Svea Nord var den størs­te kull­gru­ven som noen­sin­ne ble dre­vet på Sval­bard. Den til­hø­rer gru­ve­kom­pl­ek­set rundt Sveagru­va i Van Mijenfjor­den, sam­men med sel­ve boset­nin­gen, hav­nen på Kapp Ams­ter­dam og gru­ven i Lun­ckef­jel­let.

Svea Nord ble åpnet i 2001. Med en fløts­mek­ti­ghet opp til 6 m ble det mulig å pro­du­se­re opp til 3 mil­lio­ner tonn kull i året. Det er ikke vel­dig mye sett i et glo­balt per­spek­tiv, men abso­lutt rekord på Sval­bard. Her var det gode pen­ger å tje­ne for gru­ve­sels­ka­pet Store Nor­ske Spits­ber­gen Kul­kom­pa­ni i fle­re gode år rundt 2008.

Kul­la­ge­ne i Svea Nord var 4-6 m tjuk­ke og drif­ten med longwall-meto­den resul­ter­te peri­ode­vis i gode inn­tek­ter.

Men så gikk det nedo­ver med pri­sene på ver­dens­mark­edet og det ble kri­se i Sval­bards kull­gru­ver. Fra og med 2014 måt­te man­ge gru­ve­bu­ser ta avskjed og sels­ka­pet måt­te gå inn for støt­te fra eie­ren – reg­je­ri­n­gen – for å kun­ne vide­re­fø­re drif­ten. Først gikk sta­ten med på det men i 2015 ble det bes­lut­tet å set­te gru­ve­ne i driftsh­vi­le, med muli­ghet til å gje­nopp­ta drif­ten i fremt­iden. Men slik skul­le det ikke bli. I 2017 det bes­lut­tet å avvik­le gru­ve­drif­ten i Svea-gru­ve­ne.

Lun­ckef­jel­let-gru­ven ble ned­lagt aller­e­de for et år siden. Den­ne gru­ven var drifts­klar i 2013, men kom aldri inn i pro­duk­tiv drift.

En av man­ge hoved­tun­nel­ler i Svea Nord. Gru­veutstyr står klart til avtrans­port før gru­ven sten­ges i mars.

Nå skal Svea Nord sten­ges i mars etter mye mate­ria­ler og reds­ka­per er bragt ut av fjel­let for sene­re utskip­ning.

Sel­ve boset­nin­gen Sveagru­va skal også fjer­nes, bort­sett fra noen kul­tur­min­ner. Om noen år skal nes­ten ingen­ting min­ne om at det bod­de men­nes­ker her i man­ge år og at det var kull­gru­ve­drift og indus­tri her gjen­nom et århund­re. Å sten­ge Svea Nord er et stort skritt i den­ne pro­ses­sen, som i sin hel­het er vel­dig uvan­lig i et Sval­bard-per­spek­tiv: nå fjer­nes en hel liten gru­ve­by mens det var van­lig i man­ge år å la ting og tang lig­gen­de igjen hvor de falt, med mind­re de var ver­diful­le nok slik at avtrans­port ville reg­ne seg.

Geo­log Mal­te Joch­mann og berg­in­ge­niør Kris­tin Løvø hen­ter noen sis­te biter kull ut av Svea Nord i viten­ska­pets navn i desem­ber 2019.

I desem­ber 2019 fikk jeg den sjeld­ne anled­nin­gen til å besøke Svea Nord sam­men med geo­lo­ger. Mens de tok sine prø­ver tok jeg mine bil­der så langt det var mulig. Du kan se noen av resul­ta­te­ne på den­ne siden om Svea Nord. I den­ne sam­men­hen­gen ble også fle­re and­re sider ska­pet for å gjø­re gru­ve­by­en Sveagru­va, hav­ne­an­leg­get på Kapp Ams­ter­dam og gru­ven i Lun­ckef­jel­let digi­talt tilg­jen­ge­lig mens hele kom­pl­ek­set blir stengt og ryd­det opp. Det fin­nes også en side med en over­sikt om hele Svea-områ­det.

To per­soner, beg­ge fra Tysk­land, er omkom­met i et skre­du­lykke på Fri­dt­jov­breen sør for Barents­burg. Beg­ge var med et gui­ded tur­føl­ge med Arc­tic Tra­vel Com­pa­ny i Barents­burg. Alt som legen fra Lon­gye­ar­by­en kun­ne gjø­re da han kom til ulykkel­ses­tedet var å erklæ­re dem omkom­met.

Sys­sel­man­nen har tatt de van­li­ge skritt å vars­le de pårø­ren­de og lokals­ty­ret i Lon­gye­ar­by­en har eta­blert et kri­se­team for å hjel­pe per­soner i Barents­burg og Lon­gye­ar­by­en etter behov.

Isbjør­nen som døde under trans­por­ten i heli­ko­pter­et i slut­ten av janu­ar vei­de bare 62 kg. Det­te er et av de førs­te resul­ta­te­ne etter obduks­jo­nen. Det betyr at det må ha vært enten et ung­dyr eller en vel­dig mager og utsul­tet bjørn.

Til og med en toå­rig ungbjørn skul­le ha vært bety­de­lig tyng­re enn 62 kg og sam­men med mora. En enå­rig bjørn uten mora har nep­pe en sjan­se til å overle­ve ale­ne.

Også en vok­sen bjørn på 62 kg kan antas å ha dår­li­ge over­le­vel­sess­jan­ser.

Men det­te er for tiden spe­ku­la­tiv. For­skjel­li­ge vev­sprø­ver skal nå ana­ly­se­res for fin­ne ut hvor­dan bjør­nen døde, men det vil ta fle­re uker til resul­ta­te­ne fore­lig­ger.

Ung isbjørn sam­men med mora. Den lil­le bjør­nen var omt­rent 20 måne­der gam­mel og vei­de sik­kert godt over 60 kg da bil­det ble tatt.

Det fin­nes også nye opp­ly­s­nin­ger om bjør­nene som besøk­te Lon­gye­ar­by­en til slut­ten av desem­ber: DNA-ana­ly­ser av for­skjel­li­ge prø­ver vis­te at det var fak­tisk minst to for­skjel­li­ge indi­vi­duer som besøk­te byen i rom­ju­la.

Sval­bard­trak­ta­ten ble signert i Ver­sailles for 100 år siden, den 09. febru­ar 1920. Trak­ta­ten sik­rer Nor­ge suver­eni­te­ten over «Spits­ber­gen øygrup­pen», men defi­ne­rer også noen begrens­nin­ger. Les mer om sel­ve trak­ta­ten her på spitsbergen-svalbard.no.

Den nor­ske ambassa­dø­ren i Paris, Fre­d­rik Wedel Jarls­berg,
signe­rer Sval­bard­trak­ta­ten 09. febru­ar 1920 i Ver­sailles.

Trak­ta­ten ble drøf­tet i for­hand­lin­ger over fle­re måne­der i Ver­sailles i 1919. Fre­d­rik Wedel Jarls­berg ledet den­ne pro­ses­sen på vegne av Nor­ge; men trak­ta­ten var et resul­tat av man­ge års poli­tisk arbeid som ble gjort av man­ge per­soner inklu­dert Fri­dt­jof Nan­sen.

Den ori­gi­na­le teks­ten bru­ker ordet «Sval­bard» ikke i det hele tatt, så det er kan­skje mer his­to­risk kor­rekt å kal­le trak­ta­ten for Spits­berg­entrak­ta­ten.

Før trak­ta­ten kun­ne tre i kraft måt­te man­ge og del­vis over­lap­pen­de krav på store områ­der av gru­ve­drifts­be­drift­er fra for­skjel­li­ge land sort­e­r­es. Det var ikke før 1925 at trak­ta­ten kun­ne over­fø­res til nas­jo­nal lov som tråd­te i kraft den 14. august. På den­ne dagen kun­ne alt­så det nor­ske flag­get hei­ses på Skjæringa i Lon­gye­ar­by­en og det er den­ne datoen som man­ge i dag ser på som Sval­bards nas­jo­nal­d­ag.

Trak­ta­ten gjel­der fort­satt uten end­rin­ger. Det er ueni­ghet angåen­de mari­ti­me øko­no­mis­ke ret­ti­ghe­ter innen­for den øko­no­mis­ke sonen (200 mil), men uten­for ter­ri­to­ri­al­far­van­net (12 mil sonen). Den­ne sone­rin­gen ble inn­ført mye sene­re enn 1920 og den ble der­for ikke behand­let i trak­ta­ten. Nor­ges syn på saken er at Nor­ge har eks­klu­si­ve ret­ti­ghe­ter i det­te områ­det, noe som and­re reg­je­ri­n­ger sier seg uenig i. Det­te inklu­de­rer Lat­via, som til­tråd­te trak­ta­ten som det sis­te lan­det i juni 2016 (noen måne­der etter Nord-Korea) og Russ­land. Den rus­sis­ke uten­riks­mi­nis­te­ren Lavrov har nylig uttalt mis­nøye med det han opp­fat­ter som ure­tt­fer­di­ge begrens­nin­ger av rus­sis­ke akti­vi­te­ter på Spits­ber­gen med tan­ke på fis­ker­i­ret­ti­ghe­ter, bruk av heli­ko­pter og utvi­del­ser av ver­neom­rå­der. Den rus­sis­ke reg­je­ri­n­gen for­ven­ter bila­te­ra­le for­hand­lin­ger i dis­se sakene. Den Nor­ske reg­je­ri­n­gen ser der­imot ingen behov for for­hand­lin­ger.

Med­lems­land i Sval­bard­trak­ta­ten.

100-års­ju­bi­leet fei­res i dag i Lon­gye­ar­by­en, for­skjel­li­ge steder i Nor­ge og i and­re land gjen­nom fored­rag og arran­ge­men­ter.