spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
HomeSval­bard info­si­deDyre­liv → Hvith­val (Belu­ga)

Hvithval (Beluga)

Hvit­val i Hor­sund

Hvitval (Beluga)

Bes­kri­vel­se: Hvith­va­len, som også kal­les for belu­ga, er en mid­dels stor tannhval. Hvith­va­lok­sen kan bli opp til 4,5 m lang og vei­er 1500 kg, mens hun­nen er noe mind­re. På grunn av sin kremhvi­te far­ge kan man ikke ta feil av dem (ung­dy­re­ne er grå). Van­lig­vis opp­trer de i grup­per på 20 eller mer.

Utbredelse/vandringsmønster: Hvith­va­len hører hjem­me rundt Ark­tis. På Sval­bard drar de inn i fjor­de­ne langs kys­ten. De er ikke sted­bund­ne og man kan tref­fe på dem over­alt i kyst­næ­re far­vann. Ant­all hvith­va­ler på Sval­bard er ikke kjent, man ser dem ikke hver dag, men mer eller mind­re regel­mes­sig. De fles­te flok­ke­ne med dyr blir dan­net av okser eller hun­ner med kal­ver, imid­lertid vir­ker det som om bin­din­gen til en bes­temt flokk er flek­si­bel. Det er mye om hvith­va­len som fort­satt ikke er utfor­sket bl.a. også van­drings­møns­te­ret. I det mins­te vir­ker det som om hvith­va­len til­brin­ger den mes­te av tiden om vin­te­ren i far­vann med mye dri­vis. På Sval­bard ser det ut som om det fin­nes en nord­lig og en sør­lig del­po­pu­las­jon.

Bio­lo­gisk: Hvith­va­len kan dykke ned til over 1000 m og anven­der da et slags ekko­lodd for å fin­ne næring og til ori­en­te­ring. Den ernæ­rer seg av en bred palett av dyr på hav­bun­nen: fisk og blekk­sprut, og i bes­tem­te far­vann også og av store meng­der laks avhen­gig av årst­iden.

Parin­gen skjer om våren i april og mai, og fød­se­len er mel­lom mai og august året etter. Hvith­va­len kan bli opp til 40 år gam­mel. De far­ligs­te ende­ne er isbjør­nen og spekkhog­ge­ren.

Annet: De førs­te som drev jakt på hvith­va­len på Sval­bard var pomo­re­ne fra Kvits­jøens kys­ter. Deret­ter drev nord­men­ne­ne jakt på dem fra 1867 til 1962. Et par eks­emp­ler fangst­tal­le­ne (årstal­let i paren­tes) viser utvik­lin­gen: 17 (1867), 285 (1868), 513 (1869), 1348 (1870). Hele okker ble stengt inne i grun­ne buk­ter med nett, for så å slak­te dem med lan­ser, sene­re med gevær og til og med spreng­stoff, for å ta spekk og hud. Res­ten lot jege­re lig­ge igjen. I dag er hvith­va­len fre­det på Sval­bard, men blir fort­satt jak­tet på and­re steder (Cana­da, Grøn­land). Det vir­ker som om bestan­den på Sval­bard øker.

Til­ba­ke

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 19.02.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php