Kongsfjorden

Kongsfjor­den.

Bil­de­gal­le­ri­er Kongsfjor­den

Det fin­nes fle­re bil­de­gal­le­ri­er nederst på den­ne siden for å illus­tre­re for­skjel­li­ge spen­nen­de steder og litt av natu­ren og kul­tur­min­nene som en kan fin­ne der.

• Kongsfjord gal­le­ri 1: Amund­sen & Co – Ny-Åle­sund
• Kongsfjord gal­le­ri 2: Ny Lon­don & Co – Blom­strand­hal­vøya
• Kongsfjord gal­le­ri 3: Kong­s­ve­gen, Krone­breen & Co – isbree­ne
• Kongsfjord gal­le­ri 4: Jut­tahol­men, Sig­rid­hol­men & Co – Lové­nøya­ne

Utsikt fra Blom­strand­hal­vøya over Kongsfjor­den.

Gener­elt: Kongsfjor­den og Ny-Åle­sund

Områ­det byr på en vak­ker og mang­fol­dig natur med man­ge fjor­der og bukter. His­to­risk inter­es­sant. Hvert år kom­mer man­ge besøken­de til Ny-Åle­sund. Turis­tene ankom­mer boset­nin­gen som regel med små og i sti­gen­de grad også med store båter. Deler av områ­det lig­ger innen­for Nord­vest-Spits­ber­gen nas­jo­nal­park og er der­med fre­det. Lové­nøyene, noen av småøyene på nordsi­den av Blom­strand­hal­vøya og Kapp Guis­sez mel­lom Kongs- og Kross­fjor­den er fug­le­re­ser­va­ter. Her har man man ikke har lov å gå i land mel­lom 15. mai og 15. august. Ossi­an Sars­fjel­let er et natur­re­ser­vat, her er det ikke lov å tel­te og det er ikke lov å gå i land for turis­ter.

Ny-Åle­sund er et populært sted for turis­ter. Hvert år kom­mer man­ge besøken­de, noe som ikke alle som job­ber i den lil­le byen er sær­lig glad for. Av den grunn er det satt opp spe­si­el­le reg­ler for turis­tene (hold dere innen­for boset­nin­gen, hold dere på veiene, ikke gå inn i and­re bygn­in­ger enn de offent­li­ge, ikke rør noe viten­ska­pe­lig uts­tyr, ikke fors­tyrr dyre­ne). En annen populær desti­nas­jon er Blom­strand­hal­vøya med den gam­le mar­mor­gru­ven Ny-Lon­don, sin inter­es­san­te flo­ra, fau­na, his­to­rie og flot­te turm­u­li­ghe­ter. Siden 2015 har antall stør­re far­tøy og besøker­strøm­men blitt gans­ke kraft­ig redu­sert på grunn av for­bu­det mot tungol­je som driv­stoff.

Hus i Ny-Åle­sund foran fjell- og isbree-kulis­sen i ind­re Kongsfjor­den.

Len­ger inn i Kongsfjor­den kan man beund­re de vak­re isbree­ne.

Pan­ora­ma­er i Kongsfjor­den

Selv­føl­ge­lig har jeg fle­re vak­re 360-gra­der-pan­ora­ma­bil­der på den­ne hjem­mesi­den slik at du kan her og nå ta noen kjapp­tu­rer til for­skjel­li­ge steder i det­te vak­re områ­det:

• Ny-Åle­sund: vir­tu­ell tur gjen­nom boset­nin­gen.
• Blom­strand­hal­vøya: Ny Lon­don (Marb­le Island) – den gam­le mar­mor­gru­va.
• Blom­strand­hal­vøya: Brat­lie­kol­len – utsikt over Kongsfjor­den (I).
• Blom­strand­hal­vøya: Irgens­fjel­let – utsikt over Kongsfjor­den (II)
• Blom­strand­hal­vøya: grot­to.
• Blom­strand­hal­vøya: fle­re grot­ter.
• Lové­nøya­ne: Jut­tahol­men. En liten men vak­ker øy i Lové­nøya­ne.
• Lové­nøya­ne: Sig­rid­hol­men. Nok en av Lové­nøya­ne og en natur­per­le!
• Lové­nøya­ne: Mid­thol­men. Nok en av Lové­nøya­ne, de er bare så vak­re.
• Ossi­an Sars­fjel­let. Natur­re­ser­vat med vak­ker utsikt, rikt plan­te­liv og fuglef­jell.
• Tyskehyt­ta: Her, i nær­he­ten av de store isbree­ne, over­vin­tret en grup­pe for­ske­re fra Den tyske demo­kra­tis­ke repu­blikk så tid­lig som i 1964-65.

Roald Amund­sen i Ny-Åle­sund i nær­he­ten av det «Blau­es Haus»
(«Det «blå huset» plei­de å være den gam­le Kol­dew­ey-Stas­jo­nen til det tyske Alfred-Wege­ner-Insti­tuttet).

Geo­lo­gi

Variert. I Kongsfjor­den er den geo­lo­gis­ke sam­men­set­nin­gen rela­tiv kom­pli­sert. På nordsi­den fin­ner man svakt meta­mor­fe grunnf­jell-kar­bo­na­ter («mar­mor»), for eks­em­pel på Blom­strand­hal­vøya. Her var det til og med et par opti­mis­ter som gjen­nom­før­te enkel­te gru­ve­drift-for­søk (se avs­nitt om his­to­rie). Innerst i Kongsfjor­den fin­ner man hovedsa­ke­lig sedi­men­ter fra Devon til Per­mo­kar­bon. Dis­se ble også ble ster­kt defor­mert i den ned­re ter­tiær, men de er ikke meta­mor­fis­ke. Sam­men­set­nin­gen av rød sand­stein og kon­glo­me­rat fra devon ( «Old Red») og gul-bru­ne, yng­re kalk­stein og sand­stein, som på grunn av de all­s­i­di­ge deformas­jo­nene lig­ger oppå eller ved siden av hver­and­re nær­me grunnf­jel­let, er et fan­tas­tisk syn. De som inter­es­se­rer seg for geo­lo­gi, kan iakt­ta berg­ar­ter fra grunnf­jell til øvre paleo­zoi­kum (Old Red og per­mo­kar­bon) med kla­re fold­nin­ger og fors­tyr­rel­ser innerst i Kongsfjor­den. Det­te er vir­ke­lig inter­es­sant!

Rundt omkring på Blom­strand­hal­vøya lig­ger påfal­len­de store stein­bl­ok­ker, del­vis av gro­ve Old Red kon­glo­me­ra­ter samt noen av leir­ski­fer som ligner utro­lig på forst­einet tre.

Geo­lo­gisk mosa­ikk øst for Kongsfjor­den. Påfal­len­de er den rød­li­ge Old Red med lag av har­de per­mo­kar­bo­nis­ke kar­bo­na­ter på top­pen.

Brøg­ger­hal­vøya består av en samens­et­ning av blandt annet stein fra grunnf­jell, per­mo­kar­bon og sand­stein samt kon­glo­me­ra­ter. De sist­nevn­te inne­hol­der kull og var grunn­la­get for kull­in­dus­trien i Ny-Åle­sund som ble dre­vet fram til 1962. Både den ster­ke deformas­jo­nen av kul­let som lig­ger under havets over­fla­te og det høye meta­ninn­hol­det, noe som gjen­tat­te gan­ger før­te til mineeks­plos­jo­ner og der­med til alvor­li­ge ulykker, bidro til at gru­ven ble ned­lagt. Grun­nen som utløs­te ned­leg­gel­sen var en eks­plos­jon som før­te til fle­re døds­fall.

Lands­kap

Variert, også på grunn av den geo­lo­gis­ke sam­men­set­nin­gen (se oven­for). Fjell, som for det mes­te er dek­ket med is, inn­lan­det som er pre­get av isbre­er og store kal­ven­de isbre­er i ind­re Kongsfjord. Ved Kong­s­ve­gen kom­mer det røde smel­tevan­net ut under vann fra breen, som har fått sin far­ge av pul­ve­ri­ser­te Old Red-stei­ner. Berømt er de Tre Kro­ner, tre karak­te­ris­tis­ke fjell­top­per øst for Kongsfjor­den: Svea, Dana, Nora (Sveri­ge, Dan­mark, Nor­ge). På sør­si­den av Kongsfjord og ved inn­gan­gen av fjor­den er lands­ka­pet for det mes­te flatt og isfritt.

Krone­breen to av de tre berøm­te fjel­le­ne Tre Kro­ner i vak­kert sep­tem­ber­lys.

Flo­ra og Fau­na

Enkel­te steder, der hvor ter­ren­get til­la­ter det, fin­ner man vak­ker tun­dra-vege­tas­jon. Dyre­li­vet består hovedsa­ke­lig av fle­re fug­le­ar­ter, for eks­em­pel polar­lom­vi og krykkje, som sam­ler seg på brat­te klip­per i for­skjel­li­ge fugle­ko­lo­nier.

Tun­draom­rå­de­ne er vik­ti­ge sam­lings­steder for gjess, sær­lig for hvitkinn­gå­sa. På øyene hek­ker et stort antall av ærfug­ler.

På tun­draen lever både fjell­rev og Sval­bar­d­rein. I Ny-Åle­sund fin­ner man også et variert dyre­liv: hvitkinn­gås, rev og rød­nebb­ter­ner. Sist­nevn­te nøler ikke med å angri­pe men­nes­ker når den føler seg truet. Hvis det­te skjer, er det bes­te man kan gjø­re å fjer­ne seg fra stedet, man bør ihvert­fall ikke slå etter dem. And­re fug­ler som hol­der til her er: havel­ler og av og til ismåker ved hun­de­går­den samt en rek­ke and­re inter­es­san­te fug­le­ar­ter.

Fjell­joa er en sjel­den fugl som vi kan, hvis vi er hel­di­ge, obser­ve­re på Blom­strand­hal­vøya. Fug­len hek­ker bare noen få steder på Sval­bard.

Fuglef­jell på Ossi­an Sars­fjel­let med krykkjer og polar­lom­vier.

His­to­rie

Kongsfjor­den var kjent aller­e­de av hval­fan­ger­ne og i Engels­buk­ta syd for Kongsfjor­den har man opp­daget gra­ver og res­ter fra ovner som ble brukt til å koke hvalspekk. Her fant man i det 17. århund­re kull­fo­re­kom­s­ter i form av stei­ner og grus på stran­den på sør­si­den av Kongsfjor­den, den gang kalt Kings Bay.

Gru­ve­drif­ten star­tet først i det 20. århund­re der hvor Ny-Åle­sund lig­ger i dag. Utvin­nin­gen tok lang tid og ble gjen­tat­te gan­ger avbrutt av øko­no­mis­ke og tekno­lo­gis­ke pro­blemer samt av kri­gen. I 1962 ble gru­ven lagt ned etter fle­re gru­veu­lykker med man­ge døds­fall.

I dag har man­ge forsk­nings­sta­jo­ner fra for­skjel­li­ge land eta­blert seg i Ny-Åle­sund. Her dri­ver for­skjel­li­ge nas­jo­ner hver sine stas­jo­ner, som for eks­em­pel det tyske Alfred Wege­ner Insti­tuttet ‘Kol­dew­ey Sta­ti­on’ som er et helå­rig forsk­nings­an­legg.

Kol­dew­ey Stas­jo­nen («Det blå huset»): kul­tur­elt til­behør.

Vik­ti­ge­re for polar­his­to­ri­en er ekspe­dis­jo­nene til fly­pion­e­re­ne Roald Amund­sen, Richard Byrd og Umber­to Nobi­le i det 20. århund­re.

For­tøy­nings­mas­ten der Amund­sen og Nobi­le star­tet sine luft­skipek­spe­dis­jo­ner.

På Kva­de­hu­ken ved inn­gan­gen til Kongsfjor­den sto det en norsk målestas­jon fra 1920 til 1924.

Inter­es­sant og spe­sielt for Spits­ber­gen på den­ne tiden, er gru­ve­drif­ten på Blom­strand­hal­vøya. Tid­lig i det 20. århund­re­de eta­bler­te det engels­ke Nor­t­hern Explo­ra­ti­on Com­pa­ny anlegg for å utvin­ne mar­mor. Etter et par som­re med prø­ve­drift, ble drif­ten lagt ned. I dag kan man for­satt se res­ter etter drif­ten.

Hus fra den tiden da det var gru­ve­drift på Blom­strand­hal­vøya: Ny Lon­don
(også kjent som «Marb­le Island» eller «Camp Mans­field»).

Kongsfjord gal­le­ri 1: Amund­sen & Co – Ny-Åle­sund

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Kongsfjord gal­le­ri 2: Ny Lon­don & Co – Blom­strand­hal­vøya

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Kongsfjord gal­le­ri 3: Kong­s­ve­gen, Krone­breen & Co – isbree­ne

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Kongsfjord gal­le­ri 4: Jut­tahol­men, Sig­rid­hol­men & Co – Lové­nøya­ne

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

←Til­ba­ke