Sjuøyane

Lage der Sjuøya­ne im Nor­den Sval­bards.

Gener­elt

Som nav­net sier, består Sjuøa­ne av omt­rent sju øyer. Antal­let varie­rer litt, ett­ter­som hvor­dan man defi­ne­rer en ‚øy‘.

Øygrup­pen dan­ner Sval­bards utpost mot nord. Ros­søya, som er mer et skjær enn en øy, lig­ger på 80° 50’N. Det er den nord­ligs­te øya av Sjuøya­ne og også Euro­pas nord­ligs­te punkt.

Ros­søya (til venst­re) og Ves­le Tav­leøya, lengst nord i Sjuøya­ne.

Isfor­hol­de­ne kan være van­skel­i­ge også i dag, men på grunn av en for­gre­ning av gulfs­trøm­men, er øyene ofte tid­li­ge­re på året tilg­jen­ge­lig enn and­re deler som lig­ger mer sørøst på Sval­bard. Sjuøya­ne er en del av Nord­aust Sval­bard Natur­re­ser­va­tet.

Sjuøya­ne Pan­ora­ma

Det fin­nes fle­re sider dedi­kert til enkel­te øyer i Sjuøya­ne, med fle­re bil­der inklu­dert 360 gra­der pan­ora­ma­bil­der og for­skjel­lig informas­jon:

• Phippsøya
• Ros­søya
• Wal­denøya

Geo­lo­gi

Sjuøya­nes fjell består av gneis og gra­nitt. Man­ge store flytt­bl­ok­ker fra det nord­li­ge Nord­aus­t­land set­ter et preg på lands­ka­pet. Den far­ge­ri­ke blandin­gen av mag­ma­tis­ke og meta­mor­fe berg­ar­ter, både i grunnf­jel­let og i stein­bl­ok­ke­ne, dan­ner nes­ten et fri­luft­smu­se­um om kris­tal­li­ne berg­ar­ter og er ver­dt et besøk.

Grunnf­jell på Wal­denøya vest for Sjuøya­ne: gra­nitt med for­skjel­li­ge intrus­jo­ner.

Lands­kap

Sjuøya­ne består av øde og stei­ne­te lands­kap med enkel­te slet­ter langs kys­ten, ellers er ter­ren­get pre­get av stei­le fjells­i­der med del­vis mar­kan­te pla­tåer på top­pene. På de stør­re øyene (Phippsøya, Mar­ten­søya, Par­ry­øya) fin­nes det for­bin­del­ser av slettel­and mel­lom de stei­ne­te fjellhau­ge­ne.

Phippsøya, den størs­te øya i Sjuøya­ne, sett fra sør mot nord.

Lav­lan­det er abso­lutt ver­dt et besøk. På avstand vir­ker det kje­de­lig og øde, men hvis man går i land, er det fak­tisk mye å se. Her er det flot­te gam­le strand­vol­ler, iski­ler, far­ge­ri­ke ste­ner, lav og enkel­te blom­s­ter. På man­ge av stren­de­ne lig­ger det ofte driv­ved og des­ver­re også mye søp­pel som er kom­met inn med hav­strøm­me­ne. Det fins ingen isbre­er på Sjuøya­ne. Den størs­te øya er Phippsøya. Noen av øyene er så brat­te at det er van­skel­ig å gå i land eller til og med umu­lig på van­lig måte.

Nel­sonøya har en vel­dig iøy­ne­fal­len­de form som ligner på en gam­mel­dags floss­hatt. 

Nel­sonøya ligner med sin spe­si­ell form på en gam­mel­dags hatt.

Flo­ra og Fau­na

Høyt ark­tisk mil­jø, tørt og nakent med lite vege­tas­jon. Den består stort sett av far­ge­rik lav og mose og enkel­te steder fin­ner man Sval­bard­val­muer og for­skjel­li­ge sil­d­re­ar­ter.

Sval­bard­val­mue på Phippsøya.

Her og der fin­nes det også små kolo­nier av sjø­fug­ler, inklu­dert lun­de­fug­ler (!) og ismåker. Det er ikke uvan­lig å se isbjørn i områ­det og hel­ler ikke med flok­ker av hval­ross ved kys­ten eller på dri­vi­sen.

Isbjørn, Sjuøya­ne.

His­to­rie

Nav­ne­ne på de enkel­te øyene fortel­ler mye om his­to­ri­en deres. Phippsøya ble opp­kalt etter engelsk­man­nen John Con­stan­ti­ne Phipps, som var i områ­det i 1773 under et for­søk på å nå Nord­po­len. Av sam­me grund var Par­ry her i 1827. Han fikk en annen øy opp­kalt etter seg, og det var selv­føl­ge­lig … Par­ry­øya. Nel­son (ja DEN Nel­son) var i områ­det om bord i et av Par­ry sine skip som ung kadett, herif­ra stamm­er nav­net på Nel­sonøya. Legen­den sier at den unge våg­hal­sen nes­ten ble offer for en sint isbjørn. Om det stem­mer eller ikke, det er ihvert­fall hva legen­den sier.

Den berøm­te svens­ke opp­dage­ren Nils Adolf Erik Nor­dens­ki­öld besøk­te og kart­lag­de Sjuøya­ne i 1963. I 1894 måt­te ame­ri­ka­ne­ren Wal­ter Well­man til­brin­ge noen uker på Wal­denøya etter at ski­pet sitt var gått tapt i isen. Ellers er det ikke mye av stør­re his­to­risk betyd­ning som har skjedd i det­te avsi­des­lig­gen­de områ­det.

Den­ne hyt­ta i Isflak­buk­ta på Phippsøya ble bygd i 1936 i reg­je­ri­n­gens oppd­rag som nødhyt­te, en av gans­ke få på Sval­bard som ble bygd til det­te for­må­let. Den ble aldri brukt og den er den enes­te hyt­ta på Sjuøya­ne.

Bil­de­gal­le­ri Sjuøya­ne

Noen inn­trykk fra Sjuøya­ne inklu­dert Wal­denøya.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

←Til­ba­ke