Svea Nord: Svalbards største kullgruve

Svea Nord er en kull­gruve som utgjør en del av den nor­ske gru­ve­by­en Sveagru­va. Svea Nord åpnet i 2001 og noen år framo­ver var den den vik­tigs­te kull­gru­ven til det Store Nor­ske Spits­ber­gen Kull­kom­pa­ni (SNSK), som også eier og dri­ver gruve 7 i nær­he­ten av Lon­gye­ar­by­en. Den årli­ge pro­duks­jo­nen i Svea Nord var mak­si­malt 3 mil­lio­ner tonn. I for­hold til ver­dens­mark­edet er ikke det­te mye, men på Sval­bard er det den størs­te årli­ge kull­meng­den som noen gang har blitt pro­du­sert. Det­te er også et resul­tat av den impon­e­ren­de tykkel­sen på kull­fløt­sen i Svea på opp­til 6 meter. På grunn av det­te, had­de SNSK gode inn­tek­ter med kull­drif­ten i Svea Nord i fle­re år. Det er ikke ofte at man kan tje­ne pen­ger med kull­drift på Sval­bard og der­for var den lønn­som­me gru­ve­drif­ten i Svea noe helt spe­sielt.

Gru­ve­drif­ten i Svea Nord ble avs­lut­tet i 2015. Aller­e­de i 2013 had­de SNSK åpnet en ny kull­gruve på Lun­ckef­jel­let litt len­ger nord på øya, men den fikk de aldri til å gå i pro­duks­jon. Årsa­kene kun­ne man fin­ne innen­for poli­tikk og øko­no­mi. I 2017 bestem­te den nor­ske reg­je­ri­n­gen seg, som eier av SNSK, å set­te en stop­per for all kull­drift i Sveagru­va, inklu­dert Svea Nord og Lun­ckef­jel­let.

Oppryd­nin­gen fore­går i skri­ven­de stund (febru­ar 2020) i Svea Nord. Mye uts­tyr og mate­ria­ler hen­tes ut av fjel­let for sene­re utski­ping, først og fremst mil­jø­re­le­van­te mate­ria­ler. Svea Nord skal sten­ges for godt i mars 2020, og da vil gru­ven bli full­sten­dig utilg­jen­ge­lig for all fremt­id.

Pan­ora­ma­bil­der i over­sik­ten

Stør­rel­sen på hele anleg­get er gans­ke utro­lig: den store hoved­tun­nelen, på venst­re side, er over 10 kilo­me­ter lang! Den begyn­ner i Sveagru­va og utgan­gen på nordsi­den er ved Mart­h­ab­reen, hvor det var en vei over breen til Lun­ckef­jel­let-gru­ven. Det var en annen inn-/ut­gang på Hög­an­äs­breen, hvor det fan­tes en vei over breen ned til Kjell­ström­da­len og vide­re til Sveagru­va.

Den delen av gru­ven som ligner på en snø­krystall (på kar­tet i hvert fall) date­res til en tid­lig peri­ode i Svea Nords his­to­rie. Det var nød­ven­dig å ras­kest mulig set­te i gang med kull­pro­duks­jon for å skaf­fe mid­ler til den vide­re drif­ten. Her ble «room-and-pil­lar» meto­den brukt, som gjor­de det mulig å kom­me i gang uten alt­for store for­ber­edel­ser og tatt i betrakt­ning at fløts­mek­ti­ghe­ten lå på opp­til 6 meter var det gode pen­ger å tje­ne her. Den­ne meto­den for­ut­set­ter at en del kull blir igjen i fjel­let i form av man­ge støt­ter for å sta­bi­li­se­re områ­det i hvert fall en stund, så len­ge det er drift. Der­med er meto­den ikke vel­dig øko­no­misk for­di man ikke utnyt­ter hele fore­kom­s­ten. Det ble sene­re gjort når res­ten av gru­ven ble dre­vet med «longwall» meto­den, hvor store mas­ki­ner bry­ter kull over en lang vegg («stros­sa») uten å la mye være igjen.

• Inn­gang Sveagru­va
• Höga­nes­breen
• Båt
• Hoved­tun­nel
• SN H8 Tv1
• SN H8 Tv2
• SN H7-H8
• SN H7 Tv3
• SN H7 Tv4

I alle fall ble aktu­el­le pro­duks­jon­som­rå­der bare holdt sta­bi­le mens det var drift der. Både «snø­krystal­len» (room-and-pil­lar, tid­lig pro­duks­jon) og de store områ­de­ne som sene­re ble dre­vet ut (longwall-meto­de, skra­ver­te områ­der) har for lengst knekt sam­men. Gru­ven som det er teg­net på kar­tet har alt­så aldri eksis­tert på et tids­punkt i det­te omfan­get! Bare dele­ne som var i bruk ble sta­bi­li­sert og res­ten fikk bry­te sam­men.

Prø­ve­ta­king og foto­graf­e­ring (desem­ber 2019)

Inn­gang til hoved­tun­nelen til gru­ven Svea Nord i Sveagru­va.

Der­for var det ikke store områ­der igjen da vi besøk­te gru­ven i desem­ber 2019. «Vi», det var geo­log Mal­te Joch­mann, gruv­e­in­ge­niør Kris­tin Løvø (den som er kjent med Lon­gye­ar­by­ens lokal­his­to­rie vil ha hørt det­te fami­li­en­av­net før), geo­lo­gisk assis­tent Mat­thi­as og jeg (Rolf Stan­ge) som foto­graf.

Prø­ve­ta­king i Svea Nord. Fra venst­re: Rolf Stan­ge, Kris­tin Løvø, Mal­te Joch­mann, Mat­thi­as.

Her vil jeg bru­ke anled­nin­gen til å tak­ke Store Nor­ske Spits­ber­gen Kul­kom­pa­ni og spe­sielt Mal­te Joch­mann for at jeg fikk lov til å være med. Kull­gru­ver er ikke offent­li­ge steder, og hvis man får kom­me seg inn, så har man van­lig­vis ikke lov til å ta elek­t­risk eller elek­tro­nisk uts­tyr som et kame­ra og til­behør med. Alt elek­t­risk må godkjen­nes av gru­ve­elek­tri­keren før det kan tas med i gru­ven. Men i det­te til­fel­let ble alt godkjent for å gjø­re det mulig å ta bil­der inklu­dert de som vises på den­ne siden – den­ne muli­ghe­ten kom­mer aldri igjen! Hoved­for­må­let med det­te besøket var geo­lo­gisk prø­ve­ta­king for forsk­ning. Jeg vil også tak­ke Kris­tin Løvø som gjor­de det mulig for meg å kun­ne ta bil­der også and­re steder litt len­ger bort fra loka­li­te­ten hvor prø­ven ble tatt.

Gal­le­ri Svea Nord (1)

Noen bil­der tatt i desem­ber 2019:

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Inn­gang Sveagru­va

Inn­gang til hoved­tun­nelen til Svea Nord i Sveagru­va.

↑ Til­ba­ke til detal­j­kar­tet

Hög­an­äs­breen

Inn­gang til Svea Nord på Hög­an­äs­breen.

Det var en vei fra Sveagru­va over Hög­an­äs­breen til den­ne gruv­ein­ngan­gen til Svea Nord.

↑ Til­ba­ke til detal­j­kar­tet

Båt

Svea-Nord lig­ger under et bre­dek­ket områ­de og der­for måt­te store meng­d­er av smel­tevann pum­pes ut om som­me­ren. Da kun­ne det være prak­tisk å ha en båt tilg­jen­ge­lig, i til­fel­le det ble tid til en fis­ke­tur i pau­sen 🙂

↑ Til­ba­ke til detal­j­kar­tet

Hoved­tun­nel

Et inn­trykk fra den store, over 10 kilo­me­ter lan­ge hoved­tun­nelen som for­bin­der inn­gan­gen i Sveagru­va med hele Svea-Nord og, på nordsi­den, Mart­h­ab­reen og Lun­ckef­jel­let. Det er nå his­to­rie.

↑ Til­ba­ke til detal­j­kar­tet

SN H8 Tv1

Her blir det litt mer teknisk med nav­ne­ne: SN H8 Tv1 betyr «Svea Nord hovedstol­len 8 tverrs­lag 1». Et tverrs­lag en kort stoll som for­bin­der to hovedstol­ler. Nav­net er til­syn­e­la­ten­de kryp­tisk, men den inn­vie­de vet med en gang hvor man befin­ner seg.

↑ Til­ba­ke til detal­j­kar­tet

SN H8 Tv2

Et bil­de til av hovedstoll 8. I det­te områ­det ble også prø­ven tatt. Fløts­mek­ti­ghe­ten og der­med høy­den til stol­len er i over­kant av 4 meter.

↑ Til­ba­ke til detal­j­kar­tet

SN H7-H8

Her tref­fer hovedstol­le­ne 7 og 8 på hver­and­re i rett vin­kel.

↑ Til­ba­ke til detal­j­kar­tet

SN H7 Tv3

Gam­melt gru­veutstyr i hovedstol­len 7.

↑ Til­ba­ke til detal­j­kar­tet

SN H7 Tv4

↑ Til­ba­ke til detal­j­kar­tet

And­re områ­der av Svea Nord var ikke tilg­jen­ge­lig og det var hel­ler ikke tid til mer. Men til syven­de og sist kan man sik­kert godt si at bil­de­ma­te­ri­al­et som jeg fikk og som blir pre­sen­tert her gir et godt inn­trykk av hvor­dan Sval­bards størs­te kull­gruve så ut. And­re områ­der var jo på ingen måte anner­le­des, kan­skje unn­tatt «snø­krystal­len» (room-and-pil­lar områ­det fra den tid­li­ge pro­duks­jons­fa­sen), men det­te områ­de brøt sam­men for len­ge siden.

Svea Nord gjør et anner­le­des inn­trykk på den besøken­de enn gru­ven i Lun­ckef­jel­let gjor­de, rett og slett for­di fløts­mek­ti­ghe­ten og der­med tun­nel­høy­den var mye stør­re i Svea Nord (4-6 m sam­men­li­gnet med omt­rent 2 m i Lun­ckef­jel­let). Gener­elt er kull­gru­ver ikke idea­le plas­ser for den klaus­tro­fo­bis­ke, men om det trengs så var Svea Nord nok stedet hel­ler enn Lun­ckef­jel­let.

Gal­le­ri Svea Nord (2)

Til slutt et gal­le­ri med bil­der fra et besøk i Svea Nord i April 2017. På den­ne tiden åpnet Store Nor­ske gru­ven for turist­be­søk og selv­føl­ge­lig ville vi ikke gå glipp av anled­nin­gen når den en gang bød seg. Selv om det bare var mulig å ta et liten kame­ra med som gru­ve­sels­ka­pet stil­te til rådi­ghet fikk vi noen bil­der som gir noen gode inn­trykk.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Til side:  → Svea-områ­det  → Sveagru­va (gru­ve­by­en)  → Svea Nord  → Lun­ckef­jel­let  → Kapp Ams­ter­dam

← Til­ba­ke