fauna: Høyt arktisk miljø, tørt og nakent med lite vegetasjon. Den består stort sett av fargerik lav og mose og enkelte steder finner man Svalbardvalmuer og forskjellige sildrearter. Her befinner det seg også små kolonier av sjøfugler, inkludert lundefugler (!) og ismåker. Man kan ofte få et glimt av isbjørn og av og til kan man se flokker av hvalross ved kysten eller på drivisen.
Historie: Navnene på de enkelte øyene forteller mye om historien deres. Phippsøya ble oppkalt etter engelskmannen Phipps, som var i området i 1773 under et forsøk på å nå Nordpolen. Av samme grund var Parry her i 1827. Han fikk en annen øy oppkalt etter seg, og det var selvfølgelig … Parryøya. Nelson (ja DEN Nelson) var i området om bord i en av sine skip som ung kadett, herifra stammer navnet på Nelsonøya. Legenden sier at den unge våghalsen nesten ble offer for en sint isbjørn. Om det stemmer eller ikke, det er ihvertfall hva legenden sier.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.