spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  
Marker
HomeSvalbard infosideDyreliv → Tyvjo

Tyvjo (nynorsk: tjuvjo)

Tyvjoen kan være litt av en dårlig nabo: den går på angrep mot krykkjer og trakasserer dem til de dropper byttet eller til og med kaster opp det de har spist. Andre fuglers reir er heller ikke sikker mot tjuvjoens overgrep.

Tyjo

Tyvjo, Hornsund

Beskrivelse: Tyvjoen er en mellomstor jo (lengde 46 cm med halefjær, vekt 350-600 g). Den har en kontrastrik fjærdrakt med mørkt hode, lys hals og mørk rygg og vinger. Den kan lett forveksles med polarjoen eller fjelljoen, som begge er mye sjeldnere. Særtrekk er størrelsen (fjelljoen er litt mindre og har mer elegant kroppsbygning) og halen (tydelig lengre enn både hos fjell- og polarjoen, sistnevnte har også en karakteristisk skjeformet hale).

Ved siden av denne «vanlige» varianten nnes en mye sjeldnere, mørkere variant av tyvjoen som er sjelden på Svalbard. Den oppholder seg vanligvis lenger sør.

Utbredelse/Migrasjon: Under hekkesesongen finnes tyvjoen langs alle nordlige kyster rundt Arktis og sub-Arktis. På Svalbard finnes den overalt, men for det meste på vest- og nordkysten. Den overvintrer på åpent hav, antakeligvis foran kysten til Vest- og Sørvest-Afrika.

Biologi: På Svalbard hekker tyvjoen parvis på flat tundra, ofte på flat bakke med god utsikt, der den forsvarer reiret sitt aggressivt mot potensielle angripere. I begynnelsen av juni kommer den til hekkeområdene i nord, og den drar nesten alltid tilbake til samme sted. Den legger som oftest to egg i begynnelsen av juli og begge foreldrene ruger på dem i 26 dager. Kort tid etter klekkingen forlater familien reiret. Begge foreldrene forblir med ungene til de er flygedyktige etter omtrent fem uker.

Som navnet tilsier, jakter tyvjoen ikke alltid selv, men stjeler gjerne bytte fra andre fugler som krykkjer eller polarlomvier. Den angriper dem i luften til offeret slipper byttet eller gulper maten opp igjen. Ellers spiser den også andre fuglers egg og unger. I andre hekkeområder er også gnagere en viktig næringskilde, noe som imidlertid ikke gjelder for Svalbard, siden det ikke finnes mus eller lemen her.

Tyvjo

Av alle joer er tyvjoen mest vanlig på Svalbard.

Annet: Tyvjoen er den jo-arten som forekommer mest på Svalbard, populasjonen der antas å være på 1000 hekkepar. Den finnes ofte på flat tundra. På grunn av den godt kamuflerende fjærdrakten er den ikke spesielt synlig. Ofte prøver en voksen fugl å late som om den er skadet for å indikere at den er et lett bytte og så lede angriperen vekk fra reiret. Kommer man for nær, forsvarer tyvjoen seg aggressivt og angriper både ekte og antatte angripere i stup. I slike tilfeller hjelper det å trekke seg raskt tilbake – ikke ta bilder av reiret, slik at eggene ikke kjøles ned eller blir til bytte for andre rovdyr.

Tilbake

Siste modifikasjon: 28.01.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php