Operafjellet: Bassen

Ope­raf­jel­let lig­ger på nordsi­den av Advent­da­len, øst for Lon­gye­ar­by­en. Top­pen et et pla­tå som strek­ker seg over 2 kilo­me­ter fra nord­vest til sørøst. Pla­tået lig­ger på en høy­de rundt 900 meter.

Ope­raf­jel­let ble berømt på en vel­dig tra­gisk måte da et rus­sisk fly styr­tet der den 29. august 1996. Beset­nin­gen had­de mis­tet ori­en­te­rin­gen under dår­li­ge vær­for­hold på vei inn mot Sval­bard luft­havn Lon­gyear og fly­et kol­l­i­der­te i den brat­te fjells­i­den på øst­siden, over Kos­lå­da­len. Alle 141 men­nes­ker ombord døde momen­tant: beset­nin­gen, gru­ve­ar­bei­de­re og and­re ansat­te i det rus­sis­ke gru­ve­sels­ka­pet Trust Ark­ti­ku­gol samt deres fami­li­e­med­lem­mer som skul­le til Barents­burg og Pyra­mi­den. Det fin­nes et lite min­nes­ted ved foten av Ope­raf­jel­let, ved inn­gan­gen til Kos­lå­da­len.

Som enhver god ope­ra har Ope­raf­jel­let fle­re avde­lin­ger: de for­skjel­li­ge top­pene heter Teno­ren, Diri­gen­ten, Alten og Bas­sen.

Ope­raf­jel­let pan­ora­ma 1: øvre Ugle­da­len

Jeg tok dis­se bil­de­ne under en tur i mai 2019. Ideen var å klat­re Bas­sen, det størs­te og høy­es­te pla­tået på Ope­raf­jel­let, fra nordsi­den, så vi fulg­te Ugle­da­len oppo­ver. Her er det brat­te fjells­i­der på alle kan­ter, så man bør abso­lutt være obs på ras­fa­ren! Du kan se Lon­gye­ar­by­en fra øvre Ugle­da­len mens du er i vel­dig vak­re omgi­vel­ser, og du er mest sann­syn­lig helt ale­ne.

Ope­raf­jel­let pan­ora­ma 2: mel­lom Alten og Bas­sen

Men det var en dår­lig rute vi had­de valgt. Ryg­gen mel­lom Alten og Bas­sen, som vi had­de tenkt å bru­ke, er så bratt at vi vur­der­te faren av en ukon­trol­lert fly­ving nedo­ver mot dalen som alt­for høy. Og jeg må inn­røm­me at jeg var ikke langt fra å ta kvel­den – Bas­sen vil da nok stå på sam­me plass sene­re også! – men Kris­ti­na var fort­satt fullt moti­vert så det var bare å prø­ve en annen vei uan­sett tid på dagen (eller, fak­tisk, nat­ten).

Den­ne gan­gen gikk vi opp på ves­t­siden av Bas­sen, på ryg­gen mel­lom Teno­ren og Bas­sen. Også den­ne ryg­gen er gans­ke bratt, men her kan man fint gå opp (det vil selv­føl­ge­lig varie­re litt, avhen­gig av snø­for­hol­de­ne, vær og hvor fjell­vant du er).

På turen oppo­ver er vi rett ved siden av det berøm­te sjam­pa­gne­glas­set: Et snø­felt som man kan se godt fra Lon­gye­ar­by­en. For­men på fjel­let ligner på – over­ras­kel­se! – et sjam­pa­gne­glass, i hvert fall så snart snøen rundt omkring den er bor­te. Hvert år utly­ser Sval­bard­pos­ten en liten kon­kurran­se hvor man skal gjet­te når stet­ten går. Det er den smal­es­te delen av snø­fel­tet som for­bin­det kal­ken med foten, og som van­lig plei­er stet­ten å gå mot slut­ten av juli.

Sjam­pa­gne­glas­set på Ope­raf­jel­let (mid­ten av juli), sett fra Lon­gye­ar­by­en.

Flin­ke ski­folk tar turen opp- og nedo­ver i eller ved siden av sjam­pa­gne­glas­set på ski, og da blir ned­tu­ren gans­ke rask! Men det­te even­ty­ret tak­ket vi nei til.

Ope­raf­jel­let pan­ora­ma 3: Bas­sen – iska­lot­ten

På top­pen av Bas­sen, den høy­es­te delen av Ope­raf­jel­let, befin­ner det seg en liten iska­lott eller patåb­re (må ikke for­veks­les med Pla­tå­b­reen på Nor­dens­ki­öld­fjel­let). Den­ne pla­tå­b­reen har en klas­sisk form som min­ner på et time­glass. Spe­sielt om vin­te­ren, mens hele pla­tået er snø­dekt, er den­ne lil­le breen ikke net­to­pp påfal­len­de. Det er her Ope­raf­jel­let har den størs­te høy­den med 960 meter. Utsik­ten? Abso­lutt fan­tas­tisk!

Ope­raf­jel­let pan­ora­ma 4: Bas­sen – utsik­ten over Advent­da­len

Selv om turen er aller­e­de blitt gans­ke lang bør du ikke gå glipp av utsik­ten fra sørøst­siden av Bas­sen. Her ser du over hele Advent­da­len og store deler av det sen­tra­le Nor­dens­ki­öld Lan­det, og det er en vel­dig vak­ker beløn­ning for den­ne flot­te men gans­ke lan­ge turen!

← Til­ba­ke