Biskayarhuken

Bis­ka­yar­hu­ken lig­ger på Spits­ber­gens nord­kyst, øst for Raud­fjor­den.

Bis­ka­yar­hu­ken lig­ger på nordsi­den av Spits­ber­gen, øst for Raud­fjor­den. Den lil­le hal­vøya lig­ger vel­dig utsatt til og der­for er den bare tilg­jen­ge­lig under gode vær­for­hold.

Men det er gans­ke åpen­bart at havet langt fra all­tid lig­ger rolig og stil­le her, spe­sielt hvis man ten­ker på at den sma­le over­gan­gen fra fast­lan­det til den ves­le hal­vøya var gans­ke bred for ikke så len­ge siden på 1900-tal­let. Hver enes­te storm bidrar til at hal­vøya vil bli til en øy i en fremt­id som knapt lig­ger vel­dig langt bor­te.

For­bin­dels­en mel­lom Bis­ka­yar­hu­ken og Spits­ber­gen er utsatt til kraft­ig eros­jon (2022).

Som nav­net anty­der er det gans­ke mye som har skjedd på Bis­ka­yar­hal­vøya i gam­le dager. De førs­te som kom hit var hval­fan­ger­ne tid­lig på 1600-tal­let. Det var først og fremst neder­len­der­ne og eng­len­der­ne som drev med hval­fangst på Spits­ber­gen på den­ne tiden, men under de førs­te tiden tok de erfar­ne bas­ke­re med seg opp. Så snart man had­de lært job­ben selv måt­te bas­ker­ne fin­ne seg annet arbeid hjem­me og bare nav­net til deres hjem­land fikk bli igjen på kar­tet i nord. Ved siden av nav­net fin­nes det et lite grav­felt fra den­ne tiden som min­ner oss om hval­fan­ger­ne i dag. Litt len­ger nord på Bis­ka­yar­hal­vøya lig­ger det en ensom grav med vak­ker utsikt over havet. Det var sik­kert en mann høye­re opp i hir­ar­ki­en, kan­skje en kapt­ein eller en leder av en fang­st­båt, som ble grav­lagt her.

Hval­fang­er­grav Bis­ka­yar­hu­ken.

Bis­ka­yar­hu­ken Pan­ora­ma 1: Hval­fang­er­kir­ke­gård og hyt­tetuf­ter

I nær­he­ten av grav­fel­tet er det res­ter etter to hyt­ter. Den eld­re var en fang­sthyt­te, anta­ge­lig byg­get i 1927 av Sven Oll­son («Stock­holm-Sven», som blant annet også byg­get hyt­te­ne på Vel­komst­pyn­ten i Wood­fjor­den og Bruce­n­eset i Raud­fjor­den). Fang­sthyt­ta på Bis­ka­yar­hu­ken brant ned ved en ulykke forår­sa­ket av bri­tis­ke geo­lo­ger i 1959. Geo­lo­ger­ne byg­get en ny hyt­te noen få meter unna i 1961, men den er også bor­te for godt.

Var­de og utsikt mot sør.

Bis­ka­yar­hu­ken Pan­ora­ma 2: fjell­topp (sør­si­de)

Rett nor­døst for grav­fel­tet lig­ger et lite fjell. Beteg­nel­sen «fjell» er nok litt over­dre­ven siden høy­den lig­ger på 41 meter 🙂 men utsik­ten er lik­e­vel helt upåkla­ge­lig! Her står vi på sør­si­den av top­pen …

Bis­ka­yar­hu­ken Pan­ora­ma 3: fjell­topp (nordsi­de)

… og her står vi på nordsi­den, bare noen meter bor­te fra posis­jon 3.

Bis­ka­yar­hu­ken Pan­ora­ma 4: nordspis­sen av hal­vøya

Og her står vi på nordspis­sen av Bis­ka­yar­hu­ken. Stedet lig­ger ikke mer enn 500 meter nord for grav­fel­tet fra hval­fangst­tiden ved sørspis­sen av hal­vøya hvor vi begyn­te med den­ne lil­le vir­tu­el­le turen. Her på nor­si­den står en vak­ker var­de – en av fle­re i områ­det. Det var man­ge ekspe­dis­jo­ner som kom gjen­nom områ­det på 1900-tal­let og sene­re og de fles­te av dem byg­get man­ge var­der for å mar­ke­re et sted eller som hjel­pe­mid­del under kart­leg­gings­ar­bei­det.

Men én ting er bra sik­kert: utsik­ten her­f­ra over nor­dis­ha­vet på en go’værsdag er helt fan­tas­tisk!

Bis­ka­yar­hu­ken – bil­de­gal­le­ri

Til syven­de og sist: noen inn­trykk fra Bis­ka­yar­hu­ken.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

←Til­ba­ke